Phoenix Force er en romanserie med tilknytning til bøkene om Mack Bolan. I Norge kom det ut en håndfull bøker fra serien rundt 1990, da under tittelen «Commando 5», og jeg var en av de ivrige leserne da. Ja, jeg vil faktisk si at disse bøkene har betydd ganske mye for meg som lesende menneske. Det er lenge jeg har lest noe fra denne serien nå, så da jeg her om dagen kom over et digitalisert eksemplar av bok 10, Korean Killground fra 1984, tenkte jeg at det sannelig skulle være moro å lese en bok om denne antiterror-gruppen igjen. Som tenkt, så gjort. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter.
Korean Killground er en effektivt fortalt actionroman med handling lagt til Korea, både nord og sør for den 38. breddegrad. Boken, som ble utgitt bare måneder etter at et fly fra Korean Air Lines ble skutt ned av Sovjetunionen, handler om et oppdrag der de fem spesialsoldatene i Phoenix Force forsøker å forhindre et nytt krigsutbrudd på Koreahalvøya. Gruppen består av fem spesialsoldater under amerikansk kommando. De er ikke selv amerikanere, men kommer alle fra det vi kan kalle «det amerikanske imperiet». Et godt premiss for en romanserie som ofte er innom den kalde krigens hot spots. Bøkene er ikke overdrevent politiske i selve prosaen, men det er aldri noen tvil om hvor heltene står i sin samtids store internasjonale strid. Som vanlig i disse bøkene innebærer oppdraget stort mannefall. Flere hundre blir drept av våre helter i løpet av bokens ca. 180 sider, og bare én av heltene blir såret. Dette er kapable herrer!
Forfatteren bruker en slags allvitende forteller. Det aller meste blir skildret utenfra, men fra tid til annen sveiper fortellerstemmen innom enkelte av figurenes tanke- og følelsesliv. Særlig gjelder dette gruppens leder Yakov Katzenelenebogen, tidligere Mossad-agent og taktisk ekspert. Men det er lite psykologi i denne romanen, for det meste handler om action, våpen og, etter hvert som handlingen strider frem, et mysterium som må løses. Hvis jeg skal trekke frem to høydepunkter, må det bli den massive slagscenen i kapittel 11, og den avsluttende shootouten. Et av varemerkene til Phoenix Force-serien er voldsskildringene. Det er nok av beskrivelser av innvoller, blod og hjernemasse i denne boken. Også midt i de mest hektiske scenene tar fortellerstemmen seg tid til å skildre dødsøyeblikk og lemlestelser med imponerende detaljrikdom. Den mer langsomme volden finner også sin plass, for eksempel i den gruvekkende torturscenen midtveis i boken.
Nesten alle figurene er mannlige. Unntakene er en ansiktsløs kvinnestemme som over det nordkoreanske høytaleranlegget ved den demilitariserte sonen forsøker å lokke fiendens soldater over grensen for å oppleve de nordkoreanske kvinnenes seksuelle ekspertise, og en sørkoreansk kvinnelig politibetjent ikledd en trang jakke som fremhever brystene (bare noen centimeter unna fjeset til David McCarter, britisk SAS-veteran), som hjelper Phoenix Force med retningen ute på landeveien. Formodentlig skal disse flyktige kvinneskikkelsene illustrere den vellykkede soldats evne til å undertrykke seksuelle behov.
Omgivelsene eventyret utspiller seg i, er varierte og tildels spektakulære. Skurker tas av dage på landsbygda, i skogen, i flere byer, ja, til og med under jorden. Det er sånt som hever underholdningsverdien på en actionroman som ikke har det mest originale handlingsforløpet. Som tidsdokument fra den kalde krigens siste tiår er boken interessant. Ikke bare var dette en periode med mange internasjonale konfliktlinjer som egnet seg som utgangspunkt for actionfortellinger, det var også en tid da det fortsatt fantes et marked for lett underholdningslitteratur for menn. Det markedet for dødt å regne i dag. Menn leser som kjent ikke fiksjon for adspredelsens skyld lenger. Dessverre.
Om De skulle komme over et eksemplar av Phoenix Force/Commando 5, anmodes De herved om å vurdere en gjennomlesning.
På omslaget er Phoenix Force-bøkene kreditert «Gar Wilson», men i virkeligheten er de skrevet av en rekke forfattere. Internettet forteller meg at Thomas Ramirez er forfatteren bak «Korean Killground».
Kommentarer
Legg inn en kommentar