Gå til hovedinnhold

Violence is the way of the world

 


Violence is the way of the world because competition is the way of life-perpetuation. Without violence there can be no competition, and without competition there can be no life. Something dies for every instant that something else lives.


The Executioner: War Against the Mafia

Don Pendleton


Det følgende er en vurdering av «War Against the Mafia», den første boken i herreromanserien om borgerverneren Mack Bolan, alias The Executioner. Boken ble utgitt i 1969 og er skrevet av Don Pendleton, som også skrev de første noen og tredve bøkene i serien. Totalt finnes det over 600 bøker om denne romanhelten. Selv om jeg i ungdommen gjorde meg kjent med Mack Bolans univers gjennom spinoff-serien Comando 5 (eller Phoenix Force på originalspråket), som utkom med en håndfull bøker på norsk rundt 1990, er dette mitt første møte med The Executioner selv. Denne omtalen inneholder spoilere, så hvis De har planer om å lese boken og er usikker på om helten klarer å oppnå målet sitt, anmodes De herved om å la være å lese videre. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter.


Mack Bolan er sersjant i det amerikanske forsvaret og skarpskytter med lang erfaring fra Vietnamkrigen. En dag får han permisjon for å reise hjem for å ordne med begravelsen til familien sin. Drevet til galskap av mafiaens lånehaier har faren drept sin kone, sin datter og til sist seg selv.  Dermed bestemmer Mack Bolan seg for å vie livet sitt til krig mot mafiaen. Og det er denne krigen boken handler om. Først skyter han lånehaiene, så prøver han å infiltrere mafiaens prostitusjonsnettverk, og så starter krigen for alvor. Vår mann har våpenekspertise av en annen verden, og har dessuten taktiske og strategiske ferdigheter som gjør det til en relativt enkel affære å utradere mafiaen i hjembyen Pittsfield. Litt over halvveis i boken opplever han et kortvarig tilbakeslag, men han kommer raskt og sterkt tilbake i en forrykende shootout.


Mack Bolan har et svært begrenset følelsesregister. Hans reaksjon på familens blodige bortgang er besluttsomhet snarere enn sorg, men helt umenneskelig er han ikke, for familietragedien har ikke svekket hans libido. To horer og en jomfru nedlegges i løpet av boken. Han får seg til og med en slags kjæreste.


Bortsett fra det temmelig forutsigbare plottet og de flate karakterene er boken engasjerende skrevet. Pendleton veksler mellom personal synsvinkel og en refererende autoral fortellerform som tidvis kombineres med rapporter og dagboksnotater. Variasjonen fungerer bra. Ellers er prosaen godt tilpasset lesere som ønsker lett underholdning med med figurer som løper frem og tilbake med våpen og eksplosiver.  Voldsscenene er tildels eksplisitte, slik de gjerne er i slike bøker. Sexscenene hører jo også med i denne genren, men personlig kan jeg godt være foruten. De blir ganske enkelt litt for lange. Mot slutten får vi også en kjærkommen overraskelse. Pendleton forsøker å underbygge Mack Bolans kamp mot mafiaen med en slags krigsfilosofisk metafysikk, men denne er er banal og mangler poetisk kraft. Men noen fengende partier om voldens plass i den menneskelige tilværelse finnes da.


Som høyrevridd voldsfantasi i litterær form sitter «War Against the Mafia» som en kule, men den utfordrer ingen genrekonvensjoner og gjør lite for å elevere leserens forståelse av samfunnet og den menneskelige psyke. Boken er effektivt fortalt, har mye action og høy bodycount. Det finnes mye langt verre lektyre for menn enn denne innledende romanen om Mack Bolan. Kanskje jeg leser mer av denne serien, kanskje ikke. Tiden vil gi svar.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...