Gå til hovedinnhold

«Spisestuggu» vekker oppsikt

 


Würmstuggus populære matspalte «Spisestuggu» vekker sterke følelser blant leserne. Det er ingen tvil om at spalten har vist seg å ha en sterk penetrativ kraft i de kulinarisk bevisste kjøkkenmiljøene rundt om i landet. På godt og vondt, må vi vel tilføye med et avdempet sukk.


Den siste tiden har vi nemlig mottatt en mengde brev der avsenderne prøver å irettesete oss med hensyn både ingrediensene og fremgangsmåtene vi anbefaler. Nå senest var det de to måtene å tilberede «ramen» på som vakte mest engsjement. Noen mente at «den enkle metoden», altså å helle kokt vann over ingrediensene, «kun benyttes av noksagter av lavere byrd», og derfor diskvalifiserer bruken av navnet «ramen» på det ferdige produktet. Andre igjen hevdet hårdnakket at den motsatte metoden, som altså innebærer å helle ingrediensene i det kokende vannet, er en utdatert metode som de teknologisk fremskredne japanerne sluttet med for flere tiår siden. Etter hva vi forstår innebærer denne kritikken et spark til det kontinentale østasiatiske kjøkken, der vannkokeren fortsatt ikke er like utbredt. Mange japanere anser visstnok denne kjøkkentradisjonen som primitiv og teknologisk utdatert. Vi er kjent med begge disse synspunktene fra før og valgte derfor å inkludere begge. Vi tar altså ikke selvkritikk.


Vi har også mottatt kritikk for vår oppskrift på retten «brødskive med ost». Særlig vår insistering på at selve brødskiven skal være usynlig og helt dekket av ost hvis den beskues rett ovenfra i rett vinkel, har provosert mange. «Kan dette forsvares med tanke på dagens ostepris?» spør en innsender. En annen sier at vi «nedvurderer brødets verdi, både som smaksopplevelse og ernæringskilde» når vi setter opp dette idealet. Vi avviser begge innvendingene. Det er ikke bare osten som er blitt dyrere den siste tiden. Brød har også steget betraktelig i pris. Og brødets plass i retten er like viktig selv om osten dekker brødet. Vi har ikke sagt noe om osteskivenes tykkelse. En brødskive som er helt dekket av løvtynne osteskiver inneholder ikke mer ost enn en som har en tykk osteskive på midten.


Artiklene våre om de italienske rettene «spaghetti med tomatsaus» og «pizza» har stort sett fått god tilbakemelding. Det er ingen tvil om at det oplyste Borgerskab setter pris på mat fra middelhavslandene. Men vi har merket en påtagelig mengde lesere har etterlyst oppskriften på den tradisjonsrike Lørenskog-pizzaen. Det er ikke umulig at vi vil vie en fremtidig «Spisestuggu» til denne populære retten. Vi vil jo tekkes våre lesere.


Har De ris eller ros til «Spisestuggu», eller en annen av våre faste spalter, for den saks skyld, er det bare å sende et brev eller postkort. Adressen finner De i telefonkatalogen. 


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...