Gå til hovedinnhold

«Spisestuggu» vekker oppsikt

 


Würmstuggus populære matspalte «Spisestuggu» vekker sterke følelser blant leserne. Det er ingen tvil om at spalten har vist seg å ha en sterk penetrativ kraft i de kulinarisk bevisste kjøkkenmiljøene rundt om i landet. På godt og vondt, må vi vel tilføye med et avdempet sukk.


Den siste tiden har vi nemlig mottatt en mengde brev der avsenderne prøver å irettesete oss med hensyn både ingrediensene og fremgangsmåtene vi anbefaler. Nå senest var det de to måtene å tilberede «ramen» på som vakte mest engsjement. Noen mente at «den enkle metoden», altså å helle kokt vann over ingrediensene, «kun benyttes av noksagter av lavere byrd», og derfor diskvalifiserer bruken av navnet «ramen» på det ferdige produktet. Andre igjen hevdet hårdnakket at den motsatte metoden, som altså innebærer å helle ingrediensene i det kokende vannet, er en utdatert metode som de teknologisk fremskredne japanerne sluttet med for flere tiår siden. Etter hva vi forstår innebærer denne kritikken et spark til det kontinentale østasiatiske kjøkken, der vannkokeren fortsatt ikke er like utbredt. Mange japanere anser visstnok denne kjøkkentradisjonen som primitiv og teknologisk utdatert. Vi er kjent med begge disse synspunktene fra før og valgte derfor å inkludere begge. Vi tar altså ikke selvkritikk.


Vi har også mottatt kritikk for vår oppskrift på retten «brødskive med ost». Særlig vår insistering på at selve brødskiven skal være usynlig og helt dekket av ost hvis den beskues rett ovenfra i rett vinkel, har provosert mange. «Kan dette forsvares med tanke på dagens ostepris?» spør en innsender. En annen sier at vi «nedvurderer brødets verdi, både som smaksopplevelse og ernæringskilde» når vi setter opp dette idealet. Vi avviser begge innvendingene. Det er ikke bare osten som er blitt dyrere den siste tiden. Brød har også steget betraktelig i pris. Og brødets plass i retten er like viktig selv om osten dekker brødet. Vi har ikke sagt noe om osteskivenes tykkelse. En brødskive som er helt dekket av løvtynne osteskiver inneholder ikke mer ost enn en som har en tykk osteskive på midten.


Artiklene våre om de italienske rettene «spaghetti med tomatsaus» og «pizza» har stort sett fått god tilbakemelding. Det er ingen tvil om at det oplyste Borgerskab setter pris på mat fra middelhavslandene. Men vi har merket en påtagelig mengde lesere har etterlyst oppskriften på den tradisjonsrike Lørenskog-pizzaen. Det er ikke umulig at vi vil vie en fremtidig «Spisestuggu» til denne populære retten. Vi vil jo tekkes våre lesere.


Har De ris eller ros til «Spisestuggu», eller en annen av våre faste spalter, for den saks skyld, er det bare å sende et brev eller postkort. Adressen finner De i telefonkatalogen. 


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da