Gå til hovedinnhold

Spisestuggu: Pizza



Italias mattradisjoner er viden kjent og beundret i nær sagt hele verden. Folkelynne, klima, geografi og ikke minst historiske forhold har gjennom århundrene skapt en kultur for mat som krever de beste råvarene, og det er en ressurs Italia er rik på. Men først og fremst er det den omhyggelige bearbeidingen av råvarene som fremtryller de vidunderlige smakene vi forbinder med det italienske kjøkkenet. Jeg tror ikke jeg kjenner en eneste person som ikke setter pris på en god porsjon pasta, enten det er snakk om macaroni, spaghetti eller den populære retten lasagne. Og hva er vel vår egen risgrøt mot italienernes risotto


Men en rett troner over alt annet som kommer fra det italienske kjøkken. Jeg snakker selvfølgelig om den syditalienske spesialiteten pizza. Pizzaen kan beskrives som den perfekte kombinasjonen av hvete, Europas viktigste næringskilde gjennom tusenvis av år, tomat, den mest smakfulle av Den nye verdens vekster og ost laget av den hviteste bøffelmelk. Dandér med litt basilikum, og du har en rett som ikke bare er visuelt tiltalende, men også så velsmakende at et ikke ubetydelig antall mennesker gladelig innrømmer at de ikke kan spise noe bedre. 


Men hvordan tilberedes egentlig denne korn- og tomatbaserte harmonien av smak, lukt og farver? Les videre, og du vil snart kunne tilberede pizza like godt som en italiener! 




Du trenger:


En pizza

Litt hvitost

Ketchup eller krydder om ønskelig


Fremgangsmåte:

Skru på stekeovnen. Pizzaen skal stekes på ca. 200 grader, men det kan være lurt å kickstarte komfyren ved å sette den på full guffe noen minutter først. Da vil den nå riktig steketemperatur på kortere tid. Finn frem en stekeplate, og legg på et flak bakepapir. Ta pizzaen ut av emballasjen, og plasser den oppå bakepapiret. Ta på litt ekstra ost. Noen liker mye ost, mens andre liker mindre. Du bestemmer mengde selv. Når komfyren er tilstrekkelig varm, setter du platen med pizzaen inn på midtre rille. La pizzaen steke i om lag ti minutter.


Når pizzaen er ferdigstekt, kan den skjæres opp i stykker av passende størrelse. Dette er den ideelle måten å servere den til flere personer. Pizzaen kan også spises av én person. Da kan det være like greit å servere den på en vanlig tallerken og legge ved kniv og gaffel. Noen synes pizzaen blir bedre med litt ketsjup, mens andre sverge til krydder, for eksempel oregano eller chili. Noen liker til og med grillkrydder. Her er det bare fantasien som setter grenser.


Nå er det bare å nyte maten. Det skulle ikke forundre meg om det sprer seg sydlandske vibrasjoner rundt middagsbordet. Pizza får gjerne tungen på gli. Det er lett å bli sittende og skravle høylytt og gestikulere som temperamentsfulle italienere når det er pizza på bordet.


Buon appetito!


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib