Gå til hovedinnhold

Om selvmordet

 


Det har seg altså slik at jeg leste Tine Jarmila Sirs diktsamling Om igår, 30. oktober 2022, tre år etter at den ble utgitt på Flamme Forlag, og at jeg, ettersom boken fremdeles står meg ganske friskt i minnet, mener jeg har noe, om enn ikke nødvendigvis noe signifikant, å si om boken. Boken handler om selvmord, et tema jeg ikke bare synes er ubehagelig å lese om, men som jeg synes det er enda mer ubehagelig å uttale meg om. Det har blant annet å gjøre med at selv om flere i min omgangskrets har valgt å avslutte livet, har det heldigvis aldri skjedd med mine aller nærmeste. Og denne boken handler om selvmord i nærmeste familie. 


Det lyriske jeget - som jeg formoder er identisk med forfatteren selv - har mistet sin mann, og alle diktene kretser rundt dette temaet. Hva gjør man etter selvmordet, hvordan tenker man, og hva slags følelser blir man nødt til å kjenne på etter en slik tragisk hendelse? Sir er ikke ute etter å si noe universelt om temaet, men velger heller å være personlig. Det er altså ikke noe «man» det handler om, men et høyst subjektivt «jeg». Et «jeg» som blir stående som etterlatt i en radikalt endret hverdag med de tanker, følelser og utfordringer det innebærer. 


Sir har en prosapreget stil som føles direkte og klargjør heller enn å tåkelegge. Rent formelt har tekstene en fin enhetlighet. De aller fleste begynner med et «om», men ikke «om» som i «hvis» (som forøvrig er navnet på forfatterens første diktsamling, og hvis du lurte, ja, Kipling er nevnt i et av diktene), men «om» som i «Om kjøkkenet sier Gary Snyder at livet lever der / og det fortsetter å leve / og det er vel sant / på sitt vis». I diktene går dikter-jeget i dialog med avdøde og trekker frem episoder og samtaler som belyser ulike sider ved det å leve sammen. Det direkte, usentimentale språket gir en autentisitet til tematikken og skaper mentale bilder som av og til treffer hardt. Kanskje aller hardest i diktet der forfatteren «siterer» seg selv: «Om hvordan et skudd i hodet ser ut / skriver Tine-Jarmila Sir / at det er to hull / ett i veggen hvor kula har stoppa / og ett i alt det andre».


Det var egentlig det hadde å si om denne boken. Les den gjerne selv.


Tine-Jarmila Sir

Om

Flamme Forlag, 2019


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer og levde et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne dan

Frå Würmstuggus postkasse: Bør eg forlate Twitter?

  Me har fått eit brev frå ein lesar som stillar nokre viktige spørsmål. Nynorsken var skrekkeleg, så me har tatt tillate oss å rette opp dei verste feila med omsyn til grammatikk og ortografi. Kjære Würmstuggu Eg står i eit frykteleg dilemma. Og eg trur ikkje eg er den einaste som tenkjer på dette. Kan eg med god samvit halde fram med å bruke den populære mikrobloggtenesta Twitter no som ho har blitt kjøpt opp av Elon Musk? Og kva skal eg gjere med bilen min?  Etter at Musk byrja å kome med trugsmål om å kjøpe opp Twitter i våres, og la fram sine ambisjonar om å slutte å røkte innhaldet der, har det gått meir og meir opp for meg at han er ein fascist som under dekke av  «ytringsfridom», kva no der inneber i vår tid, og «meiningsutvekskling», har som føremål å skape splid og hat blant menneska og leggje til rette for auka rovdyrskapitalisme i verda. Farlege stemmer skal ikkje lenger utestengast, og det skal etter kva eg forstår, ikkje lenger vere grenser for kva ein kan skrive der. Ja,