Gå til hovedinnhold

Om selvmordet

 


Det har seg altså slik at jeg leste Tine Jarmila Sirs diktsamling Om igår, 30. oktober 2022, tre år etter at den ble utgitt på Flamme Forlag, og at jeg, ettersom boken fremdeles står meg ganske friskt i minnet, mener jeg har noe, om enn ikke nødvendigvis noe signifikant, å si om boken. Boken handler om selvmord, et tema jeg ikke bare synes er ubehagelig å lese om, men som jeg synes det er enda mer ubehagelig å uttale meg om. Det har blant annet å gjøre med at selv om flere i min omgangskrets har valgt å avslutte livet, har det heldigvis aldri skjedd med mine aller nærmeste. Og denne boken handler om selvmord i nærmeste familie. 


Det lyriske jeget - som jeg formoder er identisk med forfatteren selv - har mistet sin mann, og alle diktene kretser rundt dette temaet. Hva gjør man etter selvmordet, hvordan tenker man, og hva slags følelser blir man nødt til å kjenne på etter en slik tragisk hendelse? Sir er ikke ute etter å si noe universelt om temaet, men velger heller å være personlig. Det er altså ikke noe «man» det handler om, men et høyst subjektivt «jeg». Et «jeg» som blir stående som etterlatt i en radikalt endret hverdag med de tanker, følelser og utfordringer det innebærer. 


Sir har en prosapreget stil som føles direkte og klargjør heller enn å tåkelegge. Rent formelt har tekstene en fin enhetlighet. De aller fleste begynner med et «om», men ikke «om» som i «hvis» (som forøvrig er navnet på forfatterens første diktsamling, og hvis du lurte, ja, Kipling er nevnt i et av diktene), men «om» som i «Om kjøkkenet sier Gary Snyder at livet lever der / og det fortsetter å leve / og det er vel sant / på sitt vis». I diktene går dikter-jeget i dialog med avdøde og trekker frem episoder og samtaler som belyser ulike sider ved det å leve sammen. Det direkte, usentimentale språket gir en autentisitet til tematikken og skaper mentale bilder som av og til treffer hardt. Kanskje aller hardest i diktet der forfatteren «siterer» seg selv: «Om hvordan et skudd i hodet ser ut / skriver Tine-Jarmila Sir / at det er to hull / ett i veggen hvor kula har stoppa / og ett i alt det andre».


Det var egentlig det hadde å si om denne boken. Les den gjerne selv.


Tine-Jarmila Sir

Om

Flamme Forlag, 2019


Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ
Legg inn en kommentar
Les mer

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken
Legg inn en kommentar
Les mer

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H
Legg inn en kommentar
Les mer