Gå til hovedinnhold

Om selvmordet

 


Det har seg altså slik at jeg leste Tine Jarmila Sirs diktsamling Om igår, 30. oktober 2022, tre år etter at den ble utgitt på Flamme Forlag, og at jeg, ettersom boken fremdeles står meg ganske friskt i minnet, mener jeg har noe, om enn ikke nødvendigvis noe signifikant, å si om boken. Boken handler om selvmord, et tema jeg ikke bare synes er ubehagelig å lese om, men som jeg synes det er enda mer ubehagelig å uttale meg om. Det har blant annet å gjøre med at selv om flere i min omgangskrets har valgt å avslutte livet, har det heldigvis aldri skjedd med mine aller nærmeste. Og denne boken handler om selvmord i nærmeste familie. 


Det lyriske jeget - som jeg formoder er identisk med forfatteren selv - har mistet sin mann, og alle diktene kretser rundt dette temaet. Hva gjør man etter selvmordet, hvordan tenker man, og hva slags følelser blir man nødt til å kjenne på etter en slik tragisk hendelse? Sir er ikke ute etter å si noe universelt om temaet, men velger heller å være personlig. Det er altså ikke noe «man» det handler om, men et høyst subjektivt «jeg». Et «jeg» som blir stående som etterlatt i en radikalt endret hverdag med de tanker, følelser og utfordringer det innebærer. 


Sir har en prosapreget stil som føles direkte og klargjør heller enn å tåkelegge. Rent formelt har tekstene en fin enhetlighet. De aller fleste begynner med et «om», men ikke «om» som i «hvis» (som forøvrig er navnet på forfatterens første diktsamling, og hvis du lurte, ja, Kipling er nevnt i et av diktene), men «om» som i «Om kjøkkenet sier Gary Snyder at livet lever der / og det fortsetter å leve / og det er vel sant / på sitt vis». I diktene går dikter-jeget i dialog med avdøde og trekker frem episoder og samtaler som belyser ulike sider ved det å leve sammen. Det direkte, usentimentale språket gir en autentisitet til tematikken og skaper mentale bilder som av og til treffer hardt. Kanskje aller hardest i diktet der forfatteren «siterer» seg selv: «Om hvordan et skudd i hodet ser ut / skriver Tine-Jarmila Sir / at det er to hull / ett i veggen hvor kula har stoppa / og ett i alt det andre».


Det var egentlig det hadde å si om denne boken. Les den gjerne selv.


Tine-Jarmila Sir

Om

Flamme Forlag, 2019


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da

Et rop om hjelp fra Norges mest sårbare minoritet

  Adolf Hitlers globus. Vi har mottatt et tankevekkende leserbrev fra tre representanter for en av Norges mest sårbare minoriteter. Vi publiserer brevet i sin helhet. Vår første innskytelse etter å ha lest brevet, var å oppfordre til debatt, men ved nærmere ettertanke tror vi det er mer bedre å fraråde debatt av hensyn til innsenderne og den sårbare gruppen de representerer. Derfor skrur vi også av kommentarfeltet på dette innlegget. Kjære Würmstuggu Vi tilhører Norges mest sårbare minoritet.  Dette er vårt rop om hjelp.  Hver dag opplever vi hets og latterliggjøring. Hver dag kjenner vi på omkostningene av leve i utakt med majoritetssamfunnet. Hele kulturen er fiendtlig innstilt mot oss og vår eksistens. Vi anklages for å spre løgner. For å hjernevaske barn. For å være en ideologisk aktivistbevegelse som søker å undergrave sannheten, ja all rasjonalitet overhodet. Bare fordi den sannheten vi ser, ikke korresponderer med majoritetens narrativ. Vi merker det hver dag. Hvordan språ

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n