Gå til hovedinnhold

Bokomtale: Figurer

 


Janne-Camilla Lyster

Figurer

Tiden, 2021


Würmstuggu er et av få steder på den norskspråklige delen av internettet som tilbyr anmeldelser av ny, norsk lyrikk uten betalingsmur. Herunder følger en omtale av Janne-Camillas Lysters siste diktsamling Figurer. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter.


Diktsamlingen Figurer består av 63 dikt som ifølge omslaget «er fylt av bemerkelsesverdige hendelser og bilder [som] refererer til noe som er i ferd med å viskes ut, eller som ennå ikke har blitt synlig». Omslagsteksten utdyper Lysters poetiske prosjekt ytterligere uten at vi skal gå nærmere inn på det her, men uansett hvordan man pakker det inn, synes hovedpoenget å være at diktene mangler substans. For man skal lete lenge etter mening i disse tekstene. 


Av de 63 diktene er 26 på én linje, mens ytterligere fire er like korte, men brutt opp med linjeskift. Innholdet er vanskelig å få fatt på. Selv om det er i lyrikkens natur å dvele ved det indirekte, det uutsigelige, det som ligger mellom ordene, synes denne samlingen å være innholdsløs, eller i det minste et mislykket forsøk på å språkliggjøre en flyktig fornemmelse gjennom tilsynelatende vilkårlige ord. Lyster presenterer typisk et bilde og kontrasterer det med et annet uten at dette tilfører diktet noe utover å skape en illusjon av mening. Det blir en slags fetisjisering av teksten som tekst, en dyrking av overflate løsrevet fra innhold - forøvrig ikke noe nytt i moderne lyrikk - kanskje et interessant eksperiment for forfatteren, men hvor givende er det nå egentlig å lese tekster som i grunnen ikke refererer til noe spesifikt utenfor teksten? Selv foretrekker jeg språk som kommuniserer, som har noe å formidle, men så er jeg kanskje ikke i målgruppen? 


Normalt beskrives objekter, natur og hendelser. Kun i et fåtall av diktene møter vi et eksplisitt lyrisk jeg. Om jeg-et er det samme gjennom hele  samlingen, eller om det er flere lyriske subjekter, er uklart, men jeg heller mot at det er en viss kontinuitet, for lyd - særlig musikk - og kroppsbevissthet synes å være et slags gjennomgangstema i akkurat disse diktene. 


Ellers benytter Lyster seg i større grad enn andre norske samtidslyrikere seg av skilletegn som punktum og komma. Men hun er likevel ikke så veldig avstikkende formalt sett, for i et flertall av diktene velger hun å avstå fra å bruke stor forbokstav. Slik signaliserer hun at dette er lyrikk, ikke prosa, og dermed at det tilsynelatende fraværet av substans er tilsiktet og egentlig en form for avansert dybde som leseren ikke bør forvente å få innsikt i.


Bokens forside og bakside prydes av kruseduller tegnet av forfatteren selv. Bokdesignet er helt ok, om enn noe kjedelig, og fonten som er brukt, er både leselig og estetisk tiltalende. Boken har en utsalgspris på 349 kroner. For den prisen får man kjøpt nesten ni kg spaghetti - eller to sixpacker med øl.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da

Et rop om hjelp fra Norges mest sårbare minoritet

  Adolf Hitlers globus. Vi har mottatt et tankevekkende leserbrev fra tre representanter for en av Norges mest sårbare minoriteter. Vi publiserer brevet i sin helhet. Vår første innskytelse etter å ha lest brevet, var å oppfordre til debatt, men ved nærmere ettertanke tror vi det er mer bedre å fraråde debatt av hensyn til innsenderne og den sårbare gruppen de representerer. Derfor skrur vi også av kommentarfeltet på dette innlegget. Kjære Würmstuggu Vi tilhører Norges mest sårbare minoritet.  Dette er vårt rop om hjelp.  Hver dag opplever vi hets og latterliggjøring. Hver dag kjenner vi på omkostningene av leve i utakt med majoritetssamfunnet. Hele kulturen er fiendtlig innstilt mot oss og vår eksistens. Vi anklages for å spre løgner. For å hjernevaske barn. For å være en ideologisk aktivistbevegelse som søker å undergrave sannheten, ja all rasjonalitet overhodet. Bare fordi den sannheten vi ser, ikke korresponderer med majoritetens narrativ. Vi merker det hver dag. Hvordan språ

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n