Det får du ikke noe svar på her, for denne bloggen skyr alle temaer som kan oppfattes som kontroversielle, selv av de mest marginale, ytterliggående minoriteter med de mest aparte meninger. Denne teksten handler nemlig om litteratur.
På min tur innom det kommunale biblioteket idag plukket jeg med meg et par bokutgivelser innen genren «lyrikk». Hva som fikk meg til å velge nettopp disse bøkene, er ikke godt å si. Av og til lar jeg omstendighetene diktere mine handlinger uten å grunne noe videre over dem. Hvis du lurer på hva jeg nå etter å ha lest dem synes om disse diktsamlingene, vil du få et svar, om enn ikke nødvendigvis et tilfredsstillende et, om du leser videre i denne teksten.
Den første av disse to bøkene jeg leste, har tittelen Overlys Underlys og er ført i pennen av en for meg ukjent herre (formoder jeg, skjønt i vår tid kan man aldri være sikker) ved navn Jan Ove Ulstein, som skriver korte dikt i den statssubsidierte målformen «nynorsk». Han skriver såkalte frie vers, altså tekster uten metrikk og enderim, men selv om tekstene mangler formal strenghet skaper han en overfladisk strenghet ved å gi dem en uniform visuell utforming. Det er også en viss strenget i motivkretsen i diktene, som er delt inn i fem avdelinger, der hver enkelt sirkler rundt sitt eget sett av bilder, dog med lys som gjennomgående motiv. Det er ikke alltid det er like lett å forstå hva Ulstein forsøker å formidle, men i avdelingen «Ut eller inn» (eller «ut eller inn», for Ulstein tror ikke på versaler) handler det primært om erotikk og erotikkens endelige resultat, nytt liv, hvorav sistnevnte er godt pakket inn i bibelske allusjoner. I det store og hele må det antas at disse diktene er ganske uinteressante for lesere som setter pris på kvalitetslyrikk med noe å meddele.
Den andre diktsamlingen heter Mor Rom og er skrevet av den for meg like ukjente Geir Halnes. Halnes skriver også uten rim og rytmikk, men hans tekster er betraktelig mer interessante. Med utgangspunkt i astronomi og fysikk forsøker han å beskrive menneskelivet og tilværelsen mer generelt i et materielt, mekanisk perspektiv. På dette vis skaper Halnes en naturvidenskapelig distanse til de biologiske, sosiale og psykologiske prosessene som former menneskenes liv. Ganske forfriskende, spør du meg. Forøvrig skyr Halnes, som de fleste moderne poeter, både versaler og skilletegn. Boken inneholder 52 dikt. Det er kanskje litt i overkant. Halnes’ betraktninger hadde nok fungert aller best i mindre doser i et mer ambisiøst verk, for eksempel som «kule» kommentarer i en roman eller film. Men han skal ha ros for å gjøre noe originalt.
Dette var altså de to diktsamlingene som ha opptatt meg denne kvelden midt i oktober. Kanskje du finner dem på ditt bibliotek også?
Jan Ove Ulstein
Overlys Underlys
Solum Bokvennen, 2018
Geir Halnes
Mor Rom
Oktober, 2017
Kommentarer
Legg inn en kommentar