Gå til hovedinnhold

Er den kvinnelige penis noe mer enn en ideologisk konstruksjon?

 


Det får du ikke noe svar på her, for denne bloggen skyr alle temaer som kan oppfattes som kontroversielle, selv av de mest marginale, ytterliggående minoriteter med de mest aparte meninger. Denne teksten handler nemlig om litteratur. 


På min tur innom det kommunale biblioteket idag plukket jeg med meg et par bokutgivelser innen genren «lyrikk». Hva som fikk meg til å velge nettopp disse bøkene, er ikke godt å si. Av og til lar jeg omstendighetene diktere mine handlinger uten å grunne noe videre over dem. Hvis du lurer på hva jeg nå etter å ha lest dem synes om disse diktsamlingene, vil du få et svar, om enn ikke nødvendigvis et tilfredsstillende et, om du leser videre i denne teksten. 


Den første av disse to bøkene jeg leste, har tittelen Overlys Underlys og er ført i pennen av en for meg ukjent herre (formoder jeg, skjønt i vår tid kan man aldri være sikker) ved navn Jan Ove Ulstein, som skriver korte dikt i den statssubsidierte målformen «nynorsk». Han skriver såkalte frie vers, altså tekster uten metrikk og enderim, men selv om tekstene mangler formal strenghet skaper han en overfladisk strenghet ved å gi dem en uniform visuell utforming. Det er også en viss strenget i motivkretsen i diktene, som er delt inn i fem avdelinger, der hver enkelt sirkler rundt sitt eget sett av bilder, dog med lys som gjennomgående motiv. Det er ikke alltid det er like lett å forstå hva Ulstein forsøker å formidle, men i avdelingen «Ut eller inn» (eller «ut eller inn», for Ulstein tror ikke på versaler) handler det primært om erotikk og erotikkens endelige resultat, nytt liv, hvorav sistnevnte er godt pakket inn i bibelske allusjoner. I det store og hele må det antas at disse diktene er ganske uinteressante for lesere som setter pris på kvalitetslyrikk med noe å meddele. 


Den andre diktsamlingen heter Mor Rom og er skrevet av den for meg like ukjente Geir Halnes. Halnes skriver også uten rim og rytmikk, men hans tekster er betraktelig mer interessante. Med utgangspunkt i astronomi og fysikk forsøker han å beskrive menneskelivet og tilværelsen mer generelt i et materielt, mekanisk perspektiv. På dette vis skaper Halnes en naturvidenskapelig distanse til de biologiske, sosiale og psykologiske prosessene som former menneskenes liv. Ganske forfriskende, spør du meg. Forøvrig skyr Halnes, som de fleste moderne poeter, både versaler og skilletegn. Boken inneholder 52 dikt. Det er kanskje litt i overkant. Halnes’ betraktninger hadde nok fungert aller best i mindre doser i et mer ambisiøst verk, for eksempel som «kule» kommentarer i en roman eller film. Men han skal ha ros for å gjøre noe originalt. 


Dette var altså de to diktsamlingene som ha opptatt meg denne kvelden midt i oktober. Kanskje du finner dem på ditt bibliotek også?



Jan Ove Ulstein

Overlys Underlys

Solum Bokvennen, 2018


Geir Halnes

Mor Rom

Oktober, 2017


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H