Gå til hovedinnhold

Er den kvinnelige penis noe mer enn en ideologisk konstruksjon?

 


Det får du ikke noe svar på her, for denne bloggen skyr alle temaer som kan oppfattes som kontroversielle, selv av de mest marginale, ytterliggående minoriteter med de mest aparte meninger. Denne teksten handler nemlig om litteratur. 


På min tur innom det kommunale biblioteket idag plukket jeg med meg et par bokutgivelser innen genren «lyrikk». Hva som fikk meg til å velge nettopp disse bøkene, er ikke godt å si. Av og til lar jeg omstendighetene diktere mine handlinger uten å grunne noe videre over dem. Hvis du lurer på hva jeg nå etter å ha lest dem synes om disse diktsamlingene, vil du få et svar, om enn ikke nødvendigvis et tilfredsstillende et, om du leser videre i denne teksten. 


Den første av disse to bøkene jeg leste, har tittelen Overlys Underlys og er ført i pennen av en for meg ukjent herre (formoder jeg, skjønt i vår tid kan man aldri være sikker) ved navn Jan Ove Ulstein, som skriver korte dikt i den statssubsidierte målformen «nynorsk». Han skriver såkalte frie vers, altså tekster uten metrikk og enderim, men selv om tekstene mangler formal strenghet skaper han en overfladisk strenghet ved å gi dem en uniform visuell utforming. Det er også en viss strenget i motivkretsen i diktene, som er delt inn i fem avdelinger, der hver enkelt sirkler rundt sitt eget sett av bilder, dog med lys som gjennomgående motiv. Det er ikke alltid det er like lett å forstå hva Ulstein forsøker å formidle, men i avdelingen «Ut eller inn» (eller «ut eller inn», for Ulstein tror ikke på versaler) handler det primært om erotikk og erotikkens endelige resultat, nytt liv, hvorav sistnevnte er godt pakket inn i bibelske allusjoner. I det store og hele må det antas at disse diktene er ganske uinteressante for lesere som setter pris på kvalitetslyrikk med noe å meddele. 


Den andre diktsamlingen heter Mor Rom og er skrevet av den for meg like ukjente Geir Halnes. Halnes skriver også uten rim og rytmikk, men hans tekster er betraktelig mer interessante. Med utgangspunkt i astronomi og fysikk forsøker han å beskrive menneskelivet og tilværelsen mer generelt i et materielt, mekanisk perspektiv. På dette vis skaper Halnes en naturvidenskapelig distanse til de biologiske, sosiale og psykologiske prosessene som former menneskenes liv. Ganske forfriskende, spør du meg. Forøvrig skyr Halnes, som de fleste moderne poeter, både versaler og skilletegn. Boken inneholder 52 dikt. Det er kanskje litt i overkant. Halnes’ betraktninger hadde nok fungert aller best i mindre doser i et mer ambisiøst verk, for eksempel som «kule» kommentarer i en roman eller film. Men han skal ha ros for å gjøre noe originalt. 


Dette var altså de to diktsamlingene som ha opptatt meg denne kvelden midt i oktober. Kanskje du finner dem på ditt bibliotek også?



Jan Ove Ulstein

Overlys Underlys

Solum Bokvennen, 2018


Geir Halnes

Mor Rom

Oktober, 2017


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da

Et rop om hjelp fra Norges mest sårbare minoritet

  Adolf Hitlers globus. Vi har mottatt et tankevekkende leserbrev fra tre representanter for en av Norges mest sårbare minoriteter. Vi publiserer brevet i sin helhet. Vår første innskytelse etter å ha lest brevet, var å oppfordre til debatt, men ved nærmere ettertanke tror vi det er mer bedre å fraråde debatt av hensyn til innsenderne og den sårbare gruppen de representerer. Derfor skrur vi også av kommentarfeltet på dette innlegget. Kjære Würmstuggu Vi tilhører Norges mest sårbare minoritet.  Dette er vårt rop om hjelp.  Hver dag opplever vi hets og latterliggjøring. Hver dag kjenner vi på omkostningene av leve i utakt med majoritetssamfunnet. Hele kulturen er fiendtlig innstilt mot oss og vår eksistens. Vi anklages for å spre løgner. For å hjernevaske barn. For å være en ideologisk aktivistbevegelse som søker å undergrave sannheten, ja all rasjonalitet overhodet. Bare fordi den sannheten vi ser, ikke korresponderer med majoritetens narrativ. Vi merker det hver dag. Hvordan språ

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n