Gå til hovedinnhold

Frå Würmstuggus postkasse: Bør eg forlate Twitter?

 


Me har fått eit brev frå ein lesar som stillar nokre viktige spørsmål. Nynorsken var skrekkeleg, så me har tatt tillate oss å rette opp dei verste feila med omsyn til grammatikk og ortografi.


Kjære Würmstuggu


Eg står i eit frykteleg dilemma. Og eg trur ikkje eg er den einaste som tenkjer på dette. Kan eg med god samvit halde fram med å bruke den populære mikrobloggtenesta Twitter no som ho har blitt kjøpt opp av Elon Musk? Og kva skal eg gjere med bilen min? 


Etter at Musk byrja å kome med trugsmål om å kjøpe opp Twitter i våres, og la fram sine ambisjonar om å slutte å røkte innhaldet der, har det gått meir og meir opp for meg at han er ein fascist som under dekke av  «ytringsfridom», kva no der inneber i vår tid, og «meiningsutvekskling», har som føremål å skape splid og hat blant menneska og leggje til rette for auka rovdyrskapitalisme i verda. Farlege stemmer skal ikkje lenger utestengast, og det skal etter kva eg forstår, ikkje lenger vere grenser for kva ein kan skrive der. Ja, til og med Donald Trump skal vere velkommen attende. Finst det farlegare menneske på jorda? 


Det har kome mykje kritikk frå ytre høgre om «sensur» og «einsretting», men eit privat selskap må då få lov til å ha eigne retningsliner for kva som er tillate. Ytringsfridom er ikkje fridom frå å møte reaksjonar, i alle fall ikkje når ein er på privat område. Twitter er ikkje eit offentleg rom. Fram til no har Twitter vore ein trygg plass for alle som set pris på mangfald og inkludering, og me har sloppe unna den verste hatretorikken som me diverre høyrer altfor mykje av i det verkelege liv. Eg, til dømes, har tilbrakt storparten av mitt sosiale liv på Twitter dei seinaste åra. Vil Musk verkeleg øydelegge det nettverket av fordomsfrie, modige og framstegsvenlege meiningsfeller eg har der? Her må politikarane på banen! 


Ein gong var Musk ein person som skapte von for framtida. Vi var mange som kjøpte Tesla for å gjøre vår del for å snu klimakrisa. Men der blir vanskelegare og vanskelegare å køyre rundt i ein bil som symboliserer alt det verste ved kapitalismen. Eg skjøner no at Musk ikkje starta Tesla for å redde verda, men for å tene pengar. Pengar som han brukar for å verkelegjere sine visjonar om ei meir menneskefiendtleg verd. Difor vurderer eg å selje bilen no.


Kva synest de eg skal gjere? Bør eg forlate Twitter? Og bør eg selje Teslaen?


Med venleg helsing

Sverre G. Skogvik

Skarnes



Würmstuggu svarar:


Me synest du fortener ros for å lufte samvitskvalane dine. Du er ikkje den einaste som tenkjer sånn. Det finst alternativ til Twitter, men få av desse praktiserer røkt av innhaldet slik du ynskjer. Dessutan er dei eide av folk med endå slettare moral enn Musk. Men det er jo ingenting i vegen for å opprette ei ny mikrobloggteneste som kan tilby det Twitter er i ferd med å miste. Elles kan ein jo nytte telefon og brev for å halde kontakten og utveksle meiningar med folk. Om du har ein mobiltelefon, kan du skrive sms til kontaktane dine. Det er ikkje så ulikt Twitter. Og kva med å skrive lesarinnlegg til lokalavisa? Det er framleis mange moglegheiter. 


Bilen bør du selje, eller kanskje helst destruere. Det er jo for ein god sak.



Foto: Steve Jurvetson

https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.en


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H