Würmstuggu

  Eero Järnefelt, «Portrett av Eero Järnefelt», 1933 Bildet De kan se i øvre del av skjermen, altså så sant De leser denne teksten selv, og ikke blir lest for, ble malt i 1933 av den finske maleren Eero Järnefelt og forestiller Finlands daværende president Pehr Evind Svinhufvud . Järnefelt ble født i 1863 byen Vyborg, som da tilhørte Storhertugdømmet Finland i Det russiske keiserriket (og som fortsatte å være finsk gjennom de første tiårene med finsk selvstendighet, men som siden annen verdenskrig har tilhørt Russland). Järnefelt var en fremstående maler som spesialiserte seg på landskapsmalerier og porteretter. Han døde i 1937 i Helsingfors.  P. E. Svinhufvud (født 1861) var en av de mest signifikante personlighetene i Finlands moderne  historie. Det var han som, i kraft av sin posisjon som formann for det finske senatet, erklærte Finlands uavhengighet 6. desember 1917, og han forble landets formelle leder det første året. Etter de hvites seier i den påfølgende borgerkrigen ble h

  Würmstuggus populære matspalte «Spisestuggu» vekker sterke følelser blant leserne. Det er ingen tvil om at spalten har vist seg å ha en sterk penetrativ kraft i de kulinarisk bevisste kjøkkenmiljøene rundt om i landet. På godt og vondt, må vi vel tilføye med et avdempet sukk. Den siste tiden har vi nemlig mottatt en mengde brev der avsenderne prøver å irettesete oss med hensyn både ingrediensene og fremgangsmåtene vi anbefaler. Nå senest var det de to måtene å tilberede « ramen » på som vakte mest engsjement. Noen mente at «den enkle metoden», altså å helle kokt vann over ingrediensene, «kun benyttes av noksagter av lavere byrd», og derfor diskvalifiserer bruken av navnet «ramen» på det ferdige produktet. Andre igjen hevdet hårdnakket at den motsatte metoden, som altså innebærer å helle ingrediensene i det kokende vannet, er en utdatert metode som de teknologisk fremskredne japanerne sluttet med for flere tiår siden. Etter hva vi forstår innebærer denne kritikken et spark til det kon

  Idag minnes ortodokse og romersk katolske kristne over hele verden den hellige Porfyrios av Gaza. 26. februar regnes nemlig som dødsdagen til den greskfødte presten som, etter å ha vunnet ry i Palestina for sin fromhet, ble innsatt som biskop i Gaza i 395. (Han var med andre ord en samtidig med teologiske superstars som Augustin og Johannes Khrysostomos.)  Porfyrius huskes særlig for sitt arbeid for å utrydde den seiglivede hedendommen i Gaza. Adskillige hedenske templer ble revet og brent under hans episkopat. Noen år etter St. Porfyrios’ død ble det bygget en kirke i hans navn. Dagens St. Porfyrios’ kirke i Gaza ble imidlertid bygget på 1100-tallet (og som det gjerne er med kirker, ytterligere utbygget de påfølgende århundrer). Kristne palestinere finnes fremdeles i Gaza, men de utgjør som kjent kun en knøttliten minoritet. Idag er det ikke levantinsk hedendom, men islam som er den viktigste religionen i området.  Da Israel begynte sin massakre på Gazastripen i oktober i fjor, søkt

  BOKANMELDELSE AV HÅKON D. MYHRE Mary Harrington er en engelsk journalist som har skrevet for The Spectator , The Critic og Unherd. Hun er kan hende mest kjent for selve betegnelsen «reaksjonær feminist» og sin radikale kritikk av p-pillen. Feminism Against Progress  er hennes bok, kanskje manifesto, hvor hun legger ut om historien til kjønnsforhold og kvinnesak, samt både personlige opplevelser og hennes fremtidstanker. Mitt syn er at feminisme er et produkt av moderniteten, av muligheten teknologi gir oss til å legge til side en del av de biologiske behovene arten har. Når de fleste barn overlever fødsel og barndom trenger kvinner ikke føde mer enn to eller tre barn i løpet av et liv, snarere enn fem til åtte, og med p-pillen og andre prevensjonsteknikker trenger ikke sex innebærer risikoen av graviditet. Dette gir kvinner større frihet til å leve livet, både i arbeid og fritid. Slik sett må feminisme, forstått som en bevegelse eller ideologi som styrker kvinners autonomi, alltid jo

  Idag markerer Würmstuggu intet mindre enn tre viktige hendelser i sosialismens etterkrigshistorie. Det er nemlig 76 år siden kommunistpariet under Klement Gottwalds ledelse og med sosialdemokratenes hjelp gjennomførte et kupp i Tsjekkoslovakia. Dette var det siste europeiske landet som falt under sosialismens åk. Tsjekkoslovakia forble et lydig medlem i den sosialistiske leir frem til den demokratiske revolusjonen i 1990.  Vi skur tiden frem åtte år og beveger oss østover, til Moskva den kommunistiske verdensbevegelses bankende hjerte. 25 februar var nemlig siste dag av det sovjetiske kimmunistpartis 20. partikongress. Denne dagen holdt Nikita Khrusjtsjov sin berømmelige « hemmelige tale », der han tok et begrenset oppgjør Stalin og Stalin-periodens eksesser. Dette var en tale som varslet en ny politisk kurs og førte til en del utskiftninger i den politiske ledelsen i de sosialistiske landene i Europa.  Atter skrur vi tiden frem, denne gang helt til 1991 og vender snuten vestover, næ

  Det siste århundret har verden blitt mindre. Ikke i fysisk forstand, selvfølgelig, men gjennom stadig raskere transport- og kommunikasjonslinjer som ikke bare har skapt mer menneskelig kontakt på tvers av landegrenser og veldige verdenshav, men også har gjort det mulig, selv for oss nordmenn, å få førstehånds erfaring med eksotiske mattradisjoner fra de fjerneste himmelstrøk. Ja, enkelte byer i vårt langstrakte land har til og med egne restauranter som tilbyr mat andre verdensdeler.  Ber jeg Dem tenke på mat fra det fjerne østen, er det ikke sannsynlig at det første som entrer Deres sinn, er den tradisjonsrike kinesisk-japanske retten «ramen». Denne velsmakende nuddelsuppen har for mange blitt selve symbolet på det orientalske kjøkken. Visst er det orientalske kjøkken fremmedartet, og de metoder og råvarer som brukes for å frembringe dets aromatiske retter, kan synes både kompliserte og utilgjengelige for norske husmødre. Men er «ramen» egentlig så vanskelig å lage? Vi vil påstå at d

  Vi har mottatt et brev som vi velger å gjengi i sin helhet. Vårt svar kan leses nedenunder. Kjære Würmstuggu Mye tyder på at Donald Trump kommer til å vinne valget i De forente stater til høsten. Hva tenker dere om den kommende presidentperioden til Trump. Vil demokratiet overleve, og vil det være mulig å unngå en tredje verdenskrig? Med vennlig hilsen Anders Magnussen Oslo Würmstuggu svarer:  Hvis De har rett i Deres prognose for valget, tror vi at det amerikanske demokratiets dager er talte. Det er jo en kjent sak at Donald Trump er fascist, og er det noe fascister ikke liker, er det liberalisme og demokrati. Noe valg i 2028 kan en altså ikke regne med. I beste fall vil det bli en «folkeavstemning» der alternativene er ja eller nei til Trump. Så kan man spekulere i hva konsekvensene vil bli for de som stemmer nei. Videre vil pressen trolig miste sin frihet, og domstolene sin uavhengighet. Delstatsmyndighetene vil enten avskaffes eller ensrettes i tråd med Trump-regimets politiske m

  Hill, vyrde lesarar! Me synest det er på tide å ta ein ny spørsmålsrunde. Postkassa, både den fysiske og den digitale, er nemleg full av spørsmål frå lesarane. Det er ikkje mogeleg for oss å svare på alt, til det er det kome inn alt det mykje. Men me elskar lesarane våre, så me ber dykk sjå på desse svara som ei kjærleikserklæring frå oss i redaksjonen til dykk der heime, tvers gjennom det digitale nettverket vi kallar internett. Køyr på! Spørsmål:   Den seinere tida har mange hevda at Joe Biden har svekka kognitive evner og ikke er i stand til å utføre pliktene sine som president. Ja, noen sier sågar at han er senil dement. Hvem er det som står bak denne svertekampanjen mot presidenten? Er det ytre høyre og dens lakeier, den lavtutdanna arbeiderklassen, er det en aggressiv interessegruppe knyttet til vaksinemotstand, krypto, «klimarealisme» eller transfobisk feminisme, eller er dette bare enda en svart propagandaaksjon fra de russiske trollfabrikkene? Med tanke på de overbevisende A

  Violence is the way of the world because competition is the way of life-perpetuation. Without violence there can be no competition, and without competition there can be no life. Something dies for every instant that something else lives. The Executioner: War Against the Mafia Don Pendleton Det følgende er en vurdering av «War Against the Mafia», den første boken i herreromanserien om borgerverneren Mack Bolan, alias The Executioner . Boken ble utgitt i 1969 og er skrevet av Don Pendleton, som også skrev de første noen og tredve bøkene i serien. Totalt finnes det over 600 bøker om denne romanhelten. Selv om jeg i ungdommen gjorde meg kjent med Mack Bolans univers gjennom spinoff-serien Comando 5 ( eller Phoenix Force på originalspråket), som utkom med en håndfull bøker på norsk rundt 1990, er dette mitt første møte med The Executioner selv. Denne omtalen inneholder spoilere, så hvis De har planer om å lese boken og er usikker på om helten klarer å oppnå målet sitt, anmodes De herved o

  Hvem vet hva folkekomissær Vorosjilov har sagt som vekker slik munterhet blant soldatene på maleriet til Vasilij Svarog? Vi mistenker at det er en frekk historie med seksuelle undertoner. Eller kanskje en skarp kommentar som understreker det bakstreverske borgerskapets utdaterte holdninger og blindhet for verdensrevolusjonens uunngåelighet?  Idag markerer Würmstuggu at det er 143 år siden Kliment Vorosjilov ble født. Vorosjilov ble født i Lukhansk i Ukraina i 1881 og hadde en fattigslig oppvekst med minimal utdannelse. Som fabrikkarbeider kom han i tenårene inn i den marxistiske arbeiderbevegelsen, og han gikk inn i det Russiske sosialdemokratiske parti rundt århundreskiftet. Som aktivist i bolsjevikfraksjonen knyttet han bånd til flere av de revolusjonære skikkelsene som skulle komme til å prege Russlands politiske liv etter revolusjonen i 1917, deriblant georgieren Josef Dzjugasjvili, senere kjent som Stalin. Under den russiske borgerkrigen begynte Vorosjovs militære karriere. Han

  Pjotr Kontsjalovskij, «Portrett av Vsevolod Mejerkhold» Idag er det 68 år siden den russiske maleren Pjotr Kontsjalovskij døde. Vi skal ikke dvele for meget ved Kontsjalovskijs død, for han rakk å bli nesten 80 år, men vi ber dem innstendig om å studere dette farvesterke portrettet av den feirede teatermannen Vsevolod Mejerkhold liggende på en sofa sammen med sin hund. Bildet ble malt i 1938, midt under den store terroren. Året etter ble Mejerkhold arrestert av NKVD, tiltalt for spionasje og tvunget til å tilstå de oppdiktede anklagene, selvfølgelig etter omfattende tortur. 2. februar 1940 ble han skutt.