Hvem vet hva folkekomissær Vorosjilov har sagt som vekker slik munterhet blant soldatene på maleriet til Vasilij Svarog? Vi mistenker at det er en frekk historie med seksuelle undertoner. Eller kanskje en skarp kommentar som understreker det bakstreverske borgerskapets utdaterte holdninger og blindhet for verdensrevolusjonens uunngåelighet?
Idag markerer Würmstuggu at det er 143 år siden Kliment Vorosjilov ble født. Vorosjilov ble født i Lukhansk i Ukraina i 1881 og hadde en fattigslig oppvekst med minimal utdannelse. Som fabrikkarbeider kom han i tenårene inn i den marxistiske arbeiderbevegelsen, og han gikk inn i det Russiske sosialdemokratiske parti rundt århundreskiftet. Som aktivist i bolsjevikfraksjonen knyttet han bånd til flere av de revolusjonære skikkelsene som skulle komme til å prege Russlands politiske liv etter revolusjonen i 1917, deriblant georgieren Josef Dzjugasjvili, senere kjent som Stalin.
Under den russiske borgerkrigen begynte Vorosjovs militære karriere. Han utmerket seg i flere militæraksjoner og begynte å stige i gradene. I 1925 ble han utnevnt til folkekommisær for forsvaret. Året etter ble han medlem av Politbyrået, det viktigste politiske organet i det sosialistiske regimet. I 1935 ble han utnevnt til marskalk av Sovjetunionen.
Vorosjilov var en av de mest sentrale politikerne i Sovjetunionen i tretti- førti- og femtiårene, og en av de høyest dekorerte, om ikke mest kompetente offiserene i Den røde armé. Som medlem av Stalins innerste sirkel spilte han i annen halvdel av 1930-årene en betydelig rolle i det blodbadet som har fått navnet «den store terroren». Mange partimedlemmer og offiserer ble myedet av regimet på Voroshilovs initiativ på høyden av utrenskningene. Intet mindre enn 185 henrettelseslister ble signert den lojale, men ikke spesielt intelligente folkekomissæren for forsvaret. Vorosjilovs innsats under Vinterkrigen og Den store fedrelandskrigen brakte ham lite hengivenhet blant offiserskorpset i Den røde armé. Det var andre faktorer som gjorde at russerne klarte å overvinne tyskerne.
Etter Stalins død klarte Vorosjov å fortsette sin karriere, dog i en mindre betydningsfull stilling. Han var formann for Det øverste sovjets presidium fra 1953 til 1960. Dette gjorde ham til Sovjetunionens formelle statsoverhodet, men i og med at Det øverste sovjet i bunn og grunn var et sandpåstrøingsorgan, gav stillingen ham ingen reell makt.
Kliment Vorosjilov døde i 1969.
Illustrasjon: Vasilij Svarog, 1932
Kommentarer
Legg inn en kommentar