Gå til hovedinnhold

Kliment Vorosjilov

 


Hvem vet hva folkekomissær Vorosjilov har sagt som vekker slik munterhet blant soldatene på maleriet til Vasilij Svarog? Vi mistenker at det er en frekk historie med seksuelle undertoner. Eller kanskje en skarp kommentar som understreker det bakstreverske borgerskapets utdaterte holdninger og blindhet for verdensrevolusjonens uunngåelighet? 


Idag markerer Würmstuggu at det er 143 år siden Kliment Vorosjilov ble født. Vorosjilov ble født i Lukhansk i Ukraina i 1881 og hadde en fattigslig oppvekst med minimal utdannelse. Som fabrikkarbeider kom han i tenårene inn i den marxistiske arbeiderbevegelsen, og han gikk inn i det Russiske sosialdemokratiske parti rundt århundreskiftet. Som aktivist i bolsjevikfraksjonen knyttet han bånd til flere av de revolusjonære skikkelsene som skulle komme til å prege Russlands politiske liv etter revolusjonen i 1917, deriblant georgieren Josef Dzjugasjvili, senere kjent som Stalin.


Under den russiske borgerkrigen begynte Vorosjilovs militære karriere. Han utmerket seg i flere militæraksjoner og begynte å stige i gradene. I 1925 ble han utnevnt til folkekommisær for forsvaret. Året etter ble han medlem av Politbyrået, det viktigste politiske organet i det sosialistiske regimet. I 1935 ble han utnevnt til marskalk av Sovjetunionen.


Vorosjilov var en av de mest sentrale politikerne i Sovjetunionen i tretti- førti- og femtiårene, og en av de høyest dekorerte, om ikke mest kompetente offiserene i Den røde armé. Som medlem av Stalins innerste sirkel spilte han i annen halvdel av 1930-årene en betydelig rolle i det blodbadet som har fått navnet «den store terroren». Mange partimedlemmer og offiserer ble myedet av regimet på Voroshilovs initiativ på høyden av utrenskningene. Intet mindre enn 185 henrettelseslister ble signert den lojale, men ikke spesielt intelligente folkekomissæren for forsvaret. Vorosjilovs innsats under Vinterkrigen og Den store  fedrelandskrigen brakte ham lite hengivenhet blant offiserskorpset i Den røde armé. Det var andre faktorer som gjorde at russerne klarte å overvinne tyskerne.


Etter Stalins død klarte Vorosjov å fortsette sin karriere, dog i en mindre betydningsfull stilling. Han var formann for Det øverste sovjets presidium fra 1953 til 1960. Dette gjorde ham til Sovjetunionens formelle statsoverhodet, men i og med at Det øverste sovjet i bunn og grunn var et sandpåstrøingsorgan, gav stillingen ham ingen reell makt. 


Kliment Vorosjilov døde i 1969.



Illustrasjon: Vasilij Svarog, 1932


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...