Würmstuggu

  BOKANMELDELSE AV ESPEN DALBERG Der ørnene dør Louis Masterson (Kjell Halbing) Bladkompaniet, 1974 Det ørnene dør er den 73. romanen i serien om Morgan Kane. Boken er en fortsettelse av forrige bok Commanche , og vi møter en ung og litt retningsløs Morgan Kane. I starten jobber han som ulovlig gullgraver i indianernes hellige Black Hills. Etter en skuddveksling som ender med to lik og en såret Kane, blir han reddet av indianerspeidere fra den føderale hæren. Kane får jobb som speider og ender opp i George Armstrong Custers 7. regiment. Boken ender med Custers endelikt i slaget ved Little Big Horn i 1876 I denne boken er Kane noe av en bifigur. Vi følger indianerne og offiserene tett, og Hallbing beskriver begge sider i indianerkrigene på en direkte og troverdig måte. Spesielt er skildringene av slagene ambisiøst skrevet med fokus på detaljer, uten at det går utover nerven i fortellingen. Hallbing går heller ikke i fellen at noen av partene i konflikten blir fremstilt som on...

  Morgan Kane nr. 18 «Bravado» Louis Masterson Bladkompaniet, 1968 Maxi Tex nr. 26 «Den lumske veien» Gianfranco Manfredi og Miguel A. Repetto Egmont, 2012 Howdy, kjære leser! Dette er en tekst som omhandler en tegneserie fra Italia og en roman fra Norge med handling fra det nordamerikanske kontinent mot slutten av 1800-tallet. Heltene bærer hatt og revolver, tilbringer mye tid til hest og bekjemper kriminalitet på vegne av myndighetene. Vi skal atter besøke Tex Willers og Morgan Kanes univers. Noen vil kanskje mene at jeg avslører for mye av handlingen, men dem bryr jeg meg ikke om. Bøkene kom ikke ut igår. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter. Maxi Tex nr. 26 fra 2012 inneholder en utmerket historie signert Gianfranco Manfredi , skaperen av westernserien «Magisk vind» (og forøvrig et renessansemenneske som ved siden av å skrive tegneserier også skriver romaner, sakprosa ...

  Louis Masterson Morgan Kane nr. 14 «Texas Ranger» Cappelen Damm, 2023 I Cappelen Damms nyutgivelse av Morgan Kane har turen nå kommet til den aller første boken om Norges fremste westernhelt. Foruten en kort artikkel om våpenhistorie inneholder bok 14 romanen Texas Ranger fra 1965 og prequel-novellen « Tre konger i Santa Fe» fra 1972. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferenaser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter. Novellen er det ikke så mye å si om, annet enn at den er veldig enkel og litt dum, men romanen, som utgjør det aller meste av denne bokutgivelsen, har jeg ingen problemer med å anbefale til lesere som setter pris på god western, og kanskje særlig til folk som ikke er kjent med Morgan Kane fra før. For dette er en klassisk opprinnelseshistorie der vi får vite hvordan den omflakkende revolvermannen ble en Texas Ranger.  Historien er kanskje ikke kjempeoriginal, men den er engasjerende og drivende ...

  For en neve pesos Louis Masterson (Kjell Hallbing) Bladkompaniet, 1970 Jeg var innom en bruktsjappe her om dagen og plukket med meg en mer eller mindre tilfeldig Morgan Kane -bok. Litt kjedelig omslag, kanskje, en stiv og ikke spesielt vellykket illustrasjon med lite nerve, men all erfaring tilsier at omslaget ikke sier noe som helst om kvaliteten på boken, og når det gjelder Morgan Kane, pleier jo kvaliteten å være god.  Tittelen, For en neve pesos henspiller selvfølgelig på Sergio Leones filmklassiker fra 1964, og ja, Morgan Kane er en mystisk, navnløs mann ikledd poncho de første 50 sidene i boken. Handlingen er lagt til Mexico i Kanes «El Gringo»-periode, og etter å ha kommet i klammeri med en ondskapsfull og ergjerrig offiser, blir vår mann tvunget til å ta et oppdrag som går ut på å føre en gruppe overlevende etter et apache-angrep hjem til til landsbyen sin etter at de har har trasket i ukevis for å skaffe hjelp fra militæret, noe de blir nektet. Turen Kane skal gelei...

  Krig fyller atter avisenes forsider. Og denne gangen er krigen nærmere enn på lenge. Mange er forståelig nok bekymret, for aldri før har våpenteknologien vært så dødelig som nå. Men alle kriger tar slutt, og også krigen i Ukraina vil omsider bli et minne som kun opptar spesielt interesserte. Indianerkrigene i Amerika på 1800-tallet var en langvarig konflikt som fikk store konsekvenser for ettertiden, og som det er lett å gripe fatt i når man skal finne historiske eksempler på de moderne begrepene folkemord og etnisk rensning. Det er ikke for ingenting denne konflikten danner bakteppet for mye av den fiksjonen som går under betegnelsen western. Sist sommer leste jeg Der ørnene dør , den storslåtte Morgan Kane-romanen fra 1974 om slaget ved Little Bighorn, allment anerkjent som den beste boken i serien. Jeg hadde egentlig tenkt å skrive en anmeldelse, men der og da syntes jeg det ble vanskelig å skrive noe intelligent om en så imponerende og kompleks roman, så jeg lot det ligge. Me...

  Det har, kanskje ikke så veldig overraskende, gått endel i western her i det siste. Jeg selvfølgelig lest det siste Tex Willer , altså nummer 681, som inneholder tredje episode av historien som ble innledet i nr. 679. I tillegg har jeg lest et par Morgan Kane -bøker. Her skal jeg skrive litt om hvordan disse verkene stemmer overens med de kvaliteter jeg mener et genretypisk heltenarrativ med handling fra Den nye verden i annen halvdel av 1800-tallet bør inneha. I Tex Willer nr, 681 befinner våre venner seg fortsatt i Guatemala, der det er politisk kaos etter president Barrios’ død, og en bande, eller snarere en dødskult, bestående av indianere som går under navnet «La negra muerte» (som også er tittelen på denne episoden) sprer frykt i landet. Banden holder til i noen gamle maya-ruiner (Tikal, etter hva jeg kan se), hvor de blant annet bedriver menneskeofringer. Det blir selvsagt endel action i disse eksotiske omgivelsene, samtidig gjør gamle-Kit og unge-Kit seg kjent med en ame...

  Jeg kjenner fortsatt elektrisiteten sitre i musklene, men samtidig også en en følelse av gjennomtrengende velvære etter dagens treningsøkt. Hodet tømt for slagg, kroppen herdet og moralen styrket. Kun iført et håndkle rundt livet finner jeg frem min computer og berører tastaturet. Fingrenes nakne hud mot tastaturets plast er en taktil glede i skjæringspunktet mellom ånd og materie. Hjernens elektriske impulser skyter gjennom kroppen og konverteres til bokstaver som disse.  Jeg har akkurat lest Thomas Sowell s bok The Quest For Cosmic Justice . I denne boken fra 2002 beskriver han hvordan kampen mot sosial og økonomisk ulikhet som skyldes vage og uangripelige sosiale strukturer og ja, kosmiske omstendigheter, som fordeling av evner og personlighetstrekk, egentlig ikke er kamp for rettferdighet, men noe ganske annet, noe som like gjerne fører til større urett enn den uretten den skal rette opp. For det man ønsker å oppnå er likhet med hensyn til utfall, ikke til muligheter. Og...

  Würmstuggu-redaktøren har nok en gang hygget seg med norskprodusert underholdningslitteratur med handling fra den amerikanske vesten etter borgerkrigen. Men denne gangen er det ikke Morgan Kane jeg har lest, men Clay Allison . Den profesjonelle hasardspilleren og revolvermannen er mindre kjent enn Kane, og ryktet hans er betydelig mer lurvete - dette er jo hovedpersonen i «Sexy Western» - men forfatteren er den samme, Kjell Hallbing , eller Leo Manning, som han kaller seg her. (Bøkene er også utgitt under Hallbings mer kjente psevdonym Louis Masterson.)  Sexy western ble jo etterhvert kjent som en ganske snuskete bokserie, for det meste skrevet av anonyme forfattere (og hvem kan bebreide dem?) og krydret med fotografier av avkledde kvinner, men de første 14 bøkene er altså skrevet av Hallbing selv, og den jeg har lest nå, er nummer 5 i serien. Den heter Fem ess i Dodge City. Ganske kul tittel, ikke sant? (Mer om det senere.) Det følgende skal ikke forstås som en underrettels...

«Eller var det et rent instinktivt hat som skyldtes det abnorme - hun sensuell og kvinnelig, han tiltrukket av menn.» For en tid siden dukket det opp en pakke i postkassen min fra en av Würmstuggus lesere. Pakken inneholdt et av disse Morgan Kane -dobbeltbindene som ble utgitt for noen år siden. Det var selvfølgelig stor stas, for jeg hadde ikke lest noen av bøkene fra før. Men det har jeg gjort nå, og i det følgende skal jeg redegjøre for romanenes kvaliteter. De angjeldende romanene er Duell i San Antonio og Portrett av en revolvermann , begge to opprinnelig utgitt i 1972 som henholdsvis bok nr. 57 og 59 i serien. I tillegg vil jeg omtale en bok som intet har med Morgan Kane, eller westerngenren overhodet, å gjøre. I Duell i San Antonio er den historiske revolvermannen John Wesley Hardin den sentrale personen historien dreier seg rundt. Hardin har sluppet ut av fengsel og har nå ambisjoner om å skaffe seg makt på lovlig vis. US Marshal Morgan Kane kommer til San Antonio for å hind...

MORGAN KANE: RIO GRANDE kapittel 10-13 Her kommer min oppsummering etter at de siste fire kapitlene av Rio Grande har gått gjennom den sensorisk-kognitive kverna og blitt foredlet til et litterært minne i min bevissthet. Det har i sannhet vært en reise.  Dette var fire kapitler med mye handling, adskillige overraskelser, noen dødsfall og ett ufrivillig coitus interruptus. Kane «redder» Virginia fra La Guardia, som viser seg egentlig å være hennes kjæreste og ikke en kidnapper, som vi har blitt ledet til å tro av den troskyldige doktor Brady. Jada, fru Brady er en lærerinne som har brutt ut av ekteskapets fengsel og kastet seg i armene til en forhenværende elev. Hennes frihetstrang, aktive liv og politisk progressive vesen har vist seg å stemme dårlig overens med hennes besteborgerlige ektemann. Det er nesten så en ser ekko av både Ibsens Hedda Gabler og Nora Helmer. Hun liker ikke å bli gjenforent med ham. Videre avsløres hennes søster Diana som en manipulativ bitch, ...

MORGAN KANE: RIO GRANDE kapittel 7-9 Så har man lest tre kapitler til, og det er på tide med en ny rapport om hva som skjer med Kane og hans følge i den meksikanske ørkenen. Og det er en hel del. Her er det både action og overraskelser en masse.  Det viser seg at skuddene som avsluttet kapittel 6, ikke var dødelige. Dr. Brady ble riktignok lett skadet, men mer alvorlig er det at Diana har blitt bortført av bandittene. Kane følger etter dem og klarer å avverge en gruppevoldekt i siste liten. Smak et øyeblikk på Hallbings brutale, men samtidig poetiske prosa: Skuddet drønnet innover åsen. Ryggsøylen til meksikaneren brast som en sevjefylt gren. De andre tre virvlet rundt, hikstende av redsel og hemmet av de slepende buksene. Brune hender famlet etter våpen. Kane skjøt lynsnart. To av dem falt tungt inn i buskene med hodeskudd, den siste rakk å løsne et skudd fra liggende stilling. Han skjøt gjennom revolverhylsteret, og Kane satte sitt siste skudd rett inn i den fort...