Mediekritikkspalta skrives av Würmstuggus anonyme, Follo-baserte medarbeider «Mediekritiker’n».
«Intet blir bedre av berøringsangst», skriver kommentator Frank Rossavik i Aftenposten 1. august. I neste avsnitt omtaler han den åpenlyst rasistiske kampanjen fra Elon Musk mot ei svart skuespillerinne som «antiwoke i den dumme enden av skalaen». Den mektige tekno-oligarken Musk omtales som «Tesla-gründer», noe han strengt tatt ikke er. Var det noen som sa berøringsangst?
Elon Musk er et av verdens mektigste mennesker. Han har alt mye blod på henda etter å ha rasert amerikansk bistand og nødhjelp, og han viser fram sitt ekstreme tankegods åpent på X hver dag. Musk deler ivrig ytringer og memes som sprer rasisme og antisemittisme, oppildner til borgerkrig i Europa og til drap på «landssvikere» som tillater innvandring. Men trass i at at dette skjer for åpen scene, råder det en slags absurd omerta rundt hans ekstremisme.
Det er her den mest utbredte forma for berøringsangst finnes i dagens samfunn: i den enorme forsiktigheta kommentatorer og politikere viser i møte med sjøl åpenlys rasisme, og motviljen mot å påpeike høgreekstreme og høgreradikale ideer, særlig når de promoteres av våre mektigste mennesker.
Denne berøringsangsten kommer særlig Elon Musk til gode. Da han i fjor viste nazihilsen foran hele verden, slo norske medier knute på seg sjøl for å slippe å kalle en spade en spade.
Man må være en uvanlig uoppmerksom kommentator dersom man skriver en kommentar om Elon Musk i juli 2026 uten å anerkjenne den fascistbrune elefanten i rommet. Enten er Rossavik ekstremt dårlig informert om det han får betalt for å skrive om i avisen, og det er jo ille nok, eller så velger han å nedtone disse faktaene og omtale dem i vage og eufemistiske vendinger av frykt for harde reaksjoner. I begge høve svikta han i rolla si.
Dessverre er det ikke bare Rossavik som svikter. Dette er en del av et bekymringsfullt mønster hos Aftenposten. Seinest forrige uke sletta avisa ei beskrivelse av Document som et «ytre-høygre-nettsted» i en av artiklene sine. Sjøl om beskrivelsen både er sann og var svært relevant for artikkelen.
I slike tilfeller blir man dårligere informert om hva som skjer med en av vår tids viktigste utfordringer – ytre høgres vekst – når man leser Aftenposten. Denne forma for berøringsangst kler verken Rossavik eller Aftenposten.
Mediekritiker’n


Kommentarer
Legg inn en kommentar