Würmstuggu

  Del 7: Dyd, fellesskap og incentiver av Håkon D. Myhre Dette er siste del av min føljetong om det politiske landskapet. I denne avsluttende delen tenker jeg å diskutere hvorvidt det faktisk er noen fellestrekk som de forskjellige høyre-retningene har til felles. Jeg vil argumentere for at man finner fellestrekk der det dreier seg om grunnleggende holdninger til verden og mennesket, grunnleggende moralske intuisjoner eller aksiomer, og ideer om hvordan politikk og makt bør håndteres i virkeligheten.  I denne teksten står jeg i stor gjeld til en talentfull youtuber som vlogger under navnet «The Distributist» . Han lagde for omtrent ett år siden en video om hva det vil si, sett fra hans ståsted, å være på høyresiden. Den videoen var den opprinnelige inspirasjonen for denne serien, selv om jeg ikke har trukket noe særlig på den for innholdet. Men for denne siste delen, tenker jeg å bruke en del av dens argumenter for å utforske det som binder høyresiden sammen.  Jeg vil sta...

  Del 6: Den nasjonalistiske høyresiden og den lokale høyresiden av Håkon D. Myhre I denne teksten vil jeg dekke de to andre høyre-tradisjonene. Begge disse har vært dominerende tidligere, men ingen har hatt noen særlig tilstedeværelse i formelle samfunnsinstitusjoner på veldig mange tiår, skjønt den første har fortsatt rester igjen noen steder, særlig militæret, og den andre eksisterer fortsatt i deler av samfunnet, drevet av tregheten i samfunnet. Disse er den nasjonalistiske høyresiden, og den samfunns- og kulturbaserte høyresiden.  Den nasjonalistiske høyresiden oppstod på 1800-tallet, med fremveksten av nasjonalstaten. Nasjonalismen var på denne tiden ofte assosiert med venstresiden, bredt forstått, og med demokratisering av samfunnet. Den var også aktivt med på å undergrave de eksisterende stateneæ i deler av Europa, der flernasjonale riker som Østerrike-Ungarn og Det ottomanske imperiet var de gjeldende maktene. Røttene til nasjonalismen ligger i den romantiske reaksjon...

  Del 5: Institusjonskonservatisme og libertarianisme av Håkon D. Myhre I denne seksjonen vil jeg snakke om de to delene av høyresiden som fortsatt har institusjonell makt i noen domener. Disse er det jeg kaller den institusjonskonservative og den libertarianistiske retningen av høyresiden. Nå vil nok mer ideologiske libertarianere være klare på at de ikke har institusjonell makt av noe slag, og i en viss grad har de rett. Men det finnes mer moderate retninger som har en del innflytelse, skjønt jeg kommer tilbake til det etterhvert. Først vil jeg snakke om institusjonell konservatisme, som stort sett er opptatt av å bevare status quo, altså de eksisterende institusjonene i samfunnet. I noen grad kan det virke som en tautologi at disse har institusjonell makt, siden alle institusjoner selvsagt ønsker å bevare makten sin. Dette er i noen grad korrekt i mitt syn, skjønt det er et par forbehold her som jeg kommer tilbake til.  Institusjonskonservatisme har sitt opphav i bur...

  Del 4: Høyre av Håkon D. Myhre I de tidligere delene av denne føljetongen har jeg snakket om hvorfor jeg tror politikk i våre dager bør forstås som et asymmetrisk spektrum , og jeg har godt kjapt gjennom det jeg anser som hovedstrømningene i venstretradisjonen . Nå vil jeg ta for meg negasjonen, altså høyresiden. Dette er mye mer komplisert og en vanskelig ting å gjøre, for jeg ser ikke på høyresiden som en tradisjon, men snarere som samlekategori av alle som på forskjellige tidspunkt har vært kritiske til, eller i konflikt med, venstretradisjonen. De er ofte svært varierte, og de bytter ofte tyngdepunkt. Særlig er det en tendens i nyere historie til at posisjoner tidligere knyttet til venstresiden blir «flyttet» over til høyre, mens venstresiden finner nye fokus og holdninger i «progressiv» retning. Det skaper et sterkt inntrykk av at høyresiden bare er en gjeng med folk og interesser som sier: «Stopp!» Er dette tilfellet, eller er det noe mer?  Man finner mange forskjellig...

  Del 3: Venstresidens tradisjoner av Håkon D. Myhre Denne delen av Würmstuggus fortsettende føljetong dreier seg igjen om den politiske venstresiden. ( Her er del 1 og her er del 2.) Dette er en videre underbygging av mitt sentrale poeng, at den røde tråden som binder venstresiden sammen, er en frigjørende, revolusjonær utopisme. Med dette mener jeg et utopisk forhold til praktiske og materielle problemer og utfordringer i verden, der formålet er å frigjøre mennesket fra begrensningene verden setter for deres utfoldelse. Først vil jeg snakke om Karl Marx og de tidlige anarkistene. I forrige del argumenterte jeg for at grunnmuren på venstresiden ble lagt under opplysningstiden og de amerikanske og franske revolusjonene, og videreutviklet av de «utopiske sosialistene», som så for seg et fremtidig samfunn i harmoni, med solidaritet og toleranse mellom innbyggerne. Dette skjedde parallelt med at den industrielle revolusjonen, først i England, og deretter i USA og det kontinenta...

  Del 2: Venstresidens røtter av Håkon D. Myhre I forrige del av denne føljetongen introduserte jeg en «asymmetrisk akse» for å forklare politiske skillelinjer i Vesten. Her vil jeg utdype dette ved å utforske den politiske venstresiden, og forklare litt om hva jeg mener binder disse tradisjonene sammen. Men først et par utdypninger av ting jeg sa sist, spesifikt vil jeg utdype litt Jonathan Haidt s konseptualisering av det politiske spekteret. Haidt er en amerikansk samfunnspsykolog som har gjort mye forskning på hvordan moral oppstår. Hans modell bygger på separate «smaksløker» i vår hjerne som tolker situasjoner som moralske anliggender. Jeg vil på det sterkeste anbefale hans bok The Righteous Mind for de som er interessert, og nettsiden moralfoundations.org der dette forklares i større grad. Kort oppsummert snakker Haidt om seks moralske fundamenter, de er «omsorg», «rettferd», «lojalitet», «autoritet», «hellighet» og «frihet». Haidt hevder videre at folk som identifiserer seg...