Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra 2026

Seid og tid

  BOKANMELDELSE AV HÅKON D. MYHRE Jeg sank Vidar Sundstøl Tiden, 2021 Jeg sank av Vidar Sundstøl er den første romanen av denne forfatteren jeg har lest. Boken kom ut i 2021, og er en vanskelig bok å plassere, selv om den har sjangertrekk både fra magisk realisme og mer rett frem fantastisk litteratur. Sundstøl er mest kjent som en krimforfatter, men har de siste årene beveget seg bort fra genren. Jeg sank handler om en forfatter ved navn Eddy Kromvik som strever med en ny bok. For en tidligere roman har han vunnet en (uspesifisert) prestisjetung litterær pris, men Eddy har blitt i økende grad glemt av samtiden. Boken Eddy jobber med, handler om et bilde fra praktutgaven av Snorre, malt av Halvdan Egedius på 1890-tallet. Bildet viser seidmennene på Skratteskjær, som ble bundet fast for å vente på høyvannet av Olav Tryggvason, da deres egne ritualer snudde seg mot dem, og de ble tatt av Olavs menn. På grunn av sin fascinasjon for bildet har Eddy dratt til Karmøy, d...

Georgij Plekhanov - den russiske marxismens far

  Eftersom vi nå er kommet til årets 150. dag, finner vi det maktpåliggende å påminne våre lesere om at det idag er nøyaktig 108 år siden den russiske politiske teoretikeren og marxistlederen Georgij Plekhanov døde, 61 år gammel. Ja, kjære leser, 30. mai 1918, et drøyt halvår efter bolsjevikenes maktovertagelse i Russland, avled den russiske marxismens far av tuberkolose i den finske byen Terijoki.  Selv om Plekhanov, som siden 1870-årene hadde vært aktiv i den revolusjonære sosialistbevegelsen i det russiske keiserriket, og i det efterfølgende tiåret introduserte de russiske sosialistene for Marx’ lære, med dens fokus på arbeiderklassen som det revolusjonære subjekt, og fra da av splite en betydelig rolle i Det russiske sosialdemokratiske parti (ja, i den grad at Vladimir Lenin så på ham som en ideologisk ledestjerne), røk han omsider uklar med Lenin og de russiske sosialdemokratene, som han mente var i ferd med å sette opp et patriarkalsk og autoritært regime som hadde lit...

Mediekritikkspalta - mai

  Mediekritikkspalta skrives av Würmstuggus anonyme, Follo-baserte medarbeider «Mediekritiker’n».  At det kan bli noen basketak når feststemt ungdom har tatt seg noen øl, er noe alle veit, og de færreste stusser over at tenåringer av og til oppfører seg litt uvørent ute i offentligheten. Vi har alle vært unge. Også i år blei det rapportert om flere slagsmål rundt om i landet på grunnlovsdagen.  Men det var særlig én episode som fikk mye merksemd. Mandag publiserte Bergensavisen en sladda video av en gutt i russedress og fire dresskledde ungdommer som hadde litt «røff moro» i vestlandshovedstaden. På videoen kan det se ut som russegutten blir utsatt for et slags angrep av de andre gutta. Hva som forårsaka episoden, veit vi ikke ennå, men det kan jo hende at «angrepet» blei forårsaka av en kommentar eller en lite hyggelig gest fra russen. Like etterpå dukka det opp en usladda versjon av videoen på den høgreradikale mikrobloggtjenesten X, tidligere kjent som Twitter. De...

En abyssinisk odyssé: Siste dag i Addis

  Würmstuggus utenlandskorrespondent, Fjodor Larsson, har vært ute og reist igjen, denne gang til det fjerne Eiopia, Afrikas eldste stat. Det betyr nok en reiseberetning som trolig vil begeistre Würmstuggus lesere. Dette er tredje del i en serie om Larssons reise til Etiopia i februar. God fornøyelse! (Del 1 kan leses her , og del 2 kan leses her .) Dette var min andre tur til Øst-Afrika, men første gang jeg virkelig gikk inn i slum-områdene, og bodde der.Ikke bare kjørte forbi eller så på folk fra hotell-terrasser med utsikt over bølgeblikk-takene. Addis slipper deg aldri helt løs. I slummen rundt Mercato og de støvete sidegatene dukket de opp hele tiden – studiner, unge kvinner med billige plastvesker og raske blikk. Noen prøvde å selge sex, andre sexleketøy og noen tilbød bare selskap. En av dem satte seg ved siden av meg på en plaststol uten å spørre. Hun lo av de store leggene mine, tok rundt dem med begge hendene og begynte å “måle” dem mens venninnene hennes hylte av ...

Fødsler, demoner og hallusinasjoner

  BOKANMELDELSE AV HÅKON D. MYHRE A Prisoner’s Cinema Justin Lee Passage Press, 2025 A Prisoner’s Cinema  er en samling noveller skrevet av den amerikanske skribenten Justin Lee, som er fungerende redaktør for det konservative teologisk orienterte nettidsskriftet First Things . Undertegnede og en venn var også på nachspiel med forfatteren på et hotellrom i Miami i det Herrens år 2021. Jeg leste samlingen denne våren, og resultatet er denne anmeldelsen. Lee har tidligere skrevet skjønnlitterære tekster for antologier og tidsskrifter, men A Prisoner’s Cinema er hans første samling av egne fortellinger. I «Gods and Spiders» møter vi sønnen til en flyktning fra Srebrenica-massakeren som bor i Amerika. Sammen med sin unge forlovede møter han en hypnotist og mystiker som tvinger frem mørke minner. Den titulære andre fortellingen følger en pedofil barnemorder på dødscelle som konverserer med sin personlige demon «Paul», og vi går baklengs gjennom Calvins liv for å se reisen ...

En abyssinsk odyssé: Kaffe, khat og keiserlig intimhygiene

  Würmstuggus utenlandskorrespondent, Fjodor Larsson , har vært ute og reist igjen, denne gang til det fjerne Eiopia, Afrikas eldste stat. Det betyr nok en reiseberetning som trolig vil begeistre Würmstuggus lesere. Dette er andre del i en serie på tre om Larssons reise til Etiopia i februar. (Del 1 kan leses her .) God fornøyelse!  Haile Selassies mausoleum under den eldste kirken Ba'eta Le Mariam kirke. Under gulvet ligger keiseren med sin kone. Atmosfæren er tykk av røkelse, historie – og en bismak av jernbane-flagg. Guiden hvisker om italienerne, om tronen, om løven av Juda. Jeg kjenner fortsatt at magen min er ustabil, og spør forsiktig om det er toalett i nærheten. Guiden peker på et hull i bakken bak et tre. Jeg takker pent. Etnografisk museum og fru Selassies soverom Inne i Selassies gamle palass (nå universitet) finner du alt fra gamle liturgiske klær til en imponerende samling av keiserlige eiendeler. Men høydepunktet? Toalettet. Med originalt bidé. Jeg står ...

To westernromaner

  Western har lenge utgjort en vesentlig del av min litterære diett. Jeg liker det vante og velkjente i cowboyromanene. Man går til slike bøker med klare forventninger. Man kan for eksempel forvente en voldelig væpnet konfrontasjon mellom helten og skurken på slutten av romanen; man kan forvente at ugjerninger straffes og rettferdighet seirer, takket være protagonistens kløkt, mot, etiske standarder og ferdighet med våpen; og ikke sjelden er dukker det opp en yndig kvinne som får følelser for helten og skaper rom for romantikk (om det da ikke er skandinavisk sleaze-western, der kvinnens primære funksjon er som seksualobjekt).  Nå har jeg lest et par cowboyromaner fra tidlig på 1970-tallet som kan tenkes å interessere i hvert fall noen av Würmstuggus lesere. Vi snakker om  Blodig skjøte av Jay Shane (1911-2009), en kanadisk TV-reparatør som hadde en parallell karriere som romanforfatter, og En kule ventet av Gunn Halliday, som egentlig er et psevdonym for den australske...

Sundstøl er tilbake!

  Neste morgen ved Wounded Knee Vidar Sundstøl Tiden, 2026 Etter å ha lest - og anmeldt - alle romanene Vidar Sundstøl har skrevet siden 2019, har jeg etterhvert kommet til den oppfatningen at omtrent ingen andre norske, nålevende forfattere (kanskje med unntak av Karl Ove Knausgård) gir meg den samme graden av litterær tilfredsstillelse som den jeg får ut av hans romaner. For et par dager siden leste jeg ferdig den siste romanen hans, Neste morgen ved Wounded Knee , som kom ut i januar i år. I likhet med de andre romanene fra Sundstøl de siste årene er også denne boken kort  - under 130 sider - og mer opptatt av indre sjelsliv enn ytre handling. Denne bokomtalen ble påbegynt et par dager etter at jeg fullførte lesningen av den, og avsluttet en uke senere. Romanen har med andre ord blitt et stadig blekere minne under arbeidet med teksten.   Hovedpersonen, som forblir navnløs gjennom hele romanen (noe som for så vidt også gjelder alle de andre karakterene) er en forf...

Absurditet og eskatologi i den norske skravleklassen

  BOKANMELDELSE AV HÅKON D. MYHRE Hysteri og vanvidd i norsk offentlighet Pål-Henrik Hagen 2026 Nylig mottok jeg en utgave av Pål-Henrik Hagens bok Hysteri og vanvidd i norsk offentlighet . Dette er en samling essayer skrevet av Hagen for nettmagasinet Subjekt over en fem års periode, der Hagen snakker om alt fra koronapandemien (og hvordan myndighetene håndterte den) til hans gryende støtte til Donald Trump og MAGA-bevegelsen. Den inkluderer også noen innledende tekster der forfatteren reflekterer litt over sin egen intellektuelle reise og de siste årenes politiske utviklinger. Tekstene er organisert etter tematikk, snarere enn strengt kronologisk, som gjør boken mer lesbar. Boken har et omfattende noteapparat, men i stedet for tradisjonelle henvisninger har man et sett med lenker til aktuelle nettsider. Det er også en QR-kode bak i boken som leder leseren direkte til en nettside der lenkene er lagret. Dette systemet var antakelig uunngåelig, da de fleste teksten...

Trøbbel i tårnet

  BOKANMELDELSE AV ESPEN DALBERG Kruttårnet   Jens Bjørneboe Gyldendal, 1969 Kruttårnet er bok to i trilogien Bestialitetens historie av Jens Bjørneboe. Bøkene utkom i årene 1966–1972 og representerte en mørk dreining i Bjørneboes forfatterskap. De første bøkene hans var en form for tendensromaner der han tok for seg saker som skolevesenet ( Jonas ), fengselsvesenet ( Den onde hyrde ) og rettsoppgjøret etter krigen (Under en hårdere himmel). Kruttårnet er ikke en tendensroman, men Bjørneboe har likevel sterke meninger om mangt og meget i denne boken også. Undertegnede har ikke lest denne boken siden han var ung mann på midten av 90-tallet, og den gang gjorde sen stort inntrykk. Derfor var spenningen stor for om den fremdeles holdt mål. Bokas rammefortelling foregår på en mentalinstitusjon i Frankrike. Historiens forteller er vaktmester ved institusjonen, selv om mesteparten av arbeidsdagen tilsynelatende går med til å slarve med innsatte og ansatte, drikke vin og sp...

En abyssinsk odyssé: Turen begynte godt

  Würmstuggus utenlandskorrespondent, Fjodor Larsson , har vært ute og reist igjen, denne gang til det fjerne Eiopia, Afrikas eldste stat. Det betyr nok en reiseberetning som trolig vil begeistre Würmstuggus lesere. Dette er første del i en serie om Larssons reise til Etiopia i februar. God fornøyelse!  Turen begynte godt Turen begynte godt, om man ser bort fra den ufyselige omgang med elementene over Sudan. Der, der nede i det brennhede kaoslandskapet måtte flyet vårt kjempe seg gjennom en nordavind av en så lavmælt, men nådeløs karakter at jeg nærmest forventet å se kameler blåse forbi vinduet i formasjon, og turbulens ga meg en forsmak på hvordan det må føles å være en Martini i hendene på en Parkinsonspasient. Det var ikke dramatisk nok til å be om den siste oljen, men jammen var det nok til å få ens indre til å reagere. En kjapp tur på dass hjalp. Så, endelig, Addis Abeba! Flyplassen. En monolitt av organisert forvirring og afrikansk sjarm. Utenriksterminalen, om en kan...

Den demokratiske fugl føniks

  Av J.K. Baltzersen, samfunnsdebattant og forfatter. Tale holdt ad hoc ved Speakers’ Corner på Lille Andevinge i Arendal den tolvte august i det Herrens år totusen-og-femogtyve. Mens vi er samlet her i Arendal, er det et jubileum. For hundre-og-tyve år siden idag var kvelden før den store dagen. Med flagg i kirker som fungerte som stemmelokaler. Den trettende august 1905 var den store folkeavstemningen om unionsoppløsningen. Christian Michelsen var kommet svenskene i forkjøpet og arrangerte en folkeavstemning med sin egen spørsmålsstilling. Niognitti komma femognitti prosent ja. En konsensus uten like. Vi trekker selvsagt ikke paralleller til andre land med oppslutning til makten på godt over nitti prosent. Vi er det rene folk der det ikke finnes noen bjelker i våre øyne. Spørsmålsstillingen var om man var enig i den stedfundne oppløsning av unionen eller ikke. Om man svarte ja eller nei, var man enig i at unionsoppløsningen var funnet sted. Som spørsmålet «Har De sluttet ...