Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra 2026

Lovende novelledebut fra Erik Fosnes Hansen

  BOKOMTALE AV ESPEN DALBERG Om natten er jeg i Kina Erik Fosnes Hansen Cappelen Damm, 2026 Fra han debuterte i 1985 med den historiske romanen Falketårnet til årets utgivelse, har Erik Fosnes Hansen gått fra å være en ung wunderkind til å bli en del av det litterære etablissementet. Jeg skal innrømme at de første tre bøkene hans, den tidligere nevnte Falketårnet , Salmer ved reisens slutt og Beretninger om beskyttelse alle sammen gjorde stort inntrykk på meg. De senere årene har han i større grad gjort seg kjent som sakprosaforfatter og matjournalist, selv om han også har gitt ut et par romaner. Årets utgivelse representerer likevel noe nytt. Han har nemlig gitt seg novellekunsten i kast.  Novelledebuten Om natten er jeg i Kina er en relativt omfangsrik bok til novellesamling å være. 17 noveller har han skrevet i denne 240 sider lange boka. Skal man prøve å lete etter et tema i samlingen er nok relasjoner og død det som kommer nærmest. Siden boken et såpass omfang...

Vaim hotell: drama i ei akt

  PERSONAR Mannen Den andre mannen MANNEN Nei, er det den karen som er ute og går? DEN ANDRE MANNEN Eg skulle tru det  ein annan kar er det knappast. MANNEN Kva er på ferde i dag då Kort pause Eg meiner, kor er du på veg DEN ANDRE MANNEN Eg skal vitja ei nyinnflytta enke oppi dalen her Ganske ung Smiler lurt  Ho treng hjelp med å rive eit uthus Bryt seg av Ja det er ikkje store uthuset berre eit lite eitt Ho seier det ikkje er noko å taka vare på MANNEN Nei alt kan ein vel ikkje taka vare på DEN ANDRE MANNEN Du då Då eg såg deg kome gåande var nest så eg kunne sjå at du gjekk og tenkte på noko Kort pause Ja nest så du gjekk fordjupa i eigne tankar for du såg ikkje ut til å leggje merke til omgjevingane MANNEN Eg gjekk og tenkte på boka eg nett har lese DEN ANDRE MANNEN Kva for bok MANNEN Vaim hotell heiter ho Det er den nye romanen til Jon Fosse Ja, det er berre nokre månader sidan boka kom ut så eg trur det må vere den nyast...

Mer runkefantasi enn litterært verk

  BOKANMELDELSE AV ESPEN DALBERG Einats bok Einar Stenseng Kolon Forlag, 2026 Einats bok er Einar Stensengs tredje bok, kan internett fortelle. Og la det være sagt Einar Stenseng kan skrive, og det ganske så godt. Likevel er det sider ved denne boken jeg likevel ikke synes holder.  Einats bok er en fortelling om den israelske danseren Einat. Hoveddelen av fortellingen foregår i Tel Aviv på 2010-tallet og historien blir fortalte gjennom hennes tyske kjæreste Andreas. Som vanlig i norsk samtidslitteratur er fortelleren en mislykket forfatter, faktisk er han egentlig utdannet scenograf, men han får seg ikke jobb og drømmer egentlig om å skrive dikt. Andreas er en livstrett og dilettantisk skikkelse som stalker ekskjæresten i Jerusalem, men som ender opp med å stormforelske seg i den ekstroverte, og som man etterhvert oppdager, selvdestruktive Einat. Det som starter som et stormfull forelskelse, går fort over til å bli et grenseløst forhold preget av rus og destruktiv seks...

44 år sidan Leonid Brezjnevs død

  Leonid Brezjnev i 1943 Eg er nok ikkje den einaste som kjende eit drag av melankoli leggje seg over hug og sinn då det litt utpå morgonkvisten i dag gjekk opp for meg at nett i dag, den tiande november, berre eit par dagar etter 109-årsdagen for den store bolsjevikrevolusjonen, er det 44 år sidan Leonid Brezjnev, leiaren av det mektige Sovjet-imperiet gjennom 18 år, frå 1964 til 1982, døydde, 76 år gamal, etter fleire år med skrantane helse. Eg reknar med at både kona, Viktoria, og borna, Jurij og Galina, var utrøystelege då dei fekk dødsbodskapen, men at dei òg var takksame for dei varme hyllestene til den elskelege generalsekretæren frå det russiske folket og dei sosialistiske landa i dagane etter dødsfallet. Hadde Brezjnev hatt stålhelse og unngått døden fram til i dag, hadde han no kunna sjå fram til å feire 120 år om halvannan månad. 

Aristokratenes aftenland

  BOKOMTALE AV ESPEN DALBERG På min siste tur til det kommunale biblioteket kom jeg over Fire noveller av Anton Tsjekhov. Siden jeg aldri har lest noe av ham før, tok jeg med meg boken hjem. Og jeg angrer ikke.  Denne novellesamlingen kom på norsk i 2013 og består av fire relativt lange noveller fra 1890-tallet. Alle novellene foregår på forfalne gods på den russiske landsbygda, og vi blir blir kjent med aristokratene som lever der. Felles for de fire novellene er at vi møter kvinner i gifteklar alder som av en eller annen grunn ikke har funnet en make ennå. I den første novellen fortelles historien gjennom doktoren som besøker en ung kvinne som lider av hjertebank. Doktoren konkluderer med at hun er frisk som en fisk, men at hun kjeder seg. I den andre historien møter vi Vera som reiser hjem etter studier i storbyen. Hun gleder seg til å komme hjem der hun vokste opp, men etter noen uker kjeder hun seg og lengter etter noe mer. Den tredje novellen er bokens både mest dep...

For fortida vår er tildekt av straumar av handling

  For fortida vår er tildekt av straumar av handling men andre si pine blir ei varig erfaring, rå, ikkje sløva av seinare slitasje. For fem år siden ga Eirik Røkkum ut en gjendiktning av den amerikansk-britiske forfatteren T.S. Eliots banebrytende dikt «The Waste Land» under tittelen «Det øde landet», 72 år etter Paal Brekkes «Det golde landet». (Røkkums versjon ble selvfølgelig anmeldt her på Würmstuggu.) Nylig ble en ny gjendiktning utgitt, denne utført av Åsmund Bjørnstad, som har blant annet Rainer Marie Rilkes «Duino-eliegiar (også den anmeldt her) på samvittigheten i sitt virke som oversetter. «Det misfarne landet» er tittelen Bjørnstad har valgt å gi denne lyriske mosaikken fra 1922. Boken inneholder også en oversettelse av diktsyklusen «Four Quartets» fra 1940-1942, ikke overraskende oversatt til «Fire kvartettar».  T.S. Eliot er en lyriker jeg om alltid har lest med interesse, og «The Waste Land» er vel blant de diktene jeg har lest flest ganger. Bjørnstad gjør et ...

Noveller for våte høstkvelder

  BOKANMELDELSE AV ESPEN DALBERG Sorte mor Ingvar Ambjørnsen Cappelen, 1994 Sorte mor er den andre novellesamlingen til Ingvar Ambjørnsen. Boka ble utgitt i 1994 i det som sannsynligvis var Ambjørnsens mest kommersielt lukurative periode som forfatter. Men denne novellesamlingen er ikke akkurat veldig kommersiell. Boken består i følge smussomslaget av tekster skrevet over en femtenårsperiode, altså omtrent fra debuten med 23-salen og frem til utgivelsesåret.  Og her er det en del hummer og kanari. Den sentrale teksten i novellesamlingen er den midterste historien i boken, «Sorte mor». Her møter vi naturskildreren Ingvar Ambjørnsen, og han skriver forbausende godt om den ensomme vandreren i skogen. Protagonisten padler inn til en falleferdig koie og laget en totempæl. Rundt ham skildres den truende skogen og det «lakksvarte vannet». Selv om novellen ikke er fri for kvitrende fugler og solgløtt, er det først og fremst mugg, grønske og forfall leseren fornemmer. Faktisk kan...

Western med potens

  BOKANMELDELSE AV ESPEN DALBERG  Hardere enn stål Louis Materson Bladkompaniet, 1970 Hardere enn stål er den 40. boken i Kjell Hallbings serie om Morgan Kane. I denne boken møtet vi Kane som en erfaren US Marshal i det føderale Amerikas tjeneste. Kane har blitt beordret på en lenge etterlengtet ferie i Nevada for å drive jakt og teste ut nye våpen for marshal-korpset. Men det tar ikke lang tid før Kane blir tilkalt per telegraf for å etterforske et drap på en marshal-kollega i San Fransisco. Saken viser seg å ha forgreininger til et diamantfunn i Utahs ørken og etter mye om og men avslører Kane en storslagen diamantsvindel.  Dette er en over middels Kane-bok. Intrigen er passelig intrikat, actionscenene er tallrike og Kane nedlegger hele tre kvinner i løpet i boka. Faktisk viser det seg at han har nedlagt en fjerde kvinne ved et tidligere møte også. Og han viser variasjon i sin kvinnehunger. En lege, en journalist, en prostituert og en servitrise får kjenne Kanes...

Sentrum og periferi i Indonesia: 3 - Skipbrudd i Haienes Kjeve

  3. Skipbrudd i Haienes Kjeve ​Neste dag bestemte vi oss for at Dili ikke var farlig nok. Vi måtte ut på havet. Destinationen var Ataúro-øya, beliggende i Ombai-stredet. Biologer påstår at farvannet rundt Ataúro har det største artsmangfoldet av korallrevfisk i hele verden. Det biologene glemmer å nevne, er at dette biologiske mangfoldet også inkluderer alt som kan bite, stikke, forgifte eller spise deg hel. ​Vi dro ut for å fridykke. Å slippe seg ned i det krystallklare, bunnløse blå dypet var en opplevelse av magisk skrekk. Under oss strakte korallveggene seg hundrevis av meter ned i avgrunnen. Vakre, fargerike fisk svømte side om side med haier og giftige sjøslanger (Laticauda), hvis gift er tidsnok til å lamme et menneske før man rekker å angre på at man forlot Oslos trygge gater. Å fridykke uten surstoff, mens man holder øye med horisonten etter gigantiske skygger, er en utmerket måte å brenne gjennom egne adrenalinreserver på få minutter. ​Men det var ikke dykkingen s...

Sentrum og periferi i Indonesia: 2 - Dødsveien til Dili og Krokodillenes Paradoks

  2. Dødsveien til Dili og Krokodillenes Paradoks ​Kupang mottok oss med en varme som minnet om å åpne en stekeovn på 250 grader med ansiktet først. Kupang er hovedstaden i provinsen NTT, og historisk kjent for å være stedet der Kaptein Bligh fra HMS Bounty til slutt strandet etter sin vesle båttur. Vi burde tatt hintet og forblitt strandet der vi også. ​I stedet valgte vi å ta bussen over grensen til Øst-Timor, med endestasjon Dili. ​Ordet «buss» blir her brukt i sin absolutt mest teoretiske forstand. Det var i praksis en rustholk fra tidlig 1980-tall, drevet av diesel, håp og sjåførens uforklarlige dødsønske. Turen tok over 14 timer. Da mørket falt på – et mørke så tykt at du kunne skjære i det med en sløv smørkniv – slo sjåføren like godt av frontlysene. Årsaken? Elektriske problemer, eller kanskje bare en filosofisk overbevisning om at lys var for pysete. ​Slik satt vi altså - i en blikkboks på hjul, i stummende mørke, dundrende i 90 km/t på en uskadet grusvei fastklemt...

Sentrum og periferi i Indonesia: 1 - Sivilisasjonens svelg

  1. Sivilisasjonens  svelg ​Det sies at reising utvider horisonten. Det sies også at ekstremsport foredler sjelen. Ingen forteller deg at å kombinere begge deler i fire uker gjennom Sørøst-Asia primært utvider appetitten på beroligende midler og en rask, nådeløs død. 13 år etter siste lange reise i Sørøst-Asia var vi klare for ny tur.  ​Det hele startet så uskyldig på Gardermoen, og hvor Schiphol-mellomlandingen i Amsterdam ga oss et falskt håp om at menneskeheten var et velorganisert, sivilisert prosjekt. Ethihad serverte en tørr sandwich og et smil som antydet at vi fortsatt var trygge. ​Så landet vi i Jakarta. ​Jakarta – en by som best kan beskrives som et overopphetet eksosanlegg formet som en metropol, hjemsøkt av omtrent 11 millioner mennesker som alle har bestemt seg for å kjøre moped på samme tidspunkt. Byen synker for øvrig med opptil 20 centimeter i året på grunn av overdreven utpumping av grunnvann, noe som ga oppholdet en herlig, underliggende følel...

Løpende villsvin i høstmørke gater

  DRAMA I ÉN AKT Dramatis personae Dalberg. Redaktør Myhre. Podcastvert og lyssky aktør i den politisk-kulturelle randsonen En gammel kvinne. En politimann. En veskenapper. (En mørk bygate moderat trafikkert av fotgjengere. Myhre går i kortbukser og en brun jakke. Over skulderen har han en sportsbag. Dalberg er kledd i sorte langbukser fra Dressmann, Hoka-joggesko, en hvit t-skjorte og en sort jakke i syntetisk stoff av merket Wos Not Wos. Han bærer på en øks. De to får øye på hverandre. Stemningen er munter.) Dalberg. God aften, Myhre.  Myhre. Nei, er det De som er ute og spaserer, Dalberg? Hva gjør så De ute denne høstkvelden? Dalberg. Jeg er på vei hjem efter å ha hjulpet en ung enke jeg kjenner med noen nødvendige gjøremål. Jeg har felt en gammel eik på eiendommen hennes og hugget den opp til vedkubber.  Myhre. Selv har jeg gravd en dyp grøft og derefter tatt en svømmetur i fjorden. Visst er vannet friskt nå i oktober, men så lenge det er isfritt, sy...