Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra 2026

Würmstuggu 15 år!

  Myhre og Dalberg avlegger «Würmstuggu-eden» foran redaksjonssekretariatet. (2025) I dag er det 15 år siden Würmstuggu publiserte sitt første innlegg og begynte på reisen som hittil har ført til posisjonen som Norges mest interessante, velskrevne og intellektuelt stimulerende blogg. Men hvem er egentlig Würmstuggu-redaksjonen, eller «bloggosfærens badboys», som de gjerne kalles? I mange år var Würmstuggu et enmannsprosjekt der redaktør Dalberg skrev om bøker, historie, religion, musikk og annet som interesserte ham, eller som fanget hans interesse i virrvarret av informasjon som omgir enhver mann i det 21. århundre.  Høsten 2018 begynte Håkon Myhre å produsere stoff for Würmstuggu. Han har skrevet en mengde bokanmeldelser, både av sakprosa og skjønnlitteratur (og da særlig science fiction), alltid med et våkent blikk og språklig eleganse. I tillegg har han kastet seg ut samtidens store debatter om kultur, skademia, intellektuelle trender og politisk tenkning. Han har skr...

Et kritisk blikk på den norske skolens sørgelige tilstand

  BOKOMTALE AV HÅKON D. MYHRE Her i Würmstuggu hender det rett som det er at redaktør Dalberg og Håkon Myhre anmelder samme bok. I denne teksten anmelder Myhre «Skoleanarkiet» av Lars Erik Gjerde. For halvannen uke siden publiserte vi Dalbergs anmeldelse av samme bok. Skoleanarkiet: Betraktninger over den elevsentrerte dreiningen Lars Erik L. Gjerde Eiker Bøker, 2026 Lars Erik Gjerde, hvis tidligere bok Wokeisme  er blitt anmeldt av redaktør Dalberg her i Würmstuggu , og omtalt av meg i Sivilisasjonen , har skrevet en bok om tilstanden i den norske skolen. Det er et tema det allerede er skrevet ganske mye om, men stort sett av lærere og politikere som er opptatt av hva som har skjedd med skolen. Gjerde skriver i stedet en bok om hvorfor skolens ledelse, politikerne og akademikerne, har ledet skolen dit den er nå. Dette er en slags idéhistorie over den «elevsentrerte dreiningen», og en kritikk av den underliggende metafysikken. Boken dreier seg særlig om den formell...

Kong Harald V (1937-2026)

  AV J.K. BALTZERSEN Søndag den enogtyvende februar i det Herrens år nittenhundre og syvogtredve ble den første prins på over femhundre og seksogseksti år født på norsk jord. Født på Skaugum i Asker til Deres Kongelige Høyheter Kronprins Olav og Kronprinsesse Märtha. I blodet var det norske kongehus gjenforenet med det svenske. Et søndagsbarn, en søndagsprins. Tre år og åttogførti dager skulle forløpe før en fremmed makt fiendtlig sto på dør. Nok en dag gikk før denne prinsens farfar avga sitt Kongens nei. Dette eldgamle kongeriket med sin unge, nyvunne fulle selvstendighet fikk hele sin kongefamilie på flukt. Den unge barneprinsen ble med over Atlanterhavet og fikk i svært ung alder stifte bekjentskap med Amerikas Forente Staters president, Franklin Roosevelt. Man merker den amerikanske oppvekst når man hører den kongelige som var denne barneprinsen, holde taler på vår tids lingua franca. Det ligner ei på slik vi ofte hører andre nordmenn tale dette sprog. Slik sett gjør denn...

Bokomtale: Skoleanarkiet

  Skoleanarkiet Lars Erik Gjerde Eiker Bøker, 2026 Mellom 2017 og 2024 var den norske skolen formelt et anarki, og denne anarkiske tilstanden har påført den norske skolen store problemer. Dette er hovedtesen i Lars Erik Gjerdes bok Skoleanarakiet - Betraktninger over den elevsentrerte dreiningen . Årsaken var innføringen av skolelovens paragraf 9A, populært kalt «mobbeparagrafen». Det nye med denne loven var at den ga eleven definisjonsmakten i spørsmål vedrørende krenkende adferd, både vis a vis medelever og vis a vis lærere. Hvis eleven subjektivt opplevde seg som krenket, var han eller hun krenket. Hvis lærer og elev var uenige, var det elevens stemme man måtte lytte til. Gjennom loven ble med andre ord læreren fratatt sin autoritet i klasserommet. Sammenfallende med lovens virkeperiode har det eksistert en trend kjennetegnet av et økende antall episoder med vold og trusler ved norske skoler. Med den nye loven i hu var det lett for lærere å bevisst unnlate å gripe inn i s...

Fra Würmstuggus postkasse: Klar til handling

  Vi har mottatt et brev. Vi publiserer det i uavkortet form: Dalberg, lånte ikke du en Walt Slade-bok av meg for noen uker siden? Jeg tror jeg trenger den. Kan du levere den tilbake en av de nærmeste dagene? Karl Kjølvik Majorstuen Ja, det stemmer at jeg lånte boken av Dem. De sa De ikke likte tanken på at Deres kone kunne oppdage den. Jeg har lest den nå og føler intet behov for å ha den her lenger. Jeg må jo si at jeg likte boken. Den var underholdende og akkurat passe lett til at den var fort gjort å komme gjennom. Som De vet, har jeg lest en del bøker om den syngende Texas Rangeren Walt Slade og vet at kvaliteten på disse romanene ofte kan variere. Dette er nok den beste boken om «El Halcon» jeg har lest, i alle fall føltes det sånn da jeg la den fra meg. Og den er i hvert fall bedre enn de Walt Slade-romanene jeg har skrevet om på Würmstuggu. Plotet er ikke særlig originalt, men det er velformet og handlingsmettet, så det blir aldri kjedelig. Nå skal det riktignok m...

Kulturkrigeren Andrej Zjdanov

  I dag er det 78 år siden den russiske politikeren Andrej Zjdanov døde, bare 52 år gammel. Hjerteinfarktet som tok hans liv var et resultat av et liv der helse ble nedprioritert på bekostning av kampen for sosialismen og det klasseløse samfunnet.  Zjdanov gikk inn i bolsjevikenes rekker i 1915 og viet det meste av sitt liv til partiet og revolusjonen. Blant annet spilte han en sentral rolle i Den store terroren i annen halvdel av 1930-årene (der intet mindre enn 176 dødslister ble undertegnet av ham) og i den kulturpolitiske offensiven i etterkrigstiden, den såkalte «Zjdanovsjtsjina», der den sovjetiske kulturen ble ideologisk strømlinjeformet etter marxistisk-leninistiske prinsipper, og angivelige kosmopolitiske, antinasjonale og antisosialistiske strømninger ble knust under partiets hæl. Som seg hør og bør for sovjetregimets koryfeer som døde med omdømmet intakt, fikk Zjdanov en storslått begravelse , med Stalin og Molotov som kistebærere i front. Hans levninger ble gravlag...

Neste vår

Så er jeg hjemme, utslitt etter kampen. Jeg legger fra meg våpenet og setter meg ned i lenestolen, slår på lampen. Det mørkner hurtig utendørs. Jeg retter mitt blikk mot de forblåste, svarte trærne og snø som nøler på sin ferd mot bakken og stjernene som glitrer i det fjerne. Jeg løfter glasset, nipper til konjakken og grunner over menneskenaturen dens hardhet og dens underlige brister. Så sveiper blikket mot den grå figuren i speilet. Han ser mot meg, streng og bister, med øyne som kan gjennomskue alt. Jeg skrur av lyset, slipper mørket inn og åpner vinduet. Det blåser kaldt. En gjennomtrengende og knivskarp vind  som vekker sansene og tømmer sinnet for slagg, slår rett imot meg der jeg står og kjenner fantasiene forsvinne. De kommer nok tilbake neste vår. Illustrasjon: Caspar David Friedrich

Bokomtale: Doggerland

Doggerland Agnes Ravatn Samlaget, 2025 Eg har nett lese romanen Doggerland av Agnes Ravatn. Eg veit at Ravatn har vore litt av ein «superstar» i Noregs litterære dameklasse i ein god del år no, men for meg har ho berre vore eit etter kvart kjent fjes i avisene som frå tid til anna har noko å meddele om bøker og ymse anna. Dette er med andre ord den fyrste romanen hennar eg har lese. Og dette er ei bok med både sterke og svake sider. Boka handlar om eit familieeigd forlag som skal overførast til neste generasjon. Kven av søskena overtek direktørstolen? Litteraturelskaren eller bedriftsøkonomen? Historia vert fortalt av Edda, redaktør og kona til direktørsonen Filip, den eine av dei to pretendentane til direktørstolen. I byrjinga framstår Edda som sympatisk og ei aning snusfornuftig, men så dukkar det opp eit mystisk manuskript, og etter kvart som historia skrir fram, vert det klart at dette er ei kvinne med pikante løyndomar i fortida si og ein meir pragmatisk personleg moral enn...

Strikk, pikk og didaktikk

  NOVELLE AV FJODOR LARSSON ​Solen hadde knapt stått opp over den falleferdige ungdomsskolen før adjunkt Thorkildsen rakk å trekke pusten og kjenne lukten av fuktig linoleum, gammel kaffe og sin egen desperasjon. Det var første skoledag etter høstferien, og 9B var utpekt som pilotklasse for det nye tverrfaglige prosjektet hans. ​Didaktikk var for Thorkildsen ikke bare et fag; det var en forbannelse. Problemet var bare at 9B verken trodde på obskure teorier om den nærmeste utviklingssone eller svak empiri fra Piaget. De trodde på hærverk, fyll og totalt anarki. ​Thorkildsen smilte stramt mens han la fram utstyret på tavlehylla. Det var tid for kunst og håndverk kombinert med helsefag og praktisk matematikk. ​«I dag,» sa han med en røst som skalv faretruende, «skal vi utforske form, funksjon og elastisitet. Dere skal lære å strikke.» ​En kollektiv stønning gjallet gjennom rommet. Markus, klassens ubestridte bølle, lente seg tilbake i stolen så den knaket. «Strikke? Hva faen...

Nattelarm

  Jeg våkner opp frå søvnen av en larm som i min drøm var motoren til en bil. Så skjønner jeg: Min ettermiddagshvil ble avbrutt av min hustrus endetarm. Og rommet fylles av en grim odør, en uutholdelig eim av ekskrementer. Min hustru har adskillige talenter, men det hun gjør med aller størst vigør, er promping nattestid. Der slår hun alle! Hun deler raust av egen flatulens hvis lyd og lukt er heftig og intens. Man våkner brått når hun lar anus gjalle! Illustrasjon: Henri de Toulouse-Lautrec

Ramnetale

  Du er det fyrste som eg tenkjer på når eg stig ut av svevnens varme famn kvar morgon. Du er den som eg vil sjå, og halde rundt når natta vert til dag, men her finst berre minne og eit namn. Så høyrer eg ei røyst, robotisk, jamn som seier det eg nektar tenkje på. Ho minner mest om røysta til ein ramn som talar frå ein opna sarkofag: «Ho er’kje meir. Det må du snart forstå!»

Mediekritikkspalta: Brungrumset i Aftenposten og den facistiske elefanten i rommet

  Mediekritikkspalta skrives av Würmstuggus anonyme, Follo-baserte medarbeider «Mediekritiker’n».  «Intet blir bedre av berøringsangst», skriver kommentator Frank Rossavik i Aftenposten 1. august. I neste avsnitt omtaler han den åpenlyst rasistiske kampanjen fra Elon Musk mot ei svart skuespillerinne som «antiwoke i den dumme enden av skalaen». Den mektige tekno-oligarken Musk omtales som «Tesla-gründer», noe han strengt tatt ikke er. Var det noen som sa berøringsangst? Elon Musk er et av verdens mektigste mennesker. Han har alt mye blod på henda etter å ha rasert amerikansk bistand og nødhjelp, og han viser fram sitt ekstreme tankegods åpent på X hver dag. Musk deler ivrig ytringer og memes som sprer rasisme og antisemittisme, oppildner til borgerkrig i Europa og til drap på «landssvikere» som tillater innvandring. Men trass i at at dette skjer for åpen scene, råder det en slags absurd omerta rundt hans ekstremisme. Det er her den mest utbredte forma for berøringsangst...

Litteraturstuggu: Anmeldelser av romaner og noveller januar - juli 2026

  Bokanmeldelser har alltid vært en av de mest populære stofftypene her på Würmstuggu, enten det er snakk om sakprosa, lyrikk, dramatekster, romaner eller noveller. Vi opplever at leserne setter pris på å bli fortalt hva som er bra og hva som er dårlig i et bokmarked som ofte styres av helt andre verdier enn kvalitet. Vi har lagt merke til at anmeldelsene er blant de mest leste - og dermed innbringende - tekstene vi publiserer. Nest etter ønsket om å oppdra leserne, er profitt vårt viktigste mål som aktør i det digitale medielandskapet. Det følgende er en oversikt over Würmstuggus anmeldelser av romaner og novellesamlinger publisert i løpet av tidsrommet januar - juli 2026. Vi startet året med et par tilårskomne kriminalromaner om Stein Rivertons detektivhelt Asbjørn Krag, Jernvognen og Negeren med de hvite hender . Førstnevnte var ifølge vår anmelder den beste av de to.  Würmstuggus raskeste skribent, Espen Dalberg har anmeldt mye norsk samtidsrealisme i år. Han starte...