For en neve pesos

 

For en neve pesos

Louis Masterson (Kjell Hallbing)

Bladkompaniet, 1970

Jeg var innom en bruktsjappe her om dagen og plukket med meg en mer eller mindre tilfeldig Morgan Kane-bok. Litt kjedelig omslag, kanskje, en stiv og ikke spesielt vellykket illustrasjon med lite nerve, men all erfaring tilsier at omslaget ikke sier noe som helst om kvaliteten på boken, og når det gjelder Morgan Kane, pleier jo kvaliteten å være god. 

Tittelen, For en neve pesos henspiller selvfølgelig på Sergio Leones filmklassiker fra 1964, og ja, Morgan Kane er en mystisk, navnløs mann ikledd poncho de første 50 sidene i boken. Handlingen er lagt til Mexico i Kanes «El Gringo»-periode, og etter å ha kommet i klammeri med en ondskapsfull og ergjerrig offiser, blir vår mann tvunget til å ta et oppdrag som går ut på å føre en gruppe overlevende etter et apache-angrep hjem til til landsbyen sin etter at de har har trasket i ukevis for å skaffe hjelp fra militæret, noe de blir nektet. Turen Kane skal geleide dem gjennom, går gjennom apacheland, så det er ikke all verdens mulighet for at de overlever. Federales, den meksikanske hæren, er - som vanlig i Morgan Kane-universet - inkompetente og/eller ondskapsfulle, selv om Hallbing i noen grad kontekstualiserer dette med hensyn til ressurser og organisasjon.

Opptakten til historien fungerer fint, og karakterene vi møter i første halvdel, er alle med på å gjøre dette til en roman man gjerne leser videre i. Den kloke kommandanten, den hjertegode cantinaverten og den promiskuøse landsbypiken som Kane redder fra den diabolske løytnanten. Og Kane selv er en heltemodige pistoleroen med en plaget sjel og et hjerte av gull, akkurat som vi kjenner ham fra før. De angivelige «psykopatiske trekkene» er som vanlig vanskelige å få øye på.

Når de etterhvert legger ut på sin farefulle ferd, først med følge av en militæravdeling, og siden alene, trer misjonærdatteren Pauline Trenton frem som en sentral figur. Hun er viljesterk og ikke spesielt sympatisk og dessuten ganske lettlurt. Kane liker henne ikke i starten, men etterhvert oppdager han at hun er vakker og har flotte bryster. Kan det bli noe erotisk spenning her da? Det får leseren selv finne ut av. 

Selv synes jeg boken på mange måter var en skuffelse. Det første skuddet blir avfyrt på side 28, og først på side 83 blir de neste to skuddene, det ene dødelig, avfyrt. Deretter blir det en del action, men actionsekvensene i siste tredjedel av boken henger dårlig sammen. Plottet føles improvisert og uten indre sammenheng. Men det mest skuffende er at boken ikke har noen ordentlig avslutning. Etter hva jeg forstår, fortsetter historien i El Gringo vender tilbake. Kanskje det er denne oppdelingen som gjør at boken føles så fragmentarisk, og at denne og oppfølgeren til sammen utgjør én glimrende, lang roman, hva vet jeg? Jeg skal ikke dømme den nord og ned etter å ha lest første del, men jeg må jo si jeg foretrekker å vite på forhånd at det ikke er en hel historie jeg har med å gjøre. For jeg vil jo se Kane få hevn over løytnant Miranda, kaptein Aquila og sersjant José. Kanskje han vil klare å komme ned i buksene på frøken Trenton også? Morgan Kane er jo en luring som vet å tilfredsstille damer. 

Jeg får vel bare ta en tur innom bruktsjappa og se om jeg finner et eksemplar av El Gringos vender tilbake etterhvert.

(Helt avslutningsvis vil jeg bare gjenta noe jeg har sagt tidligere. Det er et veldig klart skille mellom meksikanere og «hvite» i Morgan Kane. Selv med perfekt spansk, solbrun hud og mørkt hår blir Kane avslørt som «hvit» med en gang han tar av hatten, og selv den mest høytstående landeier, trolig uten en dråpe indiansk blod, regnes som ikke-hvit. Dette virker veldig lite overbevisende.)