Rio Grande: Andre runde!

MORGAN KANE: RIO GRANDE kapittel 4-6

Visste jeg det ikke! Kane sier ja til oppdraget. 

Leseren får vite litt mer om bakgrunnen for kidnappingssaken, og vi får noe innblikk i bakgrunnen for Kanes sørgelige forfatning. Han har virkelig hatt det vondt noen måneder og levd i en nærmest vegetativ tilstand, pleiet av den kjærlige og vakre Chiquita, men nå kvikner han til. 

Et tilbakevendende tema i disse bøkene er det seksuelle begjær vår helt vekker hos kvinnene han møter på sin vei. Det får vi se mer av her, dog uten at noen kjønnsakt realiseres i disse kapitlene. Vi mistenker imidlertid at det faktum at vår mann begjæres av to kvinner samtidig, vil skape konflikt både på det indre og ytre plan videre i boken. 

Vel, etter en ny voldsepisode, denne gangen med skytevåpen involvert og fatalt utfall, drar Kane og de to klientene hans ut i ørkenen for å finne den mystiske kidnapperen, som nå har fått et navn, La Guardia - Vokteren. 

Personlig mistenker jeg at dr. Brady ikke har fortalt den fulle og hele sannheten til Kane, og at han kanskje ikke er så hederlig som han vil at folk skal tro. Jeg blir i hvert fall ikke overrasket om det er han som viser seg å være den virkelige skurken i denne historien. Eller kanskje det er Diana? Hun virker tilforlatelig så langt, men bokomslaget gir en påminnelse om at man ikke skal skue hunden på hårene. Hm... kanskje de begge står i ledtog med La Guardia? Vel, vi får se. Også blir det spennende å se om Kane kommer ned i buksene på Diana Henderson i løpet av boken.

Fortellerteknisk er vi i tradisjonell Kane-modus nå. Det er ikke lenger behov for å tåkelegge, så informasjonen flyter lettere nå enn i starten. Vi får i noen grad ta del i Kanes sjelsliv. Noen passasjer er også skildret fra Dianas perspektiv. 

Det er forresten en ting som irriterer meg litt med disse bøkene. Hallbing opererer med et veldig kategorisk skille mellom «meksikanere» og «hvite». At mange meksikanere, særlig i de høyere samfunnslag er like «hvite» som de hvite amerikanerne var kanskje ikke noe nordmenn var så veldig bevisst på i en tid da Norge var «norskere», og en degos var en degos. Kontakten med verden der ute var mindre, og kunnskapen var tilsvarende mangelfull. Men den bereiste og beleste Hallbing må da ha visst bedre? 

I det jeg legger fra meg boken, befinner følget seg i ørkenen. De aner at de holdes under oppsyn av noen bandidos. Så lyder to skudd.

Følg med videre!