Gå til hovedinnhold

Würmstuggu påskespessial!


I det jeg slår av computeren, går tankene til hva jeg akkurat har skrevet. Jeg erindrer ikke teksten ordrett, men erfaringen tilsier at jeg klarer å rekonstruere det meste i hodet. Hmm... Jeg tror det var omtrent slik: 

«Ettersom vi nærmer oss påske, eller snarere ved en tilfeldighet som skyldes min nyvundne (eller skal vi kanskje si gjenvundne (slikt går jo i rykk og napp)) interesse for oldkirkelig teologi, har jeg lest Om påsken. Den eldste kristne påskepreken, Oskar Skarsaunes bok fra 1997 om en påskepreken den lilleasiatiske biskopen Meliton holdt i Sardes i annen halvdel av det annet århundre e.Kr. Teksten var tapt for verden i mange hundre år inntil et eksemplar ble funnet i 1936. Prekenen utgjør et vindu til en fjern fortid som ligger omtent midtveis mellom Jesu korsfestelse og de autoritative formuleringene av korsfestelsens betydning, og den gir oss et gløtt inn i de kristnes trosliv i denne tidlige del av kirkehistorien, og forteller mye om hva slags syn man hadde på Kristus og de bibelske skrifter i denne perioden. På denne tiden fantes det jo som kjent ingen allment akseptert nytestamentlig kanon, og kirkemøtet i Nikea lå halvannet århundre inn i fremtiden. I forkynnelsen av påskebudskapet bruker Meliton mange passasjer fra Det ganle testamentet som han leser typologisk.  De hendelser og personer vi møter der, er typer, foreløbige bilder eller modeller som som senere skulle nå sin endegyldige form i omstendighetene som berører Jesu Kristi frelsesverk. De innledende essayene er informative og velskrevne, men jeg synes Skarsaune gjør litt for mye ut av sin ambivalens med hensyn til den antijudaiske tendensen i prekenen. Det bør ikke overraske noen at de tidlige kristne ikke hadde høye tanker om den religiøse tradisjonen de hadde brutt ut av et drøyt århundre tidligere. Jeg synes dette var en interessant bok, og det vil kanskje du også synes hvis du interesserer deg for den tidlige kirkehistorien. Og hvem gjør vel ikke det? Jeg har også lest Jorge Luis Borges’ novellesamling Labyrinter. Denne bejublede boken er det skrevet mye om. Jeg skal ikke si så mye om den utover å bejublede den ytterligere. Dette er utrolig underholdende noveller som stort sett har bibliotekarer, filologer og forfatter i hovedrollene, skjønt hovedroller og hovedroller, fru blom. Her handler det mer om ideer (og hvilke idéer!) og avpersonifiserte handlingsforløp enn om mennesker. De fleste novellene gir seg ut for å være sakprosatekster, med med sitater fra fiktive tekster, fotnoter og greier. Det er lite drama og nesten ingen mellommenneskelige følelser, men hva gjør vel det? Det er ikke det Borges er ute etter. Tematisk handler det om bøker, biblioteker, hemmeligheter, forholdet mellom fiksjon og virkelighet, labyrinter, både konkrete og metaforiske, og de ulike nivåene en tekst kan leses på. Tekstene gir i alle fall meg assosiasjoner til bildene til M.C. Echer. H.P. Lovecraft er også et navn som rinner meg i hu når jeg leser disse psevdodokumentariske intertekstuelle novellene. Glimrende! Aldeles glimrende! Jeg har også lest de første 18 nummerne av Erik Larsens superhelttegneserie The Savage Dragon. Serien, som handler om en grønnhudet, supersterk politimann med en finne på hodet, er 90-talls så det holder, men samtidig retro på en innovativ måte. Larsen forteller ikke historier med en begynnelse, midtdel og slutt, men rendyrker heller såpeoperaformatet, med nye elementer som stadig introduseres, for så å hentes frem og omsider konkluderes når det formålstjenlig for helheten. Larsen har en ganske «flashy» tegne- og fortellerstil med spektakulære splash pages og sjokkerende actionscener, men han har en veldig god narrativ flyt og gjør også en del fortellertekniske og grafiske eksprerimenter som fungerer bra. En annen ting, som ikke er så påfallende så tidlig i serien, er at han forteller i «real time». Når det har gått ett år i «vår verden», har det også gått ett år i Dragons verden. Larsen har laget denne serien mer eller mindre månedlig i over 28 år nå, og det betyr faktisk at karakterene har blitt 28 år eldre. Noen har dødd og noen har blitt født, men så langt er ikke jeg kommet ennå. Jeg er bare tre år inn i serien.» 

Mer husker jeg ikke av hva jeg har skrevet, men jeg tror ikke jeg har utelatt meget. Mens jeg foretar mitt aftentoalett, hører jeg på et band jeg har hørt på titt og ofte i det siste (og som jeg hørte meget på som ung mann): Seigmen. Og før jeg kler meg naken og legger meg i sengen, tenker jeg at det ikke kan benektes at både Ameneon og Total er særs solide platealbum som de fleste hardrockentusiaster skylder seg selv å høre gjennom noen ganger.

Om påsken. Den eldste kristne påskepreken. (Kristne klassikere) av Meliton. Oversatt og kommentert av Oskar Skarsaune
Luther forlag 1997

Labyrinter
av Jorge Luis Borges. Oversatt av Finn Aasen
De norske bokklubbene, 1994

The Savage Dragon 1-18
av Erik Larsen
Image Comics, 1993-1994

Ilustrasjon: Nikolaj Ge

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da

Et rop om hjelp fra Norges mest sårbare minoritet

  Adolf Hitlers globus. Vi har mottatt et tankevekkende leserbrev fra tre representanter for en av Norges mest sårbare minoriteter. Vi publiserer brevet i sin helhet. Vår første innskytelse etter å ha lest brevet, var å oppfordre til debatt, men ved nærmere ettertanke tror vi det er mer bedre å fraråde debatt av hensyn til innsenderne og den sårbare gruppen de representerer. Derfor skrur vi også av kommentarfeltet på dette innlegget. Kjære Würmstuggu Vi tilhører Norges mest sårbare minoritet.  Dette er vårt rop om hjelp.  Hver dag opplever vi hets og latterliggjøring. Hver dag kjenner vi på omkostningene av leve i utakt med majoritetssamfunnet. Hele kulturen er fiendtlig innstilt mot oss og vår eksistens. Vi anklages for å spre løgner. For å hjernevaske barn. For å være en ideologisk aktivistbevegelse som søker å undergrave sannheten, ja all rasjonalitet overhodet. Bare fordi den sannheten vi ser, ikke korresponderer med majoritetens narrativ. Vi merker det hver dag. Hvordan språ

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n