Würmstuggu påskespessial!

I det jeg slår av computeren, går tankene til hva jeg akkurat har skrevet. Jeg erindrer ikke teksten ordrett, men erfaringen tilsier at jeg klarer å rekonstruere det meste i hodet. Hmm... Jeg tror det var omtrent slik: 

«Ettersom vi nærmer oss påske, eller snarere ved en tilfeldighet som skyldes min nyvundne (eller skal vi kanskje si gjenvundne (slikt går jo i rykk og napp)) interesse for oldkirkelig teologi, har jeg lest Om påsken. Den eldste kristne påskepreken, Oskar Skarsaunes bok fra 1997 om en påskepreken den lilleasiatiske biskopen Meliton holdt i Sardes i annen halvdel av det annet århundre e.Kr. Teksten var tapt for verden i mange hundre år inntil et eksemplar ble funnet i 1936. Prekenen utgjør et vindu til en fjern fortid som ligger omtent midtveis mellom Jesu korsfestelse og de autoritative formuleringene av korsfestelsens betydning, og den gir oss et gløtt inn i de kristnes trosliv i denne tidlige del av kirkehistorien, og forteller mye om hva slags syn man hadde på Kristus og de bibelske skrifter i denne perioden. På denne tiden fantes det jo som kjent ingen allment akseptert nytestamentlig kanon, og kirkemøtet i Nikea lå halvannet århundre inn i fremtiden. I forkynnelsen av påskebudskapet bruker Meliton mange passasjer fra Det gamle testamentet som han leser typologisk.  De hendelser og personer vi møter der, er typer, foreløbige bilder eller modeller som som senere skulle nå sin endegyldige form i omstendighetene som berører Jesu Kristi frelsesverk. De innledende essayene er informative og velskrevne, men jeg synes Skarsaune gjør litt for mye ut av sin ambivalens med hensyn til den antijudaiske tendensen i prekenen. Det bør ikke overraske noen at de tidlige kristne ikke hadde høye tanker om den religiøse tradisjonen de hadde brutt ut av et drøyt århundre tidligere. Jeg synes dette var en interessant bok, og det vil kanskje du også synes hvis du interesserer deg for den tidlige kirkehistorien. Og hvem gjør vel ikke det? Jeg har også lest Jorge Luis Borges’ novellesamling Labyrinter. Denne bejublede boken er det skrevet mye om. Jeg skal ikke si så mye om den utover å bejublede den ytterligere. Dette er utrolig underholdende noveller som stort sett har bibliotekarer, filologer og forfatter i hovedrollene, skjønt hovedroller og hovedroller, fru blom. Her handler det mer om ideer (og hvilke idéer!) og avpersonifiserte handlingsforløp enn om mennesker. De fleste novellene gir seg ut for å være sakprosatekster, med med sitater fra fiktive tekster, fotnoter og greier. Det er lite drama og nesten ingen mellommenneskelige følelser, men hva gjør vel det? Det er ikke det Borges er ute etter. Tematisk handler det om bøker, biblioteker, hemmeligheter, forholdet mellom fiksjon og virkelighet, labyrinter, både konkrete og metaforiske, og de ulike nivåene en tekst kan leses på. Tekstene gir i alle fall meg assosiasjoner til bildene til M.C. Echer. H.P. Lovecraft er også et navn som rinner meg i hu når jeg leser disse psevdodokumentariske intertekstuelle novellene. Glimrende! Aldeles glimrende! Jeg har også lest de første 18 nummerne av Erik Larsens superhelttegneserie The Savage Dragon. Serien, som handler om en grønnhudet, supersterk politimann med en finne på hodet, er 90-talls så det holder, men samtidig retro på en innovativ måte. Larsen forteller ikke historier med en begynnelse, midtdel og slutt, men rendyrker heller såpeoperaformatet, med nye elementer som stadig introduseres, for så å hentes frem og omsider konkluderes når det er formålstjenlig for helheten. Larsen har en ganske «flashy» tegne- og fortellerstil med spektakulære splash pages og sjokkerende actionscener, men han har en veldig god narrativ flyt og gjør også en del fortellertekniske og grafiske eksprerimenter som fungerer bra. En annen ting, som ikke er så påfallende så tidlig i serien, er at han forteller i «real time». Når det har gått ett år i «vår verden», har det også gått ett år i Dragons verden. Larsen har laget denne serien mer eller mindre månedlig i over 28 år nå, og det betyr faktisk at karakterene har blitt 28 år eldre. Noen har dødd og noen har blitt født, men så langt er ikke jeg kommet ennå. Jeg er bare tre år inn i serien.» 

Mer husker jeg ikke av hva jeg har skrevet, men jeg tror ikke jeg har utelatt meget. Mens jeg foretar mitt aftentoalett, hører jeg på et band jeg har hørt på titt og ofte i det siste (og som jeg hørte meget på som ung mann): Seigmen. Og før jeg kler meg naken og legger meg i sengen, tenker jeg at det ikke kan benektes at både Ameneon og Total er særs solide platealbum som de fleste hardrockentusiaster skylder seg selv å høre gjennom noen ganger.

Om påsken. Den eldste kristne påskepreken. (Kristne klassikere) av Meliton. Oversatt og kommentert av Oskar Skarsaune

Luther forlag 1997

Labyrinter

av Jorge Luis Borges. Oversatt av Finn Aasen

De norske bokklubbene, 1994

The Savage Dragon 1-18

av Erik Larsen

Image Comics, 1993-1994

Ilustrasjon: Nikolaj Ge