Gå til hovedinnhold

Klan og stat i folkhemmet


Klanen: individ, klan og samfunn fra antikkens Hellas til dagens Sverige
Per Brinkemo og Johan Lundberg (red.)
Oversatt av Mari Lægdene Sivertsen
Document Forlag, 2020

For moderne europeere er det lett å glemme at nasjonalstaten er et typisk europeisk fenomen med noen få hundreår på baken. Gjennom historien har økonomiske, kulturelle og politiske forhold frembragt en stabil politisk enhet som ikke bare hersker over innbyggerne og utnytter de ressursene de utvinner, men som også søker deres samtykke og samler befolkningen rundt felles lover, institusjoner og kulturelle uttrykk. 

Gjennom språk, kultur og lojalitetsbånd som har oppstått som en følge av nasjonsbygging over lang tid, føler vi tilhørighet med en gruppe som går langt utover de menneskene vi har personlige forbindelser med. Dette  forestilte fellesskapet, for å bruke Benedict Andersons begrep, utgjør grunnlaget for den europeiske nasjonalstaten og dens uteneuropeiske avleggere. Velferdsstaten med sitt økonomiske sikkerhetsnett forutsetter oppslutning om nasjonalstatens abstrakte fellesskap og en viss grad av solidaritet mellom de som finansierer den - skattebetalerne.

Men ikke alle mennesker lever innenfor slike statsbaserte fellesskap. I det meste av verden, og særlig i Afrika og Asia, samt i visse deler av Europa, er hverken nasjonen eller staten størrelser som skaper lojalitet eller tilhørighet. Ofte oppleves staten som ett av flere rivaliserende maktsentra med marginal betydning i innbyggernes daglige liv. Og i ekstraordinære situasjoner, som ved arbeidsledighet, sykdom eller når man har vært utsatt for en forbrytelse, er det fint lite hjelp å hente hos en stat som både kan være fjern, svak, korrupt og fiendtligsinnet. For det fellesskapet som betyr noe, når staten ikke bryr seg eller i verste fall motarbeider deg, er storfamilien, eller det nettverket av familier den er er en del av, altså klanen.  Og i et globalt perspektiv er det dette som er normalen. Der skandinaver har en velferdsttat og et velfungerende rettssystem som sikkerhetsnett, er det klanen som spiller denne rollen i mindre utviklede stater utenfor Vesten. 

Og hva er det som skjer når et relativt stort antall mennesker fra slike klanbaserte samfunn emigrerer til moderne nordeuropeiske velferdsstater? Hvilke utfordringer oppstår med hensyn til velferdsgoder og rettspleie? Hvordan skal staten forholde seg til innbyggere som er fremmede for den nasjonale kulturen og staten? Hvordan skal rettsvesenet reagere på æreskriminalitet? Hva vil det si å stå med ett ben i opprinnelseslandets og ett i vertslandets kultur?  

Dette er noen av spørsmålene som tas opp i denne svenske artikkelsamlingen. Bidragsyterne kommer fra flere fagfelt og har ulike tilnærminger. Personlig synes jeg Per Brinkemos artikkel «Når tilliten mangler» og Lars Trädgårds «Verdikollisjoner» var særlig interessante. Interessant er også Nathan Shachars artikkel om hvordan klanen trumfer religionen i Palestina. Et fint korrektiv mot ytre høyres reduksjonistiske syn på islam som roten til alle problemer innvandringen fra Midtøsten medfører. Flere av artikkelforfatterne forteller om flere tilfeller av misforstått toleranse, ettergivenhet, besynderlige avgjørelser og generell idioti fra svenske myndigheter i møte med immigranter, men vi får også noen vitnesbyrd om det å stå mellom to kulturer i dagens Sverige. Somaliske Abdi- Noor Mohamed beretning om livet i spenningsfeltet mellom svensk og somalisk kultur gir et levende bilde av denne vanskelige situasjonen.

Jada, denne norske utgaven er utgitt av Document Forlag. Det gjør sikkert at mange på den stadig mindre intellektuelt nysgjerrige og mer intolerante venstresiden i Norge skygger unna. Men det får bli deres eget tap. Boken kan jo bestilles på nett fra Sverige. Men vit da, kjære leser, at da går De glipp av den utmerkede oversettelsen til Mari Lægdene Sivertsen

Check it out!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer og levde et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne dan

Fra Würmstuggus postkasse: Om språket, historien og Instagram-antirasismen

  Vi har mottatt et brev fra en av våre lesere: Kjære Würmstuggu Jeg er en pensioneret Skolemand der undres: Hvad er Eders Syn paa den moderne antirasistiske Bevægelse slik den har manifestert sig i den offentlige Debat de senere Aar? Er I paa Parti med Fremtiden, eller tilhører I det socio-økonomiske Bundfald der kaldes «hvite, privilegerte Gubber»? De der bad Mig skrive dette Brev, opplyste Mig om at I tidvis publiserer meget avancered Stof der vanskeligt laar sig processere af unge Sind samt Sindene til eldre Borgere der plages af noget der visstnok kaldes «intellektuell Ladskab». Kan De venligst give Mig et svar paa dette? Med venlig hilsen «Pensioneret Skolemand» Redaktør Dalberg svarer: Jamal Sheik fikk mye oppmerksomhet for et års tid siden da han via sin Instagram-konto « rasisme_i_norge » kritiserte TV Norges fjernsynsserie « Nissene over skog og hei » for å ha med en «rasistisk» figur, Espen Eckbo s «Ernst Øystein», og sågar klarte å få strømmetjenesten D-Play til å av