Klan og stat i folkhemmet

Klanen: individ, klan og samfunn fra antikkens Hellas til dagens Sverige

Per Brinkemo og Johan Lundberg (red.)

Oversatt av Mari Lægdene Sivertsen

Document Forlag, 2020

For moderne europeere er det lett å glemme at nasjonalstaten er et typisk europeisk fenomen med noen få hundreår på baken. Gjennom historien har økonomiske, kulturelle og politiske forhold frembragt en stabil politisk enhet som ikke bare hersker over innbyggerne og utnytter de ressursene de utvinner, men som også søker deres samtykke og samler befolkningen rundt felles lover, institusjoner og kulturelle uttrykk. 

Gjennom språk, kultur og lojalitetsbånd som har oppstått som en følge av nasjonsbygging over lang tid, føler vi tilhørighet med en gruppe som går langt utover de menneskene vi har personlige forbindelser med. Dette  forestilte fellesskapet, for å bruke Benedict Andersons begrep, utgjør grunnlaget for den europeiske nasjonalstaten og dens uteneuropeiske avleggere. Velferdsstaten med sitt økonomiske sikkerhetsnett forutsetter oppslutning om nasjonalstatens abstrakte fellesskap og en viss grad av solidaritet mellom de som finansierer den - skattebetalerne.

Men ikke alle mennesker lever innenfor slike statsbaserte fellesskap. I det meste av verden, og særlig i Afrika og Asia, samt i visse deler av Europa, er hverken nasjonen eller staten størrelser som skaper lojalitet eller tilhørighet. Ofte oppleves staten som ett av flere rivaliserende maktsentra med marginal betydning i innbyggernes daglige liv. Og i ekstraordinære situasjoner, som ved arbeidsledighet, sykdom eller når man har vært utsatt for en forbrytelse, er det fint lite hjelp å hente hos en stat som både kan være fjern, svak, korrupt og fiendtligsinnet. For det fellesskapet som betyr noe når staten ikke bryr seg eller i verste fall motarbeider deg, er storfamilien, eller det nettverket av familier den er er en del av, altså klanen.  Og i et globalt perspektiv er det dette som er normalen. Der skandinaver har en velferdsttat og et velfungerende rettssystem som sikkerhetsnett, er det klanen som spiller denne rollen i mindre utviklede stater utenfor Vesten. 

Og hva er det som skjer når et relativt stort antall mennesker fra slike klanbaserte samfunn emigrerer til moderne nordeuropeiske velferdsstater? Hvilke utfordringer oppstår med hensyn til velferdsgoder og rettspleie? Hvordan skal staten forholde seg til innbyggere som er fremmede for den nasjonale kulturen og staten? Hvordan skal rettsvesenet reagere på æreskriminalitet? Hva vil det si å stå med ett ben i opprinnelseslandets og ett i vertslandets kultur?  

Dette er noen av spørsmålene som tas opp i denne svenske artikkelsamlingen. Bidragsyterne kommer fra flere fagfelt og har ulike tilnærminger. Personlig synes jeg Per Brinkemos artikkel «Når tilliten mangler» og Lars Trädgårds «Verdikollisjoner» var særlig interessante. Interessant er også Nathan Shachars artikkel om hvordan klanen trumfer religionen i Palestina. Et fint korrektiv mot ytre høyres reduksjonistiske syn på islam som roten til alle problemer innvandringen fra Midtøsten medfører. Flere av artikkelforfatterne forteller om flere tilfeller av misforstått toleranse, ettergivenhet, besynderlige avgjørelser og generell idioti fra svenske myndigheter i møte med immigranter, men vi får også noen vitnesbyrd om det å stå mellom to kulturer i dagens Sverige. Somaliske Abdi- Noor Mohamed beretning om livet i spenningsfeltet mellom svensk og somalisk kultur gir et levende bilde av denne vanskelige situasjonen.

Jada, denne norske utgaven er utgitt av Document Forlag. Det gjør sikkert at mange på den stadig mindre intellektuelt nysgjerrige og mer intolerante venstresiden i Norge skygger unna. Men det får bli deres eget tap. Boken kan jo bestilles på nett fra Sverige. Men vit da, kjære leser, at da går De glipp av den utmerkede oversettelsen til Mari Lægdene Sivertsen. 

Check it out!