Gå til hovedinnhold

Tid for Tex: De utstøtte



Tex Willer nr. 665
«De utstøtte» av Pasquale Ruju og Alfonso Font
Egmont, 2020

Okei, det er Tex Willer-tid igjen. I nr. 665 får vi første del av et nytt epos signert Pasquale Ruju og Alfonso Font

Historien begynner utenfor fengselet i El Paso, der Tex møter den løslatte fangen Makua, en ung mestis med bakgrunn som revolvermann og et hjerte av gull. Tex, for anledningen i det bløthjetede hjørnet, ønsker å gi ham en myk start på tilværelsen som fri mann og leder Makua til en bortgjemt multikulturell landsby der indianere fra ulike stammer som har blitt rammet av indianerkrigenes grusomheter, lever sammen i harmoni og fordragelighet. Ja, det er vel ment som et ironisk bilde på Amerikas selvforståelse som frihavn for flyktinger og forfulgte. Samtidig er det en apasje-bande som under ledelse av en brutal demagog fra Mescalero-stammen sprer terror i grenseområdene...

La en ting være klinkende klart: Alfonso Font er den beste av tegnerne som for tiden jobber med Tex. Denne erfarne spanjolen har en lang og innholdsrik karriere bak seg og har jobbet både for det fransk-belgiske og det amerikanske markedet. Bak en røff og livfull tusjstrek, som i hvert fall jeg synes har likhetspunkter med Jordi Bernet, ligger det en rigid realisme både med hensyn til menneskekroppen, bakgrunner og perspektiv. Figurene er distinkte og uttrykksfulle, med subtile ansiktsuttrykk (bortsett fra steinansiktet Tex) og tydelig kroppsspråk. Lys og skygge manes frem med effektive skraveringer og danner et ferniss over mesterlige komposisjoner som aldri har noen annen funksjon enn å drive historien fremover. 

For det er jo det det handler om - å fortelle en historie. Når du har tegnere av Fonts kaliber, som kjenner den menneskelige anatomi til punkt og prikke, og dertil kjenner det estetiske potensialet i det menneskelige bevegelsesmønstret, selv om, eller kanskje nettopp fordi, det er frosset i statiske bilder, ender man lett opp med å dvele ved bilder man egentlig skal haste forbi. Men når du likevel opprettholder den presumptivt tilsiktede lesehastigheten, er det fordi historien ikke er overlesset med tekst, og plottet er engasjerende og passende utporsjonert. Joda, Ruju og Font tar seg tid til stemningsskapende, ordløse sekvenser, men klarer likevel å holde eksposisjon og dialog til et minimum, og de unngår å plutselig måtte stoppe opp og overlesse enkelte sider med verbal informasjon fordi man har brukt for mye plass på dilldall, slik man ofte ser i actiontegneserier.

Genremessig snakker vi om tradisjonell, rural og «realistisk» western her, uten innlån av elementer fra andre genrer, som vi av og til ser i Tex Willer. Alt sammen foregår på landsbygda i det sørvestre USA, i ørken-, prærie- og skoglandskap. Brennende gårder, massakrer og onskapsfulle indianere er det også nok av i denne historien. 

Skurken tillegges ikke noen videre motivasjon utover primitivt maktbegjær i denne første delen av historien. Det gjenstår å se om hans ondskap nyanseres i fortsettelsen. Våre helter er som vanlig både moralske og modige, men foreløbig er de tilbakeholdne med å ta i bruk brutale metoder. Og selv om det er apasjer som er i skurkerollen i denne historien, vet alle som kjenner denne serien, at indianerne i Tex-universet slett ikke utgjør noen generalisert, ansiktsløs «urbefolkning», hverken av den barbariske eller stakkarslige sorten. Naturlig nok, i og med at helten selv har sterke bånd til Navaho-folket.

Det blir interessant å se hvordan historien ender i neste nummer. Jeg tipper det blir hevn og blodsutgydelser, for her er det mye som skal hevnes. Jeg kommer definitivt til å kikke på nr. 666.



Omslagsillustrasjon: Claudio Villa

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H