Gå til hovedinnhold

Tid for Tex: De utstøtte



Tex Willer nr. 665
«De utstøtte» av Pasquale Ruju og Alfonso Font
Egmont, 2020

Okei, det er Tex Willer-tid igjen. I nr. 665 får vi første del av et nytt epos signert Pasquale Ruju og Alfonso Font

Historien begynner utenfor fengselet i El Paso, der Tex møter den løslatte fangen Makua, en ung mestis med bakgrunn som revolvermann og et hjerte av gull. Tex, for anledningen i det bløthjetede hjørnet, ønsker å gi ham en myk start på tilværelsen som fri mann og leder Makua til en bortgjemt multikulturell landsby der indianere fra ulike stammer som har blitt rammet av indianerkrigenes grusomheter, lever sammen i harmoni og fordragelighet. Ja, det er vel ment som et ironisk bilde på Amerikas selvforståelse som frihavn for flyktinger og forfulgte. Samtidig er det en apasje-bande som under ledelse av en brutal demagog fra Mescalero-stammen sprer terror i grenseområdene...

La en ting være klinkende klart: Alfonso Font er den beste av tegnerne som for tiden jobber med Tex. Denne erfarne spanjolen har en lang og innholdsrik karriere bak seg og har jobbet både for det fransk-belgiske og det amerikanske markedet. Bak en røff og livfull tusjstrek, som i hvert fall jeg synes har likhetspunkter med Jordi Bernet, ligger det en rigid realisme både med hensyn til menneskekroppen, bakgrunner og perspektiv. Figurene er distinkte og uttrykksfulle, med subtile ansiktsuttrykk (bortsett fra steinansiktet Tex) og tydelig kroppsspråk. Lys og skygge manes frem med effektive skraveringer og danner et ferniss over mesterlige komposisjoner som aldri har noen annen funksjon enn å drive historien fremover. 

For det er jo det det handler om - å fortelle en historie. Når du har tegnere av Fonts kaliber, som kjenner den menneskelige anatomi til punkt og prikke, og dertil kjenner det estetiske potensialet i det menneskelige bevegelsesmønstret, selv om, eller kanskje nettopp fordi, det er frosset i statiske bilder, ender man lett opp med å dvele ved bilder man egentlig skal haste forbi. Men når du likevel opprettholder den presumptivt tilsiktede lesehastigheten, er det fordi historien ikke er overlesset med tekst, og plottet er engasjerende og passende utporsjonert. Joda, Ruju og Font tar seg tid til stemningsskapende, ordløse sekvenser, men klarer likevel å holde eksposisjon og dialog til et minimum, og de unngår å plutselig måtte stoppe opp og overlesse enkelte sider med verbal informasjon fordi man har brukt for mye plass på dilldall, slik man ofte ser i actiontegneserier.

Genremessig snakker vi om tradisjonell, rural og «realistisk» western her, uten innlån av elementer fra andre genrer, som vi av og til ser i Tex Willer. Alt sammen foregår på landsbygda i det sørvestre USA, i ørken-, prærie- og skoglandskap. Brennende gårder, massakrer og onskapsfulle indianere er det også nok av i denne historien. 

Skurken tillegges ikke noen videre motivasjon utover primitivt maktbegjær i denne første delen av historien. Det gjenstår å se om hans ondskap nyanseres i fortsettelsen. Våre helter er som vanlig både moralske og modige, men foreløbig er de tilbakeholdne med å ta i bruk brutale metoder. Og selv om det er apasjer som er i skurkerollen i denne historien, vet alle som kjenner denne serien, at indianerne i Tex-universet slett ikke utgjør noen generalisert, ansiktsløs «urbefolkning», hverken av den barbariske eller stakkarslige sorten. Naturlig nok, i og med at helten selv har sterke bånd til Navaho-folket.

Det blir interessant å se hvordan historien ender i neste nummer. Jeg tipper det blir hevn og blodsutgydelser, for her er det mye som skal hevnes. Jeg kommer definitivt til å kikke på nr. 666.



Omslagsillustrasjon: Claudio Villa

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et