Tex Willer nr. 665
«De utstøtte» av Pasquale Ruju og Alfonso Font
Egmont, 2020
Okei, det er Tex Willer-tid igjen. I nr. 665 får vi første del av et nytt epos signert Pasquale Ruju og Alfonso Font.
Historien begynner utenfor fengselet i El Paso, der Tex møter den løslatte fangen Makua, en ung mestis med bakgrunn som revolvermann og et hjerte av gull. Tex, for anledningen i det bløthjetede hjørnet, ønsker å gi ham en myk start på tilværelsen som fri mann og leder Makua til en bortgjemt multikulturell landsby der indianere fra ulike stammer som har blitt rammet av indianerkrigenes grusomheter, lever sammen i harmoni og fordragelighet. Ja, det er vel ment som et ironisk bilde på Amerikas selvforståelse som frihavn for flyktinger og forfulgte. Samtidig er det en apasje-bande som under ledelse av en brutal demagog fra Mescalero-stammen sprer terror i grenseområdene...
La en ting være klinkende klart: Alfonso Font er den beste av tegnerne som for tiden jobber med Tex. Denne erfarne spanjolen har en lang og innholdsrik karriere bak seg og har jobbet både for det fransk-belgiske og det amerikanske markedet. Bak en røff og livfull tusjstrek, som i hvert fall jeg synes har likhetspunkter med Jordi Bernet, ligger det en rigid realisme både med hensyn til menneskekroppen, bakgrunner og perspektiv. Figurene er distinkte og uttrykksfulle, med subtile ansiktsuttrykk (bortsett fra steinansiktet Tex) og tydelig kroppsspråk. Lys og skygge manes frem med effektive skraveringer og danner et ferniss over mesterlige komposisjoner som aldri har noen annen funksjon enn å drive historien fremover.
For det er jo det det handler om - å fortelle en historie. Når du har tegnere av Fonts kaliber, som kjenner den menneskelige anatomi til punkt og prikke, og dertil kjenner det estetiske potensialet i det menneskelige bevegelsesmønstret, selv om, eller kanskje nettopp fordi, det er frosset i statiske bilder, ender man lett opp med å dvele ved bilder man egentlig skal haste forbi. Men når du likevel opprettholder den presumptivt tilsiktede lesehastigheten, er det fordi historien ikke er overlesset med tekst, og plottet er engasjerende og passende utporsjonert. Joda, Ruju og Font tar seg tid til stemningsskapende, ordløse sekvenser, men klarer likevel å holde eksposisjon og dialog til et minimum, og de unngår å plutselig måtte stoppe opp og overlesse enkelte sider med verbal informasjon fordi man har brukt for mye plass på dilldall, slik man ofte ser i actiontegneserier.
Genremessig snakker vi om tradisjonell, rural og «realistisk» western her, uten innlån av elementer fra andre genrer, som vi av og til ser i Tex Willer. Alt sammen foregår på landsbygda i det sørvestre USA, i ørken-, prærie- og skoglandskap. Brennende gårder, massakrer og onskapsfulle indianere er det også nok av i denne historien.
Skurken tillegges ikke noen videre motivasjon utover primitivt maktbegjær i denne første delen av historien. Det gjenstår å se om hans ondskap nyanseres i fortsettelsen. Våre helter er som vanlig både moralske og modige, men foreløbig er de tilbakeholdne med å ta i bruk brutale metoder. Og selv om det er apasjer som er i skurkerollen i denne historien, vet alle som kjenner denne serien, at indianerne i Tex-universet slett ikke utgjør noen generalisert, ansiktsløs «urbefolkning», hverken av den barbariske eller stakkarslige sorten. Naturlig nok, i og med at helten selv har sterke bånd til Navaho-folket.
Det blir interessant å se hvordan historien ender i neste nummer. Jeg tipper det blir hevn og blodsutgydelser, for her er det mye som skal hevnes. Jeg kommer definitivt til å kikke på nr. 666.
Omslagsillustrasjon: Claudio Villa
Kommentarer
Legg inn en kommentar