Rio Grande: Tredje runde!

MORGAN KANE: RIO GRANDE kapittel 7-9

Så har man lest tre kapitler til, og det er på tide med en ny rapport om hva som skjer med Kane og hans følge i den meksikanske ørkenen. Og det er en hel del. Her er det både action og overraskelser en masse. 

Det viser seg at skuddene som avsluttet kapittel 6, ikke var dødelige. Dr. Brady ble riktignok lett skadet, men mer alvorlig er det at Diana har blitt bortført av bandittene. Kane følger etter dem og klarer å avverge en gruppevoldekt i siste liten. Smak et øyeblikk på Hallbings brutale, men samtidig poetiske prosa:

Skuddet drønnet innover åsen. Ryggsøylen til meksikaneren brast som en sevjefylt gren. De andre tre virvlet rundt, hikstende av redsel og hemmet av de slepende buksene. Brune hender famlet etter våpen. Kane skjøt lynsnart. To av dem falt tungt inn i buskene med hodeskudd, den siste rakk å løsne et skudd fra liggende stilling. Han skjøt gjennom revolverhylsteret, og Kane satte sitt siste skudd rett inn i den fortrukne munnen.

Ganske stilig, ikke sant? Vel, den erotiske spenningen mellom Kane og Diana forsterkes etter dette. Diana grunner over sin situasjon. «Var det noe perverst i henne - som i alle kvinner? - som følte seg tiltrukket av det egenartede, det brutale, det nye ved en slik mann?» Kane, på sin side, kjenner på begjæret, men legger all sin viljestyrke i å holde henne på avstand både fysisk og i tankene. Han minner mer om en katolsk helgen enn den «antihelten» han ofte omtales som.

Noe senere kommer Kane i skade for å drepe en meksikaner som dukker opp i leiren deres. Det virker som alt håp er ute for kvinnen han forsøker å redde. Opprørt ikler vår helt seg meksikanerens klær i håp om å komme tett på La Guardias menn. Han kommer til den sagnomsuste byen i ørkenen, lokaliserer og oppdager at korrupte statstjenestemenn har en finger med i spillet. 

Denne plotutviklingen føyer seg inn i et mønster som viser seg gjennom hele boken. Det kommer flere bemerkninger om at Mexico er preget av ulikhet, fattigdom og korrupsjon. Kane synes å foretrekke det progressive amerikanske samfunnet fremfor det konservative, klassedelte samfunnet i Mexico.

La meg til slutt legge til at det er ingenting i disse tre kapitlene som underbygger mine tidligere spekulasjoner vedrørende Dr. Brady og Frk. Hendersons personlige moral og egentlige hensikter. 

Vi nærmer oss slutten, folkens, så følg med!