Gå til hovedinnhold

Jon Fosse, rockedikter og Ibsen-kjenner

 


Jon Fosse

Lilla/Suzannah

Samlaget, 2004


Av en eller annen grunn har det blitt mye Jon Fosse her i Würmstuggu i det siste, og nå har jeg sannelig lest et par skuespill til av dramatikeren som vel er mest berømt for å være en berømt dramatiker. Fosse har skrevet veldig mange skuespill, og av dem er noen gode, mens andre nok heller må karakteriseres som så som så, hvis man skal være diplomatisk. Akkurat de skuespillene det er snakk om i den boken denne omtalen handler om, er bestillingsverk til henholdsvis the Royal National Theatre og Norsk Rikskringkasting. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter.


I boken Lilla/Suzannah, som ikke overraskende inneholder stykkene «Lilla» og «Suzannah», møter vi en litt annerledes Fosse. I det første skuespillet viser vår mann at han kan skrive realistisk drama som kanskje eller kanskje ikke appellerer til ungdom. Stykket handler nemlig om et nystartet rockeband med endel interne konflikter. Det kryptiske, repetitive språket som vanligvis kjennetegner Fosses dramatikk er kraftig nedtonet her, og karakterene virker litt mer som virkelige mennesker av kjøtt og blod enn de vi vanligvis påtreffer i denne dramatikerens stykker. Dessuten er det opp til flere voldsscener og mye fæl musikk. Artig er det uansett å bli kjent med rockedikteren Fosse.


«Suzannah» handler om Henrik Ibsens hustru. Vi møter henne i tre livsfaser, «den unge», «den middelandrande» og «den gamle». Alle tre venter på Ibsen av ulike årsaker, og gjennom stykket blir vi kjent med denne kvinnens livshistorie, eller i alle fall hennes samliv med den store dramatikeren. I og med at vi her har å gjøre med en karakter som er basert på en virkelig person, fremstår Fosses Suzannah som en mer levende rollefigur enn de minimalistiske konstruksjonene som pleier å fremsi replikkene i dramaene til Fosse. Stykket er bygget opp av tre parallelle monologer som speiler hverandre tematisk og med hensyn til hendelser i herr og fru Ibsens liv. Grepet med å bruke tre tidssituerte versjoner av hovedpersonen slik at man kan hoppe frem og tilbake i tid, har Fosse brukt før. Og det fungerer fint, særlig når det, som her, brukes til å vise røde tråder, permanente personlighetstrekk og gjentagende elementer i et menneskes liv. Den resignerte og tilsynelatende forvirrede enkefru Ibsen, den hardt prøvede fru Ibsen og den nyforelskede og ambisiøse frøken Thoresen avbryter hverandre gjennom hele stykket og blottlegger sine tanker og følelser i velkjent Jon Fosse-sjargong. Språklig sett ligger dette omtrent så langt unna Ibsen som det går an å komme, og det er jo ganske naturlig ettersom det ikke er et Ibsen-stykke, men en Fosse-fantasi som riktignok henter visse elementer fra Ibsens liv.


Det var alt. Takk for idag, og husk å spise grønnsakene dine.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...