Gå til hovedinnhold

Fra Würmstuggus postkasse: Høyresidas appropriering av flyktningesaken

 


Vi har mottatt et leserbrev fra et par ivrige lesere fra Øvre Romerike. Vi publiserer i uavkortet form.


Kjære Würmstuggu


Vi er et frilynt og politisk radikalt ektepar som har brukt svært mye av livet på aktivisme og kamp for rettferdighet. Ja, å tale «makta midt i mot» har på mange måter blitt en livsstil for oss, en måte å presentere oss for verden, en identitet, om du vil. Men mørke krefter ønsker nå å frarøve oss denne identiteten. 


I 2015 var vi sterkt engasjert for flyktningene som kom over Middelhavet bare for å bli stengt ute av hvite, europeiske politikere som tenker mer på lover, penger og budsjetter enn hjertevarme og raushet. Vi utvida kontaktnettet vårt under flyktningekrisa og knytta mange bånd i inn- og utland, og vi brukte mye tid på sosiale medier for å bevisstgjøre folk på Europas moralske svik. Etter vårt syn gjør den åpenbare rasismen som ligger bak motstanden mot å ta imot melaninrike flyktninger, dette politiske feltet til en utmerket arena for å bekjempe vestens rasistiske historie og for å vise at ikke alle hvite lengter tilbake til slaveriets dager. 


Men etter at det brøyt ut krig i Ukraina, ser vi dessverre nå at høyresida har appropriert flyktningesaken fra venstresida. Det er beklagelig, for det er jo en kjent sak at høyresida ikke egentlig bryr seg om mennesker på flukt. Men nå er det ikke måte på hvor mye hjelp de vil tilby disse flyktningene, og hvor åpent de vil ta dem imot. Til og med Sylvi Listhaug ønsker nå å hjelpe flyktninger. Da er det ikke å nekte for at mange stusser litt. 


Hvorfor har høyresida plutselig snudd helt om? Svaret er sjølsagt hudfarge. Ukrainerne er jo hvite og til forveksling like nordmenn. Her har altså høyresida gått inn og sylfrekt stjålet venstresidas merkesak gjennom flere tiår. Og de gjør det selvfølgelig ikke av hjertevarme og menneskekjærlighet. Høyresidas omfavning av ukrainske flyktninger finner sted ganske enkelt for å opprettholde den europeiske rasismen og re-legitimere den for en ny tid som, hvis høyresida får det som de vil, kommer til å bli prega av mindre mangfold, mer usynlige minoriteter og en generell fascistisering av samfunna og kanskje nykolonisering av afrikanske og asiatiske land. Flere hvite flyktninger betyr jo færre afrikanske og asiatiske. Nevner du raseaspektet for dem, parerer de med «nei, hudfarge har da ingenting med saken å gjøre. Vi bryr oss ikke om sånt». Dette er en finte som vi med litt antirasistisk aktivisterfating gjennomskuer med en gang. For «fargeblindhet» er et av de mest effektive våpna i den moderne rasismens ideologiske arsenal. Jo mindre høyresida snakker om rase, jo sikrere kan du være på at det er det de egentlig tenker på.


Vi etterlyser en debatt der det slås ned på den skamløse approprieringa av flyktningesaken og konsekvensene denne nye omfavninga av blendahvite flyktninger medfører for mer melaninrike flyktninger utenfor Europa og for venstresidas politiske prosjekt generelt. Hva sier dere, Würmstuggu?


Med vennlig hilsen

Morten og Amanda Scheie-Dal

Jessheim


Würmstuggu svarer: 


Interessante tanker. Vi sier: Kjør debatt!



Foto: Det ukrainske innenriksdepartementet/mvs.gov.ua


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib