Gå til hovedinnhold

Fra Würmstuggus postkasse: Høyresidas appropriering av flyktningesaken

 


Vi har mottatt et leserbrev fra et par ivrige lesere fra Øvre Romerike. Vi publiserer i uavkortet form.


Kjære Würmstuggu


Vi er et frilynt og politisk radikalt ektepar som har brukt svært mye av livet på aktivisme og kamp for rettferdighet. Ja, å tale «makta midt i mot» har på mange måter blitt en livsstil for oss, en måte å presentere oss for verden, en identitet, om du vil. Men mørke krefter ønsker nå å frarøve oss denne identiteten. 


I 2015 var vi sterkt engasjert for flyktningene som kom over Middelhavet bare for å bli stengt ute av hvite, europeiske politikere som tenker mer på lover, penger og budsjetter enn hjertevarme og raushet. Vi utvida kontaktnettet vårt under flyktningekrisa og knytta mange bånd i inn- og utland, og vi brukte mye tid på sosiale medier for å bevisstgjøre folk på Europas moralske svik. Etter vårt syn gjør den åpenbare rasismen som ligger bak motstanden mot å ta imot melaninrike flyktninger, dette politiske feltet til en utmerket arena for å bekjempe vestens rasistiske historie og for å vise at ikke alle hvite lengter tilbake til slaveriets dager. 


Men etter at det brøyt ut krig i Ukraina, ser vi dessverre nå at høyresida har appropriert flyktningesaken fra venstresida. Det er beklagelig, for det er jo en kjent sak at høyresida ikke egentlig bryr seg om mennesker på flukt. Men nå er det ikke måte på hvor mye hjelp de vil tilby disse flyktningene, og hvor åpent de vil ta dem imot. Til og med Sylvi Listhaug ønsker nå å hjelpe flyktninger. Da er det ikke å nekte for at mange stusser litt. 


Hvorfor har høyresida plutselig snudd helt om? Svaret er sjølsagt hudfarge. Ukrainerne er jo hvite og til forveksling like nordmenn. Her har altså høyresida gått inn og sylfrekt stjålet venstresidas merkesak gjennom flere tiår. Og de gjør det selvfølgelig ikke av hjertevarme og menneskekjærlighet. Høyresidas omfavning av ukrainske flyktninger finner sted ganske enkelt for å opprettholde den europeiske rasismen og re-legitimere den for en ny tid som, hvis høyresida får det som de vil, kommer til å bli prega av mindre mangfold, mer usynlige minoriteter og en generell fascistisering av samfunna og kanskje nykolonisering av afrikanske og asiatiske land. Flere hvite flyktninger betyr jo færre afrikanske og asiatiske. Nevner du raseaspektet for dem, parerer de med «nei, hudfarge har da ingenting med saken å gjøre. Vi bryr oss ikke om sånt». Dette er en finte som vi med litt antirasistisk aktivisterfating gjennomskuer med en gang. For «fargeblindhet» er et av de mest effektive våpna i den moderne rasismens ideologiske arsenal. Jo mindre høyresida snakker om rase, jo sikrere kan du være på at det er det de egentlig tenker på.


Vi etterlyser en debatt der det slås ned på den skamløse approprieringa av flyktningesaken og konsekvensene denne nye omfavninga av blendahvite flyktninger medfører for mer melaninrike flyktninger utenfor Europa og for venstresidas politiske prosjekt generelt. Hva sier dere, Würmstuggu?


Med vennlig hilsen

Morten og Amanda Scheie-Dal

Jessheim


Würmstuggu svarer: 


Interessante tanker. Vi sier: Kjør debatt!



Foto: Det ukrainske innenriksdepartementet/mvs.gov.ua


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...