Jeg kjenner fortsatt elektrisiteten sitre i musklene, men samtidig også en en følelse av gjennomtrengende velvære etter dagens treningsøkt. Hodet tømt for slagg, kroppen herdet og moralen styrket. Kun iført et håndkle rundt livet finner jeg frem min computer og berører tastaturet. Fingrenes nakne hud mot tastaturets plast er en taktil glede i skjæringspunktet mellom ånd og materie. Hjernens elektriske impulser skyter gjennom kroppen og konverteres til bokstaver som disse.
Jeg har akkurat lest Thomas Sowells bok The Quest For Cosmic Justice. I denne boken fra 2002 beskriver han hvordan kampen mot sosial og økonomisk ulikhet som skyldes vage og uangripelige sosiale strukturer og ja, kosmiske omstendigheter, som fordeling av evner og personlighetstrekk, egentlig ikke er kamp for rettferdighet, men noe ganske annet, noe som like gjerne fører til større urett enn den uretten den skal rette opp. For det man ønsker å oppnå er likhet med hensyn til utfall, ikke til muligheter. Og middelet til å oppnå denne «kosmiske rettferdigheten» vil ofte være å innføre stadig nye lover og dermed utvide statsmaktens myndighetsområde for derved å overføre en gruppes «privilegier» til en annen, «underprivilegert» gruppe. Jada, det er debatten om «social justice» i en tidlig fase. Som konservativ er Sowell kritisk til dette. For ham er «rettferdighet» og «rettigheter» mye mer begrensede konsepter enn det de såkalte «social justice warriors» (for å bruke et begrep som har kommet til lenge etter at denne boken ble utgitt) forfekter. Han heller mot det amerikanerne kaller «original intent» med hensyn til grunnloven, og ser med skepsis på at de føderale myndighetenes makt griper om seg på bekostning av delstats- og lokaldemokrati, samt næringslivets og den enkelte borgers frihet. Mange synes sikkert dette er umoralske ideer, og Sowells skepsis til «affirmative action» og særbehandling av ulike minoriteter vitner om et hjerteløst menneskesyn. Ja, noen vil sågar si at han med disse tankene støtter opp om «systemisk rasisme». Selv synes jeg boken er interessant og vitner om en intellektuell tradisjon som er ukjent for mange i Norge, og et perspektiv som i liten grad er representert i det norske ordskiftet. Boken er ikke så veldig lang heller, så den burde være overkommelig for de fleste som har en viss interesse for temaene den tar opp.
Jeg har også lest fiksjon, nærmere bestemt novellesamlingen Bøddelens tårer av Kjell Hallbing aka Louis Masterson. Hovedpersonen her er Jesse Rawlins, vagabond, bytemmer og eks-Pinkerton-agent. Språket i disse novellene er ganske forskjellig fra det man finner i de mer kjente bøkene om Morgan Kane. Det er mer underfundig, humoristisk og mindre patosfylt. På denne måten oppstår det en distanse mellom språket og handlingen som, kombinert med en for det meste repetitiv handlingsstruktur, aksentuerer det litterære og formalt utforskende ved disse novellene. Det virker som Hallbing er i et mer lekent humør når han skriver om Rawlins, enn når han skriver om sine dystrere helter som Kane eller Allison. Rawlins er en smart fyr som heller bruker nevene (gjerne med slåsshanske) enn revolveren. Han er handicappet og kronisk blakk, men fremstår som en triveligere fyr med et lysere syn på livet og sine medmennesker enn de andre westernheltene til Hallbing. Den første novellen er ganske dårlig, men fra novelle nummer to, som kretser rundt temaene kvinnelige bryster og nevekamp, tar boken seg opp. Min favoritt er nok «Hevnen er rød som blod», der Rawlins prøver å bringe håp inn i tilværelsen i et jordbrukssamfunn som opplever alvorlige nedgangstider. I god kristen ånd forsøker han å gjengjelde ondt med godt, men ender likevel opp med å blåse hodet av antagonisten i siste scene. Alt i alt synes jeg det blir litt ensformig med samme helt i alle novellene. Det hadde nok vært noe annet om det hadde vært en roman eller om det var en novellesamling med flere helter. Novellesamlinger kan være en prøvelse fordi det hele tiden er start og stopp. Et gjennomgående narrativ er lettere å fordøye, men om Rawlins har nok ved seg til å bære en hel roman, vet jeg ikke. Det er kanskje ikke for ingenting det ikke finnes noen Jesse Rawlins-romaner? Likte jeg boken? Ja, for all del.
Men her i Würmstuggu leser vi som i kjent ikke bare bøker. Vi hører også på tungrock. Og i det siste har det første albumet til Graham Bonnets band Alcatrazz vært en favoritt. No Parole From Rock’n’Roll fra1984 er en herlig plate som har to store fortrinn: gode komposisjoner og nydelig gitarspill. Den store stjernen her er jo selvfølgelig Yngwie Malmsteen. Hans dynamiske, hurtige og teknisk brilliante gitarspill dominerer lydbildet i alle sangene her og peker frem mot hans senere karriere som soloartist. Åpningssporet «Island in the Sun» og balladen «Suffer Me» er ikke all verden, men platen inneholder nok av perler. Mine favoritter er nok den forrykende «Jet to Jet», den elegiske «Hiroshima Mon Amour» og heftige «Too Young to Die, Too Drunk to Live». Bonnet synger litt for anstrengt for min smak, men alt i alt er No Parole From Rock’N’Roll en meget bra plate med fengende, melodiøs og virtuos heavyrock som bærer klart preg av å ha blitt laget på 1980-tallet.
Ellers har jeg lagt merke til at den politiske venstresiden nok en gang har hisset seg opp over at noen, nærmere bestemt Høyres stortingsrepresentant Erlend Larsen, har påpekt at det finnes tydelige likhetstrekk mellom nasjonalsosialismen og det 20. århundrets blodigste ideologi, kommunismen. Dette er jo noe som de fleste med noe kjennskap til historien allerede vet, men å hisse seg opp i flokk har jo etter hvert blitt et yndlingstidsfordriv for den delen av den autoritære venstresiden som tilbringer mesteparten av sin tid på sosiale medier. Og det er det tydeligvis ganske mange med totalitære sympatier som gjør.
Jeg kjenner at jeg begynner å fryse. Ikke så rart, egentlig. Her har jeg jo sittet naken, kun med et håndkle over midt midtparti mens jeg har skrevet. «Sannelig,» sier jeg til meg selv, «sannelig er det på tide å avslutte skrivingen og heller gå bort til klesskapet og finne noen klær slik at jeg kan avkle meg min nakenhet».
Kommentarer
Legg inn en kommentar