8. mai: Den beiske sigeren

Vi har mottatt et leserinnlegg fra noen kjekke, engasjerte ungdommer fra Innlandet. De setter fingeren på noe mange nok har gått og tenkt på idag.

Kjære Würmstuggu

Me er eit ungdomslag frå Vågå som har gjort nokre observasjonar som uroar oss i dag, den 8. mai. Dette er jo som kjent «frigjeringsdagen» eller «sigersdagen» som han vert kalla i andre land. Dagen er ein offentleg flaggdag, og rundt om i Noreg og Europa vert dagen markert med ulike seremoniar som underslår dei problematiske sidene ved sigerherrane på alliert side i krigen. Sjølv kjenner me ein beisk smak ved denne feiringa av sigeren over Det tredje riket. Lat oss forklare:

I fjor sumar vart det via mykje merksemd kring Winston Churchills rasisme. Ja, han brukte til og med nedsetjande ord om ikkje-kvite menneske ved fleire høve. Og det er ein kjent sak at det britiske imperiet overlevde i mange år etter krigen.

Og at Charles DeGaulle var ein rasist og kolonialist kan vel ingen ha unngått å få med seg. Avslutninga av andre verdskrigen representerer på mange måtar gjenopprettinga av det franske imperiet i Indokina og Nord-Afrika. På kva måte var hans siger over Tyskland eit framskritt for menneskja?

Og alt tyder på at både Franklin D. Roosevelt og Harry S. Truman nytta n-ordet fleire gonger i sine presidentperiodar. Og kvifor engasjerte dei seg i krigen om det ikkje var for å skydde sine kolonialistiske interesser i Asia og Europa?

Den einaste av sigerherrane som går fri i denne samanhengen, er nok Josef Stalin, som var mest oppteken av å utjamne skilnadene som tsarveldet hadde skapt i Russland. At han skulle ha rasistiske antipatiar mot særskilte etniske grupper fell på si eiga urimelegheit. Sovjetunionen hadde jo heller ingen koloniar under framande himmelstrok.

Det me lurer på er: Vart statuane av desse rasistiske og kolonialistiske leiarane velta til ingen nytte i fjor? Har me allereie gløymt den svarte arven frå vestens imperialistiske leiarar? Var no eigentleg den britiske, franske og amerikanske imperialismen noko betre enn den tyske og japanske? Har me eigentleg noko å feire 8. mai? Kva synest de, Würmstuggu?

Helsing

Vågå Gymnasiast- og Studentlag

V. Stein Harsvik

Würmstuggu svarer:

Me synest de har eit poeng. Til lesarane våre seier me berre: Køyr debatt!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Les mer

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Les mer

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen