Kjære leser, tiden er atter kommet for å vurdere italienske underholdningstegneserier utgitt på norsk. Landet med den karakteristiske støvelformen har skjenket oss nordmenn mye gjennom århundrenes løp, og da tenker jeg ikke bare på sivilisasjon, pizza og vin, men også på underholdning i form av narrativer fortalt med statiske bilder med tekst. På menyen idag står to italienske spesialiteter: western og giallo. Vi har lest de siste nummerne av Tex Willer og Julia Kendall og vil i det følgende undersøke disse tegneserienes kvaliteter.
Tex Willer nr. 679 prydes av et nydelig, actionfylt omslag signert Claudio Villa. Og hva med innholdet? Dette er første del (av fire) av en historie av Pasquale Ruju og Stefano Biglia. Handlingen i denne første episoden, «Attentat mot Montales», utspiller seg i sin helhet i den meksikanske delstaten Chihuahua, der guvernør Montales (en gammel venn av Tex og co) blir utsatt for et drapsforsøk. Tex og karene tilbyr seg å finne ut hvem som står bak. Montales er bekymret for at Chihuahua skal forvandles til en slagmark. «Ingen fare!» sier Tex. Jeg lover at vi skal bruke silkehansker. Vi skal ta alle forholdsregler for å unngå at folk i Chihuahua blir det minste forstyrret av vårt nærvær.» Yeah right.
Det blir i hvert fall mye action, skyting og Tex’ beryktede informasjonsinnhenting med nevene, inntil de finner mannen bak attentatet, eller i det minste det nærmeste ledd i en større sammensvergelse. Interessant nok har denne historien en viss historisk forankring. Den foregår nemlig rett etter Guatemalas president Justo Rufino Barrios’død i 1885. Historien setter også fingeren på samrøret mellom amerikanske forretningsmenn og meksikanske politikere som kjennetegnet Porfirio Diaz’ lange presidentperiode. Intrigen er godt bygget opp og denne første episoden danner en på mange måter avsluttet historie, samtidig som den legger opp til en mer omfattende fortelling som åpenbart vil utspille seg under enda mer eksotiske himmelstrøk.
Stefano Biglias tegninger er akkurat så profesjonelt utført som vi er vant med fra Bonelli. Eller egentlig et par hakk bedre enn det vi kan forvente. Actionsekvensene flyter godt, bakgrunnene er overbevisende, ansiktene har en anelse karikatur i seg, og Biglia gjør god bruk av solide svarte flater. Tex-tegnerne holder alltid høy standard, og Biglia er intet unntak. Alt er klart og tydelig fortalt, med hovedvekt på det visuelle uttrykket. Minimalistisk bruk av tekst og visuell klarhet innenfor en streng narrativ ramme er trolig en viktig årsak til Tex Willers langvarige suksess. Det er kanskje ikke all verdens variasjon i historiene, og heltene er, som jeg tidligere har nevnt, pappfigurer, men historiene er medrivende og enkelt fortalt uten eksperimenter og forsøk på modernisering. Jeg må imidlertid innrømme at jeg ikke skjønner hvorfor Tex farter rundt så mye i Mexico. Som Texas ranger har han ingen myndighet sør for grensen, og jeg antar at den aktiviteten han utøver her, ville ha utløst en betydelig internasjonal krise i virkeligheten . Med forbehold om at denne historien forfaller i de neste avsnittene, må jeg si at dette er et av de bedre nummerne jeg har lest på en stund. Anbefales både til den erfarne og den jomfruelige Tex-leser.
«I kjærlighetens vold» er del to av historien som ble innledet i det første nummeret av Julia Kendall. Forfatter er Giancarlo Berardi, som for tiden også er norgesaktuell med Ken Parker, og tegner er Luca Vannini. I det følgende tas det ingen hensyn til lesere som ikke har lest første nummer. Disse bes se på dette som en såkalt «SPOILER WARNING».
Seriemordersken som ble avslørt i forrige nummer fortsetter å drepe i denne utgaven, og ettersom hun fortsatt er på frifot, er Julia og etterforskningsteamets oppgave i denne episoden lokalisere henne og sette en stopper for for drapene. Mange horror-entusiaster vil sikkert finne det interessant at en ikke ubetydelig del av denne episoden utspiller seg i Providence, selv om det her handler om en litt mer prosaisk form for horror enn det vi vanligvis forbinder med denne byen.
Denne episoden inneholder mer av det samme som forrige episode, med elementer hentet fra tradisjonell etterforskningsfiksjon og et enda sterkere islett av slasher-genren - og ikke minst sleaze. Ja, dette er hva italierne kaller giallo. Det hele er skittent, mørkt, dystert og blodig, men litt humor finner serieskaperne rom for, særlig i forholdet mellom heltinnen og etterforskningslederen.
Gjerningskvinnens seksualitet spiller en viktig rolle i Julias utlegninger om seriemorderens psykologi. Det forekommer meg at mange vil oppleve disse utlegningene som både generaliserende og fordomsfulle i vår nye «woke» tid. Ja, det skulle ikke forundre meg om enkelte vil synes at det er skremmende at et norsk forlag velger å utgi noe slikt i 2021, hele 23 år etter den italienske originalutgivelsen. Men for oss som ikke bryr oss så mye om hva Den Nye Morals presteskap mener om kulturproduktene vi konsumerer, er dette finfin underholdning. Karakterene har også betydelig mer dybde, og fortellerteknikken er ganske idiosynkratisk og «moderne» i hvert fall sammenlignet med Tex Willer.
Luca Vanninni har endret tegnestilen sin en del i denne episoden. Mens han i det første avsnittet brukte grove streker og fokuserte mye på kontrasten mellom lys og skygge, bruker han i dette nummeret en tynnere strek og virker mer interessert i fotorealisme enn chiaroscuro. Litt enkelt forklart ser vi en vending fra Alex Toth til Neal Adams. Det er kanskje ikke optimalt at det visuelle uttrykket endres så drastisk fra en episode til den neste, men når kvaliteten på tegningene er så god som den er her, gjør jo det egentlig ikke så mye. Jeg synes i hvert fall det ser feiende flott ut.
Tex Willer nr. 679
«Attentat mot Montales» av Paquale Ruju og Stefano Biglia
Egmont, 2021
Julia Kendall nr. 2
«I kjærlighetens vold» av Giancarlo Berardi og Luca Vannini
Egmont, 2021
Errata:
En oppvakt leser har gjort meg oppmerksom på en graverende feil fra Egmonts side vedrørende Julia Kendall nr. 2. Selv om Luca Vannini er oppgitt som tegner, er det i virkeligheten Corrado Roi som står bak tegningene. Skjerpings, Egmont! Dette er ikke ikke bra.
Kommentarer
Legg inn en kommentar