Gå til hovedinnhold

Jon Fosses trilogi: Andvake!

 


Trilogien

av Jon Fosse

Del 1: «Andvake»

Samlaget, 2014


Her om dagen kom jeg over et uforskammet billig eksemplar av boken De kan se avbildet ovenfor. Eftersom jeg ikke hadde lest den før, og eftersom Jon Fosse har gitt meg flere gode leseropplevelser opp gjennem årene, tar jeg meg i å kjøpe boken (til den nette sum av kr. 99. Ikke verst, hva?).  Trilogien samler kortromanene (eller de lange novellene eller hva vi nu skal kalle dem) Andvake, Olavs draumar og Kveldsvævd, alle sammen utgitt mellem 2007 og 2014. I dette innlegget vil jeg si litt om den første av disse fortellingene. Jeg tar sikte på å skrive om de to andre i de neste par innleggene. 


Andvake er en fortelling om det unge kjæresteparet Asle og Alida som etter å ha blitt drevet fra hjemmene sine ute i havgapet på Vestlandet, ser seg nødt til å flytte til Bjørgvin for å starte et nytt liv der. Bjørgvin, ja, for dette er en historie der handlingen er lagt temmelig langt tilbake i tid, uten at det er gitt noen spesifikk tidsangivelse. Og det er kanskje ikke nødvendig heller, for alminnelige landsens fattigfolk fortonet nok ikke livet seg så overvettes forskjellig om de levde på 1200-tallet eller om de levde på 1700-tallet. Tilværelsens uforanderlighet over generasjonene er da også et av temaene Fosse tar opp i denne fortellingen. Asle er nemlig spillemann som sin far Sigvald og sin bestefar Asle og så videre. Alida venter barn når som helst, og i handlingens nåtidsplan går det unge paret rundt i byen og ser etter husvære. Det er en ganske tydelig referanse til Maria og Josefs reise til Betlehem i Lukasevangeliets andre kapittel, men om noe barn blir født i denne første fortellingen, skal jeg ikke røpe.


Sproglig sett er Jon Fosse lik seg selv. Han følger sin egen idiosynkratiske tegnsetningsnorm og unngår så langt som mulig (og gjerne lengre enn det) å sette punktum, noe som, kombinert med stadige gjentagelser av setninger, setningsledd og ord, skaper en rå umiddelbarhet i teksten. For teksten vi presenteres for, er den kollektive bevissthetsstrømmen til det unge paret, og gjennom ulike bevissthetsnivåer i spekteret fra våkenhet til søvn veves fortiden inn i teksten på nesten umerkelig vis. Ja, et par ganger fremstilles overgangen mellom drøm og våkenhet så overbevisende at jeg nesten fikk følelsen av å våkne fra en drøm selv. Men sprogets særegenhet handler ikke bare om å skape psykologisk nærhet, den alderdommelige syntaksen Fosse bruker signaliserer også avstand i tid, selv om det altså er umulig å spesifisere hvor formidabel denne avstanden er.


I noen passasjer om spillemannens «vanlagnad» blir vi presentert for noen interessante ideer om musikkens funksjon i verden der jeg mistenker at Fosse egentlig snakker om sitt eget virke som kunstner. «…han skal tvinga stampande sorg, han skal få sorga til å bli lett, til å letna og letta til å få flog og flyga oppover utan tyngd…» Vel, i denne første fortellingen er det mye sorg og lite flog, men vi får se hva som skjer i Olavs draumar. Jeg har i hvert fall ingen anelse. Følg med videre! 



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Om ytringsfrihet og ytringsfrihetsfundamentalisme

Würmstuggu er for ytringsfrihet. Det skal ingen betvile. Men vi mener at den bør brukes med forsiktighet. Ytringsfrihetsfundamentalisme er et økende problem i vårt samfunn, særlig blant de som tilhører den ytterliggående høyresiden, og deres lydige lakeier, liberalistene. Særlig sistnevnte bør ikke glemme at ytringsfriheten er et resultat av opplysningstenkernes kamp for et mer rettferdig, likestilt og progressivt samfunn, og skal man påberope seg ytringsfrihet, bør det være på vegne av disse verdiene, og ikke verdier en selv finner det for godt å forsvare. Da snakker vi om noe som ligger farlig nært misbruk av ytringsfriheten. Det finnes mange ytringer som ikke i seg selv er ulovlige, men som er så problematiske at man bør avstå fra å fremsette dem hvis de kan oppleves som krenkende, støtende eller umoralske. Og det kan de fleste ytringer. Man må ikke glemme at meningsinnholdet i en ytring ikke nødvendigvis er identisk med det avsenderen legger i den. I den kommunikative prosessen e

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et