Gå til hovedinnhold

Du vil ikke gjette hva redaktøren har lest

 


Det har, kanskje ikke så veldig overraskende, gått endel i western her i det siste. Jeg selvfølgelig lest det siste Tex Willer, altså nummer 681, som inneholder tredje episode av historien som ble innledet i nr. 679. I tillegg har jeg lest et par Morgan Kane-bøker. Her skal jeg skrive litt om hvordan disse verkene stemmer overens med de kvaliteter jeg mener et genretypisk heltenarrativ med handling fra Den nye verden i annen halvdel av 1800-tallet bør inneha.


I Tex Willer nr, 681 befinner våre venner seg fortsatt i Guatemala, der det er politisk kaos etter president Barrios’ død, og en bande, eller snarere en dødskult, bestående av indianere som går under navnet «La negra muerte» (som også er tittelen på denne episoden) sprer frykt i landet. Banden holder til i noen gamle maya-ruiner (Tikal, etter hva jeg kan se), hvor de blant annet bedriver menneskeofringer. Det blir selvsagt endel action i disse eksotiske omgivelsene, samtidig gjør gamle-Kit og unge-Kit seg kjent med en amerikansk forretningsmann som ser ut til å spille en viktig rolle i den politiske terroren landet opplever.


Historien har et tight plot med god fremdrift og interessante karakterer, og selv om det er noe mindre vold og skyting enn vi er vant med i Tex Willer, setter ikke det noen demper på spenningen i denne. Jeg synes Pasquale Ruju har en meget god historie gående her, og det blir spennende å se hvordan det hele ender i neste episode. Det er fortsatt Stefano Biglia som står for tegningene, og de er akkurat like fremragende som de var i de to foregående episodene. Selv om heltene bærer Stetson-hatt og revolver, er jo dette strengt tatt ikke en western-historie i og med at handlingen utspiller seg i det tropiske Sentral-Amerika og ikke i De forente stater, men hva gjør vel det? Forandring fryder. Og hvor ofte blir vi presentert for actionfortellinger med handling fra Guatemala i norske tegneserieutgivelser? Rent genremessig må vel dette sies å være mer eventyr a la Indiana Jones, kombinert med politisk drama og en liten dose kapitalismekritikk, og det er absolutt noe Tex Willer-konseptet tåler. Jeg ser med forventning frem til avslutningen i neste nummer. (Man får håpe at ikke altfor mange får hjerteinfarkt av å se ordet «negra» på forsiden. Det ligner jo litt  på et ord som, ettersom dets engelske ekvivalent er tabubelagt, aldri, aldri må brukes.)


Jeg har som sagt også lest Morgan Kane. I disse bøkene møter vi Kane i litt uvante roller, for i ingen av disse bøkene er han US Marshall eller Texas Ranger. Comanche! synes jeg var en forferdelig bok. Kjell Hallbing tar utgangspunkt i en historisk hendelse fra den store bisonjaktbonanzaen i Texas Panhandle etter borgerkrigen, det andre slaget ved Adobe Walls i 1874, der en allianse av comancher, kiowaer og cheyenner under ledelse av comanchehøvdingen Quanah Parker angrep en utpost i indianerland der hvite bisonjegere holdt til. Selve slaget ser ut til å være skildret temmelig historisk korrekt, men romanen hviler i stor grad på en tendensiøs fremstilling av konflikten mellom indianerne og de hvite kolonistene som er helt i tråd med «manifest destiny»-ideologien. Det er ikke måte på hvor primitive, barbariske og dumme Quanah Parker og hans allianse er, selv om jeg i forholdet mellom Parker og medisinmannen Isa Tai ser en slags kommentar til den evige konflikten mellom sekulær og religiøs makt gjennom historien. For å si det helt enkelt, er hovedinnvendingen min mot denne boken, foruten fremstillingen av indianerne, den fraværende problematiseringen av de hvite storviltjegernes rolle i De forente staters krig mot den innfødte befolkningen. Det betyr imidlertid ikke at de hvite protagonistene skildres som feilfrie, for det er ikke noe svart-hvitt-univers vi presenteres for, men det er først og fremst for å sette Morgan Kanes moral i relieff. I denne boken er Kane først og fremst en observatør av de historiske hendelsene, naturlig nok, for her er han bare en uerfaren, men eventyrlysten 18-åring, og ikke den drevne revolvermannen vi kjenner ham som. Konklusjon: Styr unna!


I Tilbake til kampen møter vi også en litt annerledes Kane. Dette er et hevndrama der Kane og et par medhjelpere jakter på morderne til fru Linda Kane. Ja, denne historien utspiller seg etter at Kane har trukket seg tilbake som lovmann og levd et fredelig liv som gift mann et par år. Intrigen er svært enkel og følger et velkjent mønster: Helten kommer en dag tilbake til sitt hjem og finner sin hustru voldtatt og myrdet. Dette vekker selvfølgelig rovdyret i Kane etter to års dvale som domestikert ektemann. Dermed begynner jakten på drapsmennene. Og lykkes han i jakten? Tja, hva tror du? Boken har et fint persongalleri, der også skurkene får skinne, og Kane selv fremstår mer som en naturkraft, en hevnende Nemesis, enn et menneske av kjøtt og blod. Boken har en brutal, ja, jeg hadde nær sagt sjokkerende, begynnelse, og en enda mer voldelig, dog ikke så veldig sjokkerende avslutning. Funker det? Visst pokker! Tilbake til kampen er en mye bedre bok enn Comanche! Neste Kane-bok for meg blir Der ørnene dør. Den har jeg hørt mye bra om, så det er en god mulighet for at jeg skriver om den når jeg har fått lest den.


Det får holde for denne gang. Jeg kommer trolig til å anmelde neste Tex, men etter det er det uvisst om jeg kommer til å fortsette å skrive om hvert eneste nummer. Kanskje jeg prøver å anmelde hele føljetonger i stedet for enkeltnummer, eller kanskje jeg bare lar være. Morgan Kane kommer jeg sannsynligvis til å fortsette å skrive om sporadisk.


Kommentarer

  1. "Der Ørnene Dør", ble faktisk kjøpt inn av Deichemannske Bibliotek, som den eneste i fra M.K. Serien.
    "Comanche", ja! Takk for at du minte meg på den. For jeg har faktisk ikke lest den, (tror jeg).
    Jeg begynte å lese M.K. i 12 års Alderen, tidlig i 1973, samtidig med at M.K. - Bøkene steg i Popularitet, særlig i Norge.
    "Bravado", ble den første Romanen, da jeg hadde lest en av "Western" Novellene før ved en tilfeldighet, nærmest. (Det var en som hadde lagt igjen et eks av "Western" i TV & Oppholdsstua et sted vi var på Sommerferie, sommeren 1972.)
    Tilbake til "Comanche": Dette, er den andre boken om M.K.'s Ungdoms-år, og er vel det man kaller "Prequel" (på Film og TV-språket først og fremst), i dag.
    Altså "Hva skjedde FØR M.K. ble Texas Ranger & f.o.m. Bok nr.6 "Morder og Marshall"; U.S. Marshall M.K.. For "Blodsporet Til Santa Fé", som er den første av "Prequel"- Bøkene var bok nr 70(!) I Morgan Kane - Serien.
    De er altså ikke skrevet i den Kronologiske rekkefølgen som Nyutgivelsene er Publisert i. (Eller ihvertfall Nummerert. Husker iikke i farta.)
    Det var en viss interesse for denne perioden hos leserne, da det blir referert til ungdomstiden sammen med foreldrene langs Santa-Fé Veien, i noen av bøkene.
    Det er også kjent at Kjell Hallbing begynte å merke presset fra den økende populariteten, og kravet om nye titler mens han skrev disse; så derfor ble "Der Ørnene Dør" den foreløpig siste "Ferskvaren" i M.K.- Serien, men samtidig, faktisk det litterære høydepunktet sett fra "Litteraturviteres" syn.
    For M.K., var, og er PULP. Men PULP, av Beste Merke! Uansett så kom det to Novellesamlinger med noveller tidligere publisert i "Western" etter "D.Ø.D.", og den neste M.K.- Boken fra ungdomsårene kom: "Møte I Tascosa".
    Kjell Hallbing arbeidet også på "Diablito" - Trilogien om M.K's Sønn (Som blir født i enten "El-Gringo" (M.K. nr 38) eller "El Gringos Hevn" [M.K. 39])
    Han skrev også de 14 første i "Clay Allison; En SEXY Western"- Serien.
    Og, det var også "Louis Masterson" - Serien; men her jeg usikker på om dette er materiale som er skrevet tidligere. Så for "The Hardest Working Writer In Norwegian PULP", var det vel nærmest naturlig at det kom en bølgedal; og at denne meget vel kan være "Comanche".
    Men å styre Unna; er No-No! (Selv om det faktisk var akkurat det jeg i sin tid gjorde, uten at jeg kan huske grunnen til det. Hadde lest meg litt "mett" på M.K., tror jeg.)
    Til den Nye Generasjonen lesere (Og det av begge kjønn! Tenk DET 'a Gutta!) vil jeg si: Les ALT! Og GJERNE i den Rekkefølgen de Opprinnelig ble skrevet. Og der er M.K.-Bok Nr.1 "Uten Nåde"! "Tilbake Til Kampen", som også er nevnt her; er M.K. bok Nr.16.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er no for så vidt enig i at man ikke skal styre unna i bokstavelig forstand. Og MK kan vel leses mer eller mindre i hvilken som helst rekkefølge. Ettersom jeg er for ung til å ha lest dem etterhvert som de kom ut, foretrekker jeg å lese dem i tilfeldig rekkefølge. Leser det jeg kommer over.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et

Om ytringsfrihet og ytringsfrihetsfundamentalisme

Würmstuggu er for ytringsfrihet. Det skal ingen betvile. Men vi mener at den bør brukes med forsiktighet. Ytringsfrihetsfundamentalisme er et økende problem i vårt samfunn, særlig blant de som tilhører den ytterliggående høyresiden, og deres lydige lakeier, liberalistene. Særlig sistnevnte bør ikke glemme at ytringsfriheten er et resultat av opplysningstenkernes kamp for et mer rettferdig, likestilt og progressivt samfunn, og skal man påberope seg ytringsfrihet, bør det være på vegne av disse verdiene, og ikke verdier en selv finner det for godt å forsvare. Da snakker vi om noe som ligger farlig nært misbruk av ytringsfriheten. Det finnes mange ytringer som ikke i seg selv er ulovlige, men som er så problematiske at man bør avstå fra å fremsette dem hvis de kan oppleves som krenkende, støtende eller umoralske. Og det kan de fleste ytringer. Man må ikke glemme at meningsinnholdet i en ytring ikke nødvendigvis er identisk med det avsenderen legger i den. I den kommunikative prosessen e