Gå til hovedinnhold

Olav den hellige

 

Idag skal det visstnok være 991 år siden kong Olav Haraldsson døde, angivelig på Stiklestad. Nå må det nevnes dette var 29. juli etter den julianske kalenderen, ikke den gregorianske. Og kildene er ikke samstemte når det gjelder Olavs dødsår. Dessuten er det høyst usikkert om det stod noe slag på Stiklestad i 1030.


At Olav ikke er blant de levende lenger, er imidlertid helt sikkert, og at han spilte en viktig rolle i Norge i tidlig kristen tid er like sikkert. Kristningen av den vestlige delen av den skandinaviske halvøy begynte lenge før Olavs regjeringstid, og hedendommen levde videre etter hans død, men det er en kjensgjerning at han fikk gjort kristendommen til statens offisielle religion i kongeriket sitt. Derfor bør man ikke undervurdere helgenkongens betydning for kristningen av Norge, og i forlengelse av den, Norges inntreden på den historiske scene som sivilisert, europeisk nasjon som, til tross for en fortid i barbarisk mørke og en særdeles usentral geografisk plassering, skulle vise seg å ha en lysende fremtid foran seg. 


Noen vil selvfølgelig hevde at den lysende fremtiden ikke begynte før mot slutten av det 20 århundret, da oljefunn i Nordsjøen skaffet staten inntekter den inntil da bare kunne drømme om, innvandring fra den tredje verden gjorde Norge til et mangfoldig og kulturelt beriket land, og den seksuelle revolusjonen slo de første sprekker i det patriarkatet Olav den hellige la grunnlaget for for 1000 år siden. Ja enkelte vil si at det er nettopp på 1970- og 80-tallet overgangen fra «den mørke middelalderen» til den nye tid finner sted. Dem om det.


Bildet ovenfor er laget på 1300-tallet, men kunstnerens navn er det ingen som kjenner. Her er et adskillig nyere bilde signert Halfdan Egedius (1899):





Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

Du vil ikke gjette hva redaktøren har lest

  Det har, kanskje ikke så veldig overraskende, gått endel i western her i det siste. Jeg selvfølgelig lest det siste Tex Willer , altså nummer 681, som inneholder tredje episode av historien som ble innledet i nr. 679. I tillegg har jeg lest et par Morgan Kane -bøker. Her skal jeg skrive litt om hvordan disse verkene stemmer overens med de kvaliteter jeg mener et genretypisk heltenarrativ med handling fra Den nye verden i annen halvdel av 1800-tallet bør inneha. I Tex Willer nr, 681 befinner våre venner seg fortsatt i Guatemala, der det er politisk kaos etter president Barrios’ død, og en bande, eller snarere en dødskult, bestående av indianere som går under navnet «La negra muerte» (som også er tittelen på denne episoden) sprer frykt i landet. Banden holder til i noen gamle maya-ruiner (Tikal, etter hva jeg kan se), hvor de blant annet bedriver menneskeofringer. Det blir selvsagt endel action i disse eksotiske omgivelsene, samtidig gjør gamle-Kit og unge-Kit seg kjent med en amerika