Gå til hovedinnhold

Olav den hellige

 

Idag skal det visstnok være 991 år siden kong Olav Haraldsson døde, angivelig på Stiklestad. Nå må det nevnes dette var 29. juli etter den julianske kalenderen, ikke den gregorianske. Og kildene er ikke samstemte når det gjelder Olavs dødsår. Dessuten er det høyst usikkert om det stod noe slag på Stiklestad i 1030.


At Olav ikke er blant de levende lenger, er imidlertid helt sikkert, og at han spilte en viktig rolle i Norge i tidlig kristen tid er like sikkert. Kristningen av den vestlige delen av den skandinaviske halvøy begynte lenge før Olavs regjeringstid, og hedendommen levde videre etter hans død, men det er en kjensgjerning at han fikk gjort kristendommen til statens offisielle religion i kongeriket sitt. Derfor bør man ikke undervurdere helgenkongens betydning for kristningen av Norge, og i forlengelse av den, Norges inntreden på den historiske scene som sivilisert, europeisk nasjon som, til tross for en fortid i barbarisk mørke og en særdeles usentral geografisk plassering, skulle vise seg å ha en lysende fremtid foran seg. 


Noen vil selvfølgelig hevde at den lysende fremtiden ikke begynte før mot slutten av det 20 århundret, da oljefunn i Nordsjøen skaffet staten inntekter den inntil da bare kunne drømme om, innvandring fra den tredje verden gjorde Norge til et mangfoldig og kulturelt beriket land, og den seksuelle revolusjonen slo de første sprekker i det patriarkatet Olav den hellige la grunnlaget for for 1000 år siden. Ja enkelte vil si at det er nettopp på 1970- og 80-tallet overgangen fra «den mørke middelalderen» til den nye tid finner sted. Dem om det.


Bildet ovenfor er laget på 1300-tallet, men kunstnerens navn er det ingen som kjenner. Her er et adskillig nyere bilde signert Halfdan Egedius (1899):





Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ
Legg inn en kommentar
Les mer

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken
Legg inn en kommentar
Les mer

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H
Legg inn en kommentar
Les mer