Gå til hovedinnhold

Olav den hellige

 

Idag skal det visstnok være 991 år siden kong Olav Haraldsson døde, angivelig på Stiklestad. Nå må det nevnes dette var 29. juli etter den julianske kalenderen, ikke den gregorianske. Og kildene er ikke samstemte når det gjelder Olavs dødsår. Dessuten er det høyst usikkert om det stod noe slag på Stiklestad i 1030.


At Olav ikke er blant de levende lenger, er imidlertid helt sikkert, og at han spilte en viktig rolle i Norge i tidlig kristen tid er like sikkert. Kristningen av den vestlige delen av den skandinaviske halvøy begynte lenge før Olavs regjeringstid, og hedendommen levde videre etter hans død, men det er en kjensgjerning at han fikk gjort kristendommen til statens offisielle religion i kongeriket sitt. Derfor bør man ikke undervurdere helgenkongens betydning for kristningen av Norge, og i forlengelse av den, Norges inntreden på den historiske scene som sivilisert, europeisk nasjon som, til tross for en fortid i barbarisk mørke og en særdeles usentral geografisk plassering, skulle vise seg å ha en lysende fremtid foran seg. 


Noen vil selvfølgelig hevde at den lysende fremtiden ikke begynte før mot slutten av det 20 århundret, da oljefunn i Nordsjøen skaffet staten inntekter den inntil da bare kunne drømme om, innvandring fra den tredje verden gjorde Norge til et mangfoldig og kulturelt beriket land, og den seksuelle revolusjonen slo de første sprekker i det patriarkatet Olav den hellige la grunnlaget for for 1000 år siden. Ja enkelte vil si at det er nettopp på 1970- og 80-tallet overgangen fra «den mørke middelalderen» til den nye tid finner sted. Dem om det.


Bildet ovenfor er laget på 1300-tallet, men kunstnerens navn er det ingen som kjenner. Her er et adskillig nyere bilde signert Halfdan Egedius (1899):





Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da

Et rop om hjelp fra Norges mest sårbare minoritet

  Adolf Hitlers globus. Vi har mottatt et tankevekkende leserbrev fra tre representanter for en av Norges mest sårbare minoriteter. Vi publiserer brevet i sin helhet. Vår første innskytelse etter å ha lest brevet, var å oppfordre til debatt, men ved nærmere ettertanke tror vi det er mer bedre å fraråde debatt av hensyn til innsenderne og den sårbare gruppen de representerer. Derfor skrur vi også av kommentarfeltet på dette innlegget. Kjære Würmstuggu Vi tilhører Norges mest sårbare minoritet.  Dette er vårt rop om hjelp.  Hver dag opplever vi hets og latterliggjøring. Hver dag kjenner vi på omkostningene av leve i utakt med majoritetssamfunnet. Hele kulturen er fiendtlig innstilt mot oss og vår eksistens. Vi anklages for å spre løgner. For å hjernevaske barn. For å være en ideologisk aktivistbevegelse som søker å undergrave sannheten, ja all rasjonalitet overhodet. Bare fordi den sannheten vi ser, ikke korresponderer med majoritetens narrativ. Vi merker det hver dag. Hvordan språ

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n