Gå til hovedinnhold

Flere skandaløse sjokktips!

 


Kjeder De Dem? Synes tilværelsen tidvis uutholdelig? Skulle De ønske livet hadde mer å by på? Hvorfor ikke lese Den kaukasiske krittringen av Bertolt Brecht. Dette er et finfint skuespill fra 1944 med handling fra Georgia i en ikke nærmere spesifisert fortid. Hovedpersonen er Grusje, en renhjertet kjøkkenhjelp som, etter en politisk omveltning, ser seg nødt til å ta over ansvaret for barnet til provinsens avsatte og halshuggede guvernør og hans ryggradsløse hustru. Dette medfører selvfølgelig betydelige prøvelser. Dramaet begynner med en prolog som utspiller seg i sovjetisk Kaukasus, der tyskerne akkurat har blitt kastet ut, før selve hovedhandlingen begynner som et «skuespill i skuespillet». Dette er mer en eventyrfortelling (selvfølgelig med noen ideologiske kjepphester - dette er tross alt Brecht) enn et historisk drama, men rollefigurene fungerer på en overbevisende måte i konteksten, og selve historien er godt fortalt og lett å følge for leseren. Gjendiktningen i denne utgaven fra 2020 er ved Øyvind Berg (som også har gjendiktet Baal, som jeg ikke likte (stykket altså, ikke gjendiktningen), og Det gode menneske fra Sezuan, som jeg er usikker på om jeg har lest). Vel verdt å lese for folk som er interessert i tysk dramatikk fra midten av forrige århundre. Og det er vel de fleste?


Gode podcaster kan også være en måte å holde antagelsen om livets meningsløshet på avstand på. For tiden hører jeg mye på et par podcaster om kirkehistorie. I History of the Papacy har Steve Guerra siden 2013 berettet om ikke bare pavedømmet, men kirken, både den vestlige og den østlige, i sin alminnelighet. Ja, mange av episodene handler om nesten ikke om kirken i det hele tatt, men om andre historiske emner som økonomi, juss og sosiale forhold. I tillegg har han hatt tallrike episoder om ulike bibelske skrifter, nå senest om de tolv små profetene i Det gamle testamentet (du vet, Habakkuk og Malaki og dem). Mange av episodene er laget i samarbeid med andre podcastere som beskjeftiger seg med lignende tema. En av disse er Terry Young, som lager den utmerkede podcasten The History of the Early Church. Tematisk er det mye overlapping mellom disse podcastene, men Young fokuserer altså på den tidligste kirkehistorien (som forsåvidt også Guerra har gjort så langt, men han har også hatt noen avstikkere til middelalderen) og følger en strengere kronologi (mens Guerra hopper mer frem og tilbake). I skrivende stund har han kommet frem til keiser Konstantins tid. Så hvis De interesserer Dem for kirkefedre, martyrer, heretikere, biskoper, paver, økumeniske konsiler og teologiske kontroverser, bør De prøve å lytte til noen episoder av disse podcastene. De finner dem på Deres foretrukne avspillingsprogrammer. 


Husk: «Livet er et lære, man må alltid lære.»


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib