Gå til hovedinnhold

Tex og vold i Guatemala

 


Tex Willer nr. 682

«Statskupp» av Pasquale Ruju og Stafano Biglia

«Shaolin» av Antonio Zamberletti og Giiseppe Candita

Egmont, 2021


Tex Willer er ute med nytt nummer. I nr. 682 får vi avslutningen av Guatemala-eventyret som begynte i nr. 679. Og for en avslutning! Tiden er kommet for statskuppet vi har ventet på siden første episode. Jeg skal ikke avsløre hvordan det går, men den interesserte leser kan vente seg mye dramatikk og action samt store mengder vold og død. Selv om dette er det korteste avsnittet i denne føljetongen, er det likevel det mest actionfylte. Jeg synes fortsatt det er klare likheter mellom intrigen her og kuppet i Guatemala i 1954, der CIA og United Fruit fikk avsatt den lovlige regjeringen og innsatt et militærdiktatur. Og for å trekke parallellen til nyere amerikansk utenrikspolitikk videre, kan våre kjære Texas Rangeres inngripen i indre forhold i Guatemala sees på som et bilde på den verdenspolitirollen Amerika påtok seg i det 20. århundret. Pasquale Ruju har her levert en av de beste historiene i Tex på en stund, og Stefano Biglias elegante tegninger har gjort det til en fryd å lese denne fortellingen fra Sentral-Amerika. 


I dette heftet begynner det også en ny historie. I «Shaolin» møter Tex og Carson en kinesisk jernbanearbeider som anklages for mord. Ikke overraskende er kineseren kung fu-ekspert, og ikke bare det, han er sågar shaolin-munk, så vi kan sikkert forvente oss mye martial arts-action videre i denne historien, som ellers handler om rasisme, korrupsjon og sammenblanding av offentlige og kommersielle interesser. Denne første episoden er uspektakulær, men helt grei. Giuseppe Candita er ingen Biglia. Figurene er litt stive, og ansiktene litt livløse, men flyten er fin og tusjingen er bra, så for all del, det fungerer fint. Manusforfatter Antonio Zamberletti byr ikke på mange avfyrte skudd (og bare ett dødelig), men flere nevekamper. Så langt er jeg ikke overvettes imponert, men jeg kommer nok til å plukke opp neste nummer også.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...