Full fart i doomstuggu

Før De haster videre med dagens gjøremål, vil vi i Würmstuggu-redaksjonen gjerne anbefale et par musikkalbum som vi anbefaler Dem å lytte på om De liker tung, gitarbasert rock med moderat tempo, raffinert arrangement og sofistikerte melodier.

De siste dagene har vi nemlig hørt på den nye platen til det svenske bandet Sagor som leder mot slutet. Platen, som etter debuten «I» og oppfølgeren «II», har fått det velklingende navnet «III» og om den ikke slår de tidligere platene ned i støvlene, er den i alle fall minst like god som dem. SSLMS har ikke gjort noe utpreget nytt i forhold til sitt gamle materiale, men fortsetter i det samme doompregede, instrumentale postrock-landskapet som før. Musikken er stemningsfull, både oppløftende og melankolsk på samme tid, og full av intensitet. De ganske komplekse komposisjonene toppes med flotte melodier som trykker på alle de riktige knappene. Vel verdt å sjekke ut om man liker atmosfærisk heavyrock med hjerte og hjerne. Og med tanke på hvor mange dårlige/slitsomme/kjedelige sangere det finnes der ute mer det jo saktens deilig å slippe vokal av og til når man skal kose seg med musikk. Sagor som leder mot slutet skal spille konsert på Vaterland i Oslo i desember.

Et annet album som har rullet og gått på Würmstuggu-redaksjonens musikkavspillingsutstyr i det siste, er «A Loner» med det franske doom-bandet Hangman’s Chair. Dette er et feiende flott doom metal-album som bør tilfredsstille de fleste tilhengere av denne typen musikk. Bandet er ikke av de tyngste innenfor genren, det er faktisk hint av 80-talls poprock i musikken, men de formidler sin doom på utmerket vis, med tunge, dynamiske riff og nydelige melodier som bæres både av gitar og vokal. Hangman’s Chair skal varme opp for Paradise Lost i november. Vi antar at det blir en alle tiders konsert som De absolutt bør dette av noen timer til å overvære om De liker slikt.

Om De ikke liker slikt, kan De selvfølgelig gjøre noe annet. Hva med å vaske huset eller kjøpe forbrukerprodukter eller tjenester hos kommersielle næringslivsaktører i ditt nærmiljø?

Illustrasjon: William Turner

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Les mer

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Les mer

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen