Den demokratiske fugl føniks

 

Av J.K. Baltzersen, samfunnsdebattant og forfatter.

Tale holdt ad hoc ved Speakers’ Corner på Lille Andevinge i Arendal den tolvte august i det Herrens år totusen-og-femogtyve.

Mens vi er samlet her i Arendal, er det et jubileum. For hundre-og-tyve år siden idag var kvelden før den store dagen. Med flagg i kirker som fungerte som stemmelokaler. Den trettende august 1905 var den store folkeavstemningen om unionsoppløsningen. Christian Michelsen var kommet svenskene i forkjøpet og arrangerte en folkeavstemning med sin egen spørsmålsstilling.

Niognitti komma femognitti prosent ja.

En konsensus uten like. Vi trekker selvsagt ikke paralleller til andre land med oppslutning til makten på godt over nitti prosent. Vi er det rene folk der det ikke finnes noen bjelker i våre øyne.

Spørsmålsstillingen var om man var enig i den stedfundne oppløsning av unionen eller ikke. Om man svarte ja eller nei, var man enig i at unionsoppløsningen var funnet sted. Som spørsmålet «Har De sluttet å slå Deres kone?». Slik sett blir de femten prosentene som ikke stemte viktigere enn de hundre-og-firogåtti som stemte nei. Men i vårt nasjonale narrativ legger vi vekt på de hundre-og-firogåtti. Det blir enklere slik. Da kan vi avfeie dem.

Og så kan vi la være å snakke om de sinte menneskemassene som ikke tolererte «landssvikere» , og myndighetene som slo ned på opposisjonell virksomhet. Det var vårt flotte demokrati som slo ut i full blomst og satte den udemokratiske kongemakten på plass.

At motmakt forsvant, snakker vi ikke så mye om. For et korstog for demokrati er alltid verdt det.

Mens vi er samlet her i Arendal, er det et annet jubileum, den japanske overgivelse femtende august for åtti år siden. Et japansk demokrati sto opp som en fugl føniks fra asken. Vesten måtte bare først bombe dem med napalm, uran og plutonium. Men det var vel verdt det?

For den demokratiske fugl føniks sto opp fra asken.

Illustrasjon: Friedrich Justin Bertuch