Bokomtale: Energikrisen

 

BOKOMTALE AV HÅKON D. MYHRE

Energikrisen

- og løsningen på den

Jonas K. Nøland og Sara Nøland

Kagge, 2026

Jeg leste akkurat Energikrisen, skrevet av Jonas K. Nøland sammen med hans kone Sara Nøland. Denne boken er en beskrivelse av de problemene energisystemene i verden og Norge står ovenfor, og hvordan dette kanskje kan løses. Men først og fremst er dette en bok som argumenterer for kjernekraft, særlig i Norge. Det er også dette som har preget samtalen rundt boken. 

Til tross for at denne boken dekker et veldig komplisert og teknisk krevende tema, er den lettlest, og ikke vanskelig å henge med på. Jeg, som ikke har noen spesialkompetanse på dette feltet, hadde ingen problemer med å følge bokens argument. Dette er støttet av en grunnleggende pedagogisk struktur og tone. Den er delt i tre deler, der den første handler om hvordan energisystemet fungerer, den andre om problemene og krisene vi står ovenfor, og den tredje om muligheter for løsning.

Del en og to er ikke kontroversielle, og selv bokens kritikere har stort sett vært positive til denne delen. Det er i del tre kontroversene ligger. Der han argumenterer Nøland for kjernekraft som løsningen på problemene vi står overfor. Han er blitt anklaget for å være “

«nyforelsket» i atomkraft, og når han i bokens tredje del skriver at atomkraft er som Batman - mange i byen frykter ham, men når krisen kommer, er det han som dukker opp og vinner over skurkene - er denne anklagen lett å akseptere. Men, det er mange som har forutantheter, og det er ikke klart for meg at Nølands kritikere er mer saklige enn han selv. Han er ihvertfall ganske åpen hva gjelder egne holdninger.

Nå er som nevnt dette ikke mitt felt, og jeg har ikke regnet på tallene til Nøland. Det kan være et i hvert fall noe av hans argumenter ikke er så vantette som han presenterer dem som. Men jeg finner i hvert fall argumentet om nødvendigheten av en stabil kraftkilde overbevisende. Som Nøland legger ut om i pedagogisk grundighet: Vindkraft og solkraft kommer bare når disse ressursene er tilgjengelig, og vannkraft om enn regulerbart, er avhengig av nedbør, og flere tørre år på rad kan lede til tømming av vannmagasinene. Gitt det enorme behovet for energi vi har i moderne samfunn, sier det seg selv at dette ikke er tilstrekkelig, og en mer stabil energikilde er nødvendig som grunnlast. Dette må enten være kull, olje, gass eller atomkraft.

Dette argumentet virker ganske vanntett for meg. Selv korte strømbrudd får seriøse konsekvenser i dagens sammenvevde samfunn, og batterier er fortsatt begrensede som lagringsmedium. Gitt fokuset på klimamålene er kull-, olje-, og gasskraftverk uaktuelle, så da står bare atomkraft igjen som et teknologisk modent alternativ. Jeg deler nok forfatternes skepsis for «grunnvarme», gitt de praktiske og teknologiske utfordringene i land uten aktive vulkaner.

Investeringskostnadene er uten tvil formidable, og her kan jeg se mange innvendinger, bl.a. overoptimistiske prisanslag. Men han benekter ikke at det har vært dyrt, og jeg vil nok her observere noe som Nøland bare er inne på perifert. Alle store byggeprosjekter i Vesten, inkludert Norge, har blitt ekstremt dyre. Det virker nesten ikke som om vi i Vesten kan bygge stort lenger, og jeg kjøper ikke at dette bare er fordi vi som demokratiske stater ikke kan overkjøre alle mulige lokale interesser, slik Kina kan. Om vi ikke kan bygge nye kraftverk på grunn av antatte budsjettoverskridelser, har vi veldig alvorlige problemer som samfunn.

Oppsummert er dette en interessant bok, særlig om du som utenforstående skal sette deg litt inn i hva energidebatten dreier seg om. Den har en klar slagside for atomkraft, og opererer godt innenfor de offentlige paradigmene om klimakrisen og prioriteringen av å redusere CO2. Slik sett er den ikke veldig iøyenfallende, og dens forhold til problemene er den langt mer realistisk enn dommedagsscenarioer samt argumenter om å «redusere» oss tilbake til steinalderen, slik Greta Thunberg argumenterer for. Alt i alt er boken vel verdt å lese om du trenger en primer for debatten, eller vil forberede deg på å snakke atomkraftens sak i Norge.