Bokomtale: Tollak til Ingeborg

 

Tollak til Ingeborg

Tore Renberg

Cappelen Damm, 2020

Under et besøk på mitt lokale bibliotek her om dagen ble jeg anbefalt romanen Tollak til Ingeborg av Tore Renberg. Ettersom jeg setter pris på en god roman, og dessuten er ukjent med Renbergs forfatterskap (skjønt jeg er godt kjent med ham som mediepersonlighet), tok jeg boken med meg hjem og foretok en gjennomlesning. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueligjøre verkets objektive kvaliteter.

Hovedpersonen og fortellerstemmen i boken er den gamle einstøingen Tollak, som på handlingens nåtidsplan er en enkemann med mange hemmeligheter, overfor samfunnet og, enda viktigere, overfor familien. Romanen er i sin helhet fortalt fra Tollaks perspektiv, så noen ytre korrektiver til handlingen slik den fremstilles av ham, finnes ikke. Så kan man diskutere om vi har å gjøre med en såkalt upålitelig forteller. Utelatelsene er ofte like talende som informasjonen vi blir meddelt.

Romanstrukturen er interessant og gjør lesningen behagelig. Kapitlene er korte, sjelden mer enn tre sider, og legger opp til en del pauser under lesningen. Det er en hovedhandling på nåtidsplanet, men kapitlene hopper hele tiden frem og tilbake i tid, slik at vi får glimt av Tollaks liv gjennom flere tiår. Den ikke-lineære strukturen gir figuren Tollak dybde, og gjør samtidig reisen gjennom hans sinn lettfordøyelig og underholdende. Renberg bygger opp en fin spenningskurve på tvers av tidsplanene i fortellingen. Personlig ble jeg ørlite grann skuffet over avslutningen (kanskje fordi jeg forventet en mer emosjonelt slående forløsning - for Renbergs prosa er gjennomgående effektiv i så måte), men den samler utvilsomt trådene på en ryddig og narrativt tilfredsstillende måte

Et hovedtema i boken er kjærligheten mellom Tollak og kona Ingeborg. De to er svært forskjellige, forholdet mellom de to er, i hvert fall slik det skildres av Tollak, preget av dyp kjærlighet. Også etter at Ingeborg er borte, har Tollak samtaler med henne. Det er også et annet kjærlighetsforhold som skildres i boken, men av hensyn til lesere som ikke har lest boken, skal jeg ikke gå i dybden om det her. Uansett viser Renberg her som en subtil manipulator av leserens følelser, for i alle fall jeg ble berørt av flere av sentimentene han lar skinne gjennom i Tollaks indre monolog. Selv om han på mange måter er en gjennomført negativ skikkelse i opposisjon til det meste - sambygdingene, teknologien, samtidens idéer - kjøper jeg i bunn og grunn hans selvforståelse av seg selv som en kjærlighetens mann, til tross for ugjerningene han har begått. Renberg har levert et solid portrett i romanform.

Mange spør sikkert: Var anbefalingen av Tollak til Ingeborg berettiget? Er dette en roman som fortjener flere lesere? Kanskje endog: Er dette en bok som ikke bare underholder meg et par dager, men også gjør meg klokere som menneske? Svarene på alle spørsmålene er utvilsomt ja.

Les gjerne boken om De setter pris på romaner som uttfordrer, underholder og tilfredsstiller Dem som tenkende og estetisk bevisst menneske. Anse dette som en anbefaling.