Gå til hovedinnhold

Popstuggu: Long Away

 



«Long Away» 

Tekst og melodi: Brian May


Dramatis personae:


Redaktør Dalberg. Würmstuggu-redaktør. Kateket for det oplyste Borgerskab


Olsen. Venn af Dalberg. En lyssky skikkelse.




Akt 1


Aften. Lysforhold og beklædning vidner om at det er midt i December.


Dalberg. (Snakker i telefonen. Virker nervøs.) Jeg kan forsikre Dem om at De skal få pengene. Jeg trenger bare litt mer tid. (Får øie paa Olsen.) Jeg ringer dem senere.


Olsen. Dalberg! Godt at se dig. Tak for sidst. Det var hyggelig at tilbringe forleden aften med dig.


Dalberg. (Ler hjertelig.) Ja, det er sikkert og visst, Olsen. Det ble kanskje en tår over tørsten, men det maa nesten til når to gode venner som ser hinanden saa altfor sjelden drøfter mellemkrigstidens tyske kultur og litteratur.


Olsen. Saa sandt som det er sagt! (Betænker sig.) Ja, De kom Dem trygt hjem, formoder jeg?


Dalberg. Nåja. Nogle vanskeligheder blev det såvisst, men omsider kom jeg mig da hjem. Nå, hvad bedriver De idag? Har De opdrevet den bogen De snakket om? 


Olsen. Nei, men en af mine kontakter sier han kanskje kan finde den for mig. Det er jo en forbuden bog, maa vide. Men sig mig, hvorledes gaar det med den julekalender de lager for Deres «blog». Hva skjuler sig bag dagens metaforiske luge?


Dalberg. Det har jeg sandt at sige ikke bestemt mig for endnu. Det er jo meningen at feire populærmusikken! Hver dag frem mot jul presenterer vi en musikalsk composition som redaksjonen finder estetisk tiltalende, emosjonelt stimulerende eller opløftende. Men just idag finder jeg intet tiltalende, stimulerende eller opløftende.


Olsen. Det er en af de dagene, ja. Jeg forstår. Da har jeg et forslag til Dem. (Tar frem sin «Walkman». Spoler. Byder frem hodetelefonene.)


Dalberg. (Tar paa sig hovedtelefonerne. Lytter interessert. Bevæger hovedet i takt med musiken.) Slæt ikke verst, Olsen! (Lytter til sangen er over.)


Olsen. Dette er «Long Away» med det britiske rockensemblet Queen. Sangen er fra deres femte album «A Day at the Races» fra 1976. 


Dalberg. Jeg hørte at det var gitaristen som sang.


Olsen. Ja, det er korrekt. Og Brian May er ovenikøbet komponist og tekstforfatter. 


Dalberg. Sangen minder endel om noget bandet The Beatles kunde ha laget, eller, for den sags skyld, noget fra Paul McCartney.


Olsen. Jeg er enig. Og det er også noget af det jeg sætter pris paa med dette orkesteret. Musikken deres er saa varieret. Det er vanskeligt at plassere Queen i en enkelt musikalsk kategori. 


Dalberg. Og det faktum at de benytter sig af intet mindre end tre vokalister bidrar saavidst videre til denne variasjonen. 


Olsen. Men Mays gitarspil er umiskendelig. I mine ører er det selve siganturen i Queens musik. 


Dalberg. Ja, og soloen her var, for at laane ungdommens udtryk, ganske schpaa. Den Røde Special!


Olsen. Det er også fine harmonier i refrenget. Som altid i Queens musik.


Dalberg. Sandt og vist!


Olsen. Men nu maa jeg vist haste videre. Jeg skal møde nogle kontakter. Mer kan jeg desværre ikke sige.


Dalberg. Og jeg maa se at komme mig til redaksjonslokalerne. Jeg tror sandelig jeg skriver om «Long Away» i dagens «Popstuggu».


Olsen. Godaften. Og hils Deres hustru.


Dalberg. Godaften. Og vær endelig forsigtig med hvad end dit forehavende er i aften.



Tæppefald


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et