Gå til hovedinnhold

Popstuggu: Long Away

 



«Long Away» 

Tekst og melodi: Brian May


Dramatis personae:


Redaktør Dalberg. Würmstuggu-redaktør. Kateket for det oplyste Borgerskab


Olsen. Venn af Dalberg. En lyssky skikkelse.




Akt 1


Aften. Lysforhold og beklædning vidner om at det er midt i December.


Dalberg. (Snakker i telefonen. Virker nervøs.) Jeg kan forsikre Dem om at De skal få pengene. Jeg trenger bare litt mer tid. (Får øie paa Olsen.) Jeg ringer dem senere.


Olsen. Dalberg! Godt at se Dem. Tak for sidst. Det var hyggelig at tilbringe forleden aften med Dem.


Dalberg. (Ler hjertelig.) Ja, det er sikkert og visst, Olsen. Det ble kanskje en tår over tørsten, men det maa nesten til når to gode venner som ser hinanden saa altfor sjelden drøfter mellemkrigstidens tyske kultur og litteratur.


Olsen. Saa sandt som det er sagt! (Betænker sig.) Ja, De kom Dem trygt hjem, formoder jeg?


Dalberg. Nåja. Nogle vanskeligheder blev det såvisst, men omsider kom jeg mig da hjem. Nå, hvad bedriver De idag? Har De opdrevet den bogen De snakket om? 


Olsen. Nei, men en af mine kontakter siger han kanskje kan finde den for mig. Det er jo en forbuden bog, maa vide. Men sig mig, hvorledes gaar det med den julekalender De lager for Deres «blog». Hvad skjuler sig bag dagens metaforiske luge?


Dalberg. Det har jeg sandt at sige ikke bestemt mig for endnu. Det er jo meningen at feire populærmusikken! Hver dag frem mot jul presenterer vi en musikalsk composition som redaksjonen finder estetisk tiltalende, emosjonelt stimulerende eller opløftende. Men just idag finder jeg intet tiltalende, stimulerende eller opløftende.


Olsen. Det er en af de dagene, ja. Jeg forstår. Da har jeg et forslag til Dem. (Tar frem sin «Walkman». Spoler. Byder frem hodetelefonene.)


Dalberg. (Tar paa sig hovedtelefonerne. Lytter interessert. Bevæger hovedet i takt med musiken.) Slæt ikke verst, Olsen! (Lytter til sangen er over.)


Olsen. Dette er «Long Away» med det britiske rockensemblet Queen. Sangen er fra deres femte album «A Day at the Races» fra 1976. 


Dalberg. Jeg hørte at det var gitaristen som sang.


Olsen. Ja, det er korrekt. Og Brian May er ovenikøbet komponist og tekstforfatter. 


Dalberg. Sangen minder endel om noget bandet The Beatles kunde ha laget, eller, for den sags skyld, noget fra Paul McCartney.


Olsen. Jeg er enig. Og det er også noget af det jeg sætter pris paa med dette orkesteret. Musikken deres er saa varieret. Det er vanskeligt at plassere Queen i en enkelt musikalsk kategori. 


Dalberg. Og det faktum at de benytter sig af intet mindre end tre vokalister bidrar saavidst videre til denne variasjonen. 


Olsen. Men Mays gitarspil er umiskendelig. I mine ører er det selve siganturen i Queens musik. 


Dalberg. Ja, og soloen her var, for at laane ungdommens udtryk, ganske schpaa. Den Røde Special!


Olsen. Det er også fine harmonier i refrenget. Som altid i Queens musik.


Dalberg. Sandt og vist!


Olsen. Men nu maa jeg vist haste videre. Jeg skal møde nogle kontakter. Mer kan jeg desværre ikke sige.


Dalberg. Og jeg maa se at komme mig til redaksjonslokalerne. Jeg tror sandelig jeg skriver om «Long Away» i dagens «Popstuggu».


Olsen. Godaften. Og hils Deres hustru.


Dalberg. Godaften. Og vær endelig forsigtig med hvad end dit forehavende er i aften.



Tæppefald


Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...
Legg inn en kommentar
Les mer

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...
Legg inn en kommentar
Les mer

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...
Legg inn en kommentar
Les mer