Popstuggu: Razorblade

«Razorblade»

Tekst og musikk: Olof Mörck, Jake E. Lundberg og Elize Ryd

Würmstuggu feirer populærmusikken! Hver dag frem mot jul presenterer vi en musikalsk komposisjon som redaksjonen finner estetisk tiltalende, emosjonelt stimulerende eller oppløftende. Idag har vi mottatt et leserbrev fra to oppvakte ungdommer.

Yo! Vi er to ungdommer fra Vestland fylke. Vi har fulgt med på denne julelalenderen siden starten. Vi så ordet «popstuggu» og tenkte: «Åløø! Dette må vi følge med på! Pop er er jo ungdommens musikk!» Men dessverre er vi litt skuffet. Dere skriver jo bare om gammel musikk jo. Bare ting fra 70-, 80- og 90-tallet. Skal dere skrive om pop, må dere skrive om noe vi som er ungdommer idag, liker, gjerne noe «hiphop» eller «techno».

Med ungdommelig hilsen

Ada og Leon

Takk for brev. Joda, vi har nok skrevet litt for mye om såkalt «gammel» musikk. Derfor skal vi forsøke å gjøre bot idag. Dagens sang er nemlig «Razorblade» med det svenske hardrockbandet Amaranthe. Sangen ble utgitt så sent som i 2013, på albumet The Nexus, så dette er garantert ikke noe for «boomere»! Det fine med Amaranthe er at selv om de har gitt ut hele fire album, har de knapt laget en eneste middelmådig sang. Man kan faktisk anbefale hele katalogen deres. Men vi valgte altså «Razorblade». Denne sangen kombinerer nemlig moderne hardrock med melodiøs, tidsriktig dansepop på en utpreget vellyket måte, og den burde således appellere til unge lyttere, som jo vanligvis setter pris på dansbare rytmer og glade toner. Og teksten har et flott, positivt budskap om å følge hjertet og aldri å gi opp. Her er refrenget:

Going up to the top, never stop

Never give it up, never fall, never drop

You gotta give it up to the beat of your heart

And if you don't, we take it from the start

Selv oppdaget jeg dette bandet for ikke mer enn et par måneder siden, og samtlige av platene deres har gått adskillinge runder på musikkavspillingsutstyret mitt. Jeg blir ganske enkelt ikke lei. Det blir nok ikke dere heller, Ada og Leon.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Les mer

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Les mer

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen