«Daylight Torn»
Tekst og melodi: Gregor Mackintosh og Nick Holmes
Würmstuggu feirer populærmusikken! Hver dag frem mot jul presenterer vi en musikalsk komposisjon som redaksjonen finner estetisk tiltalende, emosjonelt stimulerende eller oppløftende.
Ingen julekalender uten nordengelsk death/doom! Shades of God fra 1992 er som kjent Paradise Losts beste platealbum, og jeg betviler at noen som har hørt gjennom denne platen noen ganger, vil si seg uenig i at «Daylight Torn» er selve høydepunktet. Dette er en lang, ganske kompleks og samtidig symmetrisk komposisjon på nesten åtte minutter, med flere distinkte partier med særpreg og egenart. Etter en seig intro kommer et hurtig, catchy parti på cirka to minutter der bandet får flexet sine death metal-muskler. Så settes tempoet ned, og sangen glir over i tung, behagelig doom med herlig melodiøs riffing, som i sin tur avløses av et avdempet akustisk parti. Så tas doomtråden opp igjen og vi får en lett gjenkjennelig Mackintosh-solo før tempoet til slutt settes opp igjen før sangen avsluttes på solid vis. Kjære leser, hvis du setter pris på kompleksitet, variasjon, kontraster og melodi, setter du av noen minutter til å høre på «Daylight Torn».
Kommentarer
Legg inn en kommentar