Gå til hovedinnhold

Die Versunkenen suchen immer noch Erde

Bilde: Leonid Pasternak


Hvori et forsøk på en lesning av Rainer Maria Rilkes diktning, påbegynt og avsluttet i slutten av desember år 2020, beskrives for den interesserte leser, eller like gjerne for den uinteresserte leser. Boken det er snakk om er


Rainer Maria Rilke:

Duino-elegiane

Gjendiktet av Åsmund Bjørnstad

Aschehoug 2004


Her i Würmstuggu leser vi gjerne lyrikk såfremt den er av tilfredsstillende kvalitet. Men hvordan kan man vite at lyrikken tilfredsstiller kvalitetskravene? Jo, ved å lese den. Men da risikerer man selvfølgelig å lese dårlig lyrikk. Dette er dog en risiko jeg er villig til å ta. Würmstuggu er tross alt en konstant danger zone. Yolo. 


Jeg har nå gjennomført en ganske grundig gjennomlesning av Åsmund Bjørnstads gjendiktning av diktverket Duino-elegiane av Rainer Maria Rilke. Jeg leste denne boken for et par år siden også, men det er ikke så mye jeg husker utover at jeg opplevde diktene som interessante, men vanskelig tilgjengelige. Det er for så vidt også inntrykket jeg sitter igjen med etter denne gjennomlesningen også, men nå står inntrykkene i det minste sterkere i minnet. Boken gjengir den tyske originalteksten til venstre på hvert oppslag, mens vi får den norke oversettelsen til høyre


Diktene er skrevet i årene rundt første verdenskrig, men de gjenspeiler ikke mye av verdenssituasjonen og tidsånden i denne turbulente tiden, som for eksempel Rilkes samtidige T.S. Eliot gjorde i sitt «The Waste Land». Dikteren har heller øynene vendt mot det evige, det mystiske og psykologien. Rilke, eller snarere Bjørnstad som jo har gjendiktet teksten, bruker et regelmessig, men fleksibelt versemål som danner en fin struktur i de intense, billedrike diktene som stort sett er på tre sider hver. I alt er det ti dikt. 


Billedbruken er mangfoldig, og noen sentrale bilder gjentas og danner en slags metaforisk grunnstamme i verket. Mye av det er knyttet til vegetasjon. Trær, frukt, blomster, og andre vekster brukes som symboler for ulike sider ved den menneskelige tilværelsen, gjerne knyttet til døden og tiden. I flere av diktene figurerer engler som representanter for det transcendentale. Mye av det Rilke skriver om, handler om erfaringer med en kosmisk overmakt som vanskelig lar seg beskrive med språket eller fanges av tanken. Vi snakker om mysterium tremendum i møtet med das ganz andere, for å bruke Rudolf Otto. Likevel holdes muligheten åpen for reell toveiskommunikasjon mellom det jordiske og det himmelske: «Fangar englane faktisk/ bare opp sitt, strøymt ut frå dei sjølve, eller / får dei i blant, som av vanvare, litt / med seg av vårt? Er vi i draga deira / svakt tilstades, slik som det vage i andleta / til svangre kvinner?» 


Rilke skriver også om kjærligheten og det den gjør med menneskets virkelighetsoppfatning. «Dei elskande» er et gjennomgående motiv. Deres sinnstilstand har preg av vedvarende ekstase, derfor mangler de noe av blikket innover, eller fremtids-og dødsbevisstheten som kjennetegner mennesket i motsetning til dyrene. Likevel spiller kjærligheten en ganske underordnet rolle i disse diktene. 


Selv om metafysikken er viktig i Rilkes poetiske univers, har han også noen interessante betraktininger om mennesket som biologisk vesen. I tredje elegi beskriver han de nedarvede instinktene, kaoskreftene, dødsdriften, hinsides godt og ondt, i mennesket, og setter dem opp mot den kjærlige, beskyttende mor som trøster og gjenoppretter orden i tilværelsen. Og selv om Rilke dveler mye ved det som befinner seg i utkanten av erfaringen, er han håndfast i det stedlige. Vi møter fjellene, byen, Nilen, hjemmet som konkrete steder der virkeligheten, tingene («Er vi då her for å seie: Hus, bru, brønn, port, krukke, frukttre, vindu, - i høgda: søyle, tårn...») kan erfares, og erfares til fulle - «Å vere her er herleg» -  selv om erfaringene knyttes til guder, helter, engler, sfinxer, dødriket. «Å jord, er det ikke dette du vil: å oppstå/ usynleg, i oss?» Til syvende og sist er det forgjengelige mer varig, mer i kontakt med det hinsidige enn mennesket, som tross alt bare er et blaff i den store sammenhengen. I den niende elegien henvender dikterjeget seg til jorden: «Alltid hadde du rett, og ditt heilage innfall / er vår fortrulege. Døden.»


Likte jeg diktene? Tja. Terningkast: interessant.


(Boken inneholder også en god del kommentarer til hvert dikt, samt et etterord om Rilkes liv og diktning.)





Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer og levde et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne dan

Fra Würmstuggus postkasse: Om språket, historien og Instagram-antirasismen

  Vi har mottatt et brev fra en av våre lesere: Kjære Würmstuggu Jeg er en pensioneret Skolemand der undres: Hvad er Eders Syn paa den moderne antirasistiske Bevægelse slik den har manifestert sig i den offentlige Debat de senere Aar? Er I paa Parti med Fremtiden, eller tilhører I det socio-økonomiske Bundfald der kaldes «hvite, privilegerte Gubber»? De der bad Mig skrive dette Brev, opplyste Mig om at I tidvis publiserer meget avancered Stof der vanskeligt laar sig processere af unge Sind samt Sindene til eldre Borgere der plages af noget der visstnok kaldes «intellektuell Ladskab». Kan De venligst give Mig et svar paa dette? Med venlig hilsen «Pensioneret Skolemand» Redaktør Dalberg svarer: Jamal Sheik fikk mye oppmerksomhet for et års tid siden da han via sin Instagram-konto « rasisme_i_norge » kritiserte TV Norges fjernsynsserie « Nissene over skog og hei » for å ha med en «rasistisk» figur, Espen Eckbo s «Ernst Øystein», og sågar klarte å få strømmetjenesten D-Play til å av