Würmstuggu

Av Håkon Daniel Myhre Det er på tide med noen avsluttende tanker om Peter Boghossians forsøk på å avkle aktivist-akademia. Dette prosjektet har, som vist over, fått en blandet mottagelse. Reaksjonen reflekterer på mange måter vårt polariserte medielandskap. De er enten helter eller skurker. Jeg skal ikke legge skjul på hvilken posisjon jeg ligger nærmest, men jeg mener det er viktig ikke å trekke en for sterk lærdom av dette prosjektet. Det virker for meg som om Peter Boghossian og co. har oversolgt sine resultater noe, særlig hva gjelder deres kommentarer om fagfellevurderingen. Selv om noe av fagfellevurderingen klart bidro til å gjøre tekstene mer ekstreme, tjente tilbakemeldingene også til å gjøre dem mer koherente og korrekte. Der Boghossian & co har rett er at vurderingene sjeldent faktisk snakker om den empiriske riktigheten til oppgavene i det hele tatt, men at det snarere virker som om de er opptatt av kjennskap til fagtradisjonen. Altså, det er viktigere for f...

Av Håkon Daniel Myhre Nå er vi nesten ferdige med vår tur gjennom aktivist-akademia.   Den siste av Boghossian-artiklene jeg vil kikke på, er den de omtaler som “feministiske Mein Kampf”. Tittelen er «Our Struggle is My Struggle: Solidarity Feminism as an Intersectional Reply to Neoliberal and Choice Feminism», og ble godkjent I Q2 tidsskriftet Affilia , som jobber med feministisk sosialarbeid.  Denne artikkelens andre del er en noe omskrevet versjon av et kapittel av Adolf Hitlers Mein Kampf. Tesen er at en feminisme som fremmer individuelle valg, kan og bør bli utfordret av en feminisme som samles i solidaritet rundt de mest marginale gruppene i samfunnet. Dens egentlige formål var å se om noen ville trykke omskrevne deler av Mein Kampf  som ledd i et moralsk argument. Selve artikkelen er en lang tekst om problemene med «valgfeminisme» (choice feminism, et begrep lansert av Linda Hirschman), som forfatterne (tilsynelatende) oppfatter som knefallenhet...

Av Håkon Daniel Myhre Nå er det igjen tid for bizarro-akademia.   Vi har nå dekket Peter Boghossian & Cos tre Q1-artikler. De publiserte også to Q2 artikler. Q2-tidsskrift er ikke like anerkjent som Q1, men de er fortsatt anerkjente akademiske institusjoner. Artikkelen vi skal se på nå, ble publisert i Hypatia , som er blant de mest anerkjente feministiske tidsskriftene om filosofi. Artikkelen handlet om humor, satire, og bløff, og het «When the Joke is on You: A Feminist Perspective on how Positionality Influences Satire». Denne bygger på konseptet posisjonalitet, som handler om hvordan en aktørs posisjon i samfunnet påvirker dennes tanker og handlinger. Artikkelen argumenterer for at humor kan brukes både for å skade «status quo» og hjelpe sosial rettferdighet, eller å styrke «status quo» og skade sosial rettferdighet. Dette sistnevnte er ifølge artikkelen svært problematisk. Denne ble skrevet spesifikt fordi Boghossian og co. ville drive litt “meta-humor” på hele pr...

Av Håkon Daniel Myhre                  Velkommen tilbake til vår spennende føljetong.  Vi har nå kikket på to falske artikler i Q1-tidsskrift. Boghossian og Co. fikk godkjent en Q1-artikkel til. «An Ethnography of Breasturant Masculinity: Themes of Objectification, Sexual Conquest, Male Control and Masculine Toughness in a Sexually Objectifying Resturant», som de kalte «Hooters», ble publisert i journalen Sex Roles . Den formelle tesen til denne artikkelen var at mennene som går til restauranter som «Hooters» gjør det grunnet nostalgi for tidligere tiders maskulinitet, og et ønske om å sjefe attraktive kvinner rundt. Dette skapte en tendens hos mennene til å identifisere seksuell objektivisering og mannlig dominans med «autentisk» maskulinitet. Det egentlige formålet med artikkelen var å se om journaler ville publisere papirer som problematiserte heterofile menns tiltrekning til kvinner, og svake argument...

Av Håkon Daniel Myhre Vi fortsetter vårt dypdykk i akademias sprøeste avkroker.  Som nevnt i første del var ikke “Dogpark”-studien den eneste studien av sitt slag som Bohossian og Co fikk publisert. De fikk faktisk publisert fire artikler til i anerkjente tidsskrift, to til i Q1 tidsskrifter. En av de ble publisert i journalen Sexuality and Culture .  Artikkelen i Sexuality and Culture  het «Going Through the Back Door: Challenging Straight Male Homohysteria, Transhysteria, and Transphobia through Receptive Penetrative Sex Toy Use». Tesen her var at det var mistenkelig at heterofile menn sjelden benytter seg av penetrativ lek med sexleketøy, og at dette antakelig kommer av homohysteri (frykt om å bli antatt homo) og transfobi. Om man oppmuntrer menn til å drive mer med slik lek, vil det begrense transfobi og styrke feministiske verdier i befolkning, ifølge artikkelen. Det egentlige formålet her var å se om journaler vil akseptere i essensen tomme argumenter...

Av Håkon Daniel Myhre Den mest suksessfulle artikkelen Boghossian , Lindsay og Pluckrose skrev var «Human Reactions to Rape Culture and Queer Performativity in Urban Dog Parks in Portland, Oregon», den mye omtalte hundepark-studien, publisert i Gender, Place and Culture , en journal om feministisk geografi. Dette er et såkalt Q1 tidsskrift i feltet, og var i 2017 regnet som en av toppskriftene innenfor sitt felt. [15]  Artikkelen fikk en kommendasjon for å være fremdragende. Det var også denne som brakte prosjektet fram i lyset, da den ble henvist til av New Real Peer Review . [16]  Deres sentrale tese var at hundeparker var et arnested for voldtekstkultur blant hunder, at homoseksualitet blant hunder ble undertrykt (av mennesker), og at det kunne gi en innsikt i hvordan man kunne trene menn ut av seksuell vold og fordommer. Deres egentlige formål med artikkelen var å se om de kunne komme unna med å trekke absurde og uetiske sammenhenger om dette styrket opp under ko...