Av Håkon Daniel Myhre
Velkommen tilbake til vår spennende føljetong.
Vi har nå kikket på to falske artikler i Q1-tidsskrift. Boghossian og Co. fikk godkjent en Q1-artikkel til. «An Ethnography of Breasturant Masculinity: Themes of Objectification, Sexual Conquest, Male Control and Masculine Toughness in a Sexually Objectifying Resturant», som de kalte «Hooters», ble publisert i journalen Sex Roles. Den formelle tesen til denne artikkelen var at mennene som går til restauranter som «Hooters» gjør det grunnet nostalgi for tidligere tiders maskulinitet, og et ønske om å sjefe attraktive kvinner rundt. Dette skapte en tendens hos mennene til å identifisere seksuell objektivisering og mannlig dominans med «autentisk» maskulinitet. Det egentlige formålet med artikkelen var å se om journaler ville publisere papirer som problematiserte heterofile menns tiltrekning til kvinner, og svake argumenter som bygde opp under dette, om det passet deres ideologiske briller.
Artikkelen selv er en lang gjennomgang av en deltakende etnografi forfatteren hevder å ha gjennomført. Den bygger sin sentrale tese rundt at restauranter som «Hooters» er en slags «reservat» for «vestigale» former for maskulinitet. Den bruker mye tid til å utdype hvordan mennene snakker om kvinnene i lokalet, og kommer med veldig komplekse forklaringer på hvorfor heterofile menn liker å gå på en restaurant der de kan flørte med vakre, lettkledde kvinner. Særlig begreper knyttet til «erobring» og kontroll blir vektlagt, og det hevdes at særlig kontroll over kvinner er noe mennene på restaurantene er ute etter. Det er også påpekt hvordan mennene oppfører seg annerledes på restaurantene og at dette viser hvordan disse stedene fungerer som et slikt «reservat», og at dette er problematisk siden det reproduserer «hegemonisk maskulinitet» og mannlig makt over kvinner. Generelt er det ganske mange moralsk ladede begreper i denne teksten, og en vektlegging på den potensielle skadeeffekten slike maskuliniteter kan føre med seg. De føler sågar et behov for å rettferdiggjøre det mindre fokuset på kvinnene ved disse etablissementene, siden disse er «skadelidende» under disse systemene, ved å påpeke at dette er studert før. Deres fokus kommer ut av tidligere studier av særlige maskuline sportsmiljøer, som tidligere har blitt foreslått som slike mannlige «reservater». De håper at dette kan brukes til hjelpearbeid for å skape bedre resultater i samfunnet for menn og kvinner. Dette var i tråd med en teoretisk retning kalt «grunn-teori» (Grounded Theory).
Denne artikkelen ble faktisk forkastet av tidsskriftet Men and Masculinities før det ble akseptert av Sex Roles. Da Sex Roles skulle vurdere teksten, var de veldig interessert i å ha en etnografi inn i tidsskriftet. Til det formålet var en av fagfellene de skaffet en ekspert på nettopp kvalitativ etnografi. Generelt var kritikken av denne artikkelen stort sett konsentrert rundt struktur og språk, som tydeligvis stod svakt i den første versjonen av teksten. Fagmessig ønsket de en konkretisering av påstander, og en presisering av hvilke metodologier som er brukt, en klargjøring av begreper, samt attribusjon av noen begreper som er lansert av tidligere teoretikere, særlig Butlers begrep om kjønns-performativitet. Det er liten kritikk av det sentrale premisset, at steder som «Hooters» skapes av menns dominans og objektivisering av kvinner kulturelt sett, snarere enn at dette er forventet atferd i en seksuelt reproduserende art. Det virker som om Boghossian & Co i utgangspunktet gikk for langt i bruk av sære begreper og fagspråk, siden dette var noe av den mest sentrale kritikken. I denne artikkelen, hvertfall, virker deres inntrykk av at fagfellene gjør arbeidet verre å være feil. Mesteparten av kritikken ser ut til å være ganske rimelig, faglig sett, med unntak av at de må rettferdiggjøre fokus på menn i såpass stor grad som de gjør.
Som nevnt over bruker Boghossian «Grounded Theory» som basis for deres studier i denne teksten. Hva dette er, er noe vanskelig å uttrykke, men det kan beskrives et forsøk på å generere teori ut fra kvalitativ empiri med induksjon. (I sammenligning pleier naturvitenskap å generere teori utfra kvantitativ empiri, via induksjon.) «Grounded Theory» (grunnet teori) ble utviklet av Barney Glaser og Anselm Strauss i 1967, og det er litt vanskelig å si hva det egentlig dreier seg om. Ifølge Kathy Charmaz, som Bohossian og co. bruker som sin primære teoretiske kilde, dreier det seg om å utvikle teorier grunnet i det kvantitative dataen de samler inn, snarere enn å generere hypoteser basert på eksisterende teoretisk rammeverk.[30]
Den andre hovedtråden i verket, er ideen om mannlige preservater («Male preserves»), en idé artikulert av C.R. Matthews. I en serie artikler utvikler han tanken om at mens maskulin makt blir mindre gangbart i samfunnet, etableres det han kaller «mannlige preservater» for å gjenskape fordums ideer om manndom. I «Exploring the Pastiche Hegemony of Men»,[31] ser Matthews på hvordan menn fortsetter å være på toppen av samfunnet, på tross av at de tradisjonelle kjønnsrollene faller sammen. Artikkelen er basert på en rekke samtaler og oppfølgninger med et sett med suksessfulle «moderne menn», for å utvikle teorier om hvordan de klarer å opprettholde sin maskuline dominans i den moderne verden. Artikkelens empiriske arbeide er en kvalitativ forståelse av disse mennenes hverdag, det teoretiske ser ut til å være en serie betraktninger om patriarkatets seiglivethet og tilpasningsdyktighet. Dette handler ikke utelukkende om «pastisj», siden mye av fokuset er nettopp på hvordan disse mennene kan forbli på «toppen av pyramiden». Det som slår meg klarest er en fattig modellering. Det er bare en modell som vurderes av forfatteren, og den føles strukket. En kunne gjerne tenkt mange flere modeller for å forklare disse mennenes atferd, og samfunnet rundt dem.
Matthews har tidligere skrevet en artikkel om det han kaller «Biologi-ideologi», knyttet til mannlige bokseklubber.[32] Her hevder Matthews at de «vitenskapelige» forklaringene (han skriver det konsekvent i anførselstegn) skaper og unnskylder den aggressive oppførselen til bokserne, innenfor ringen og regelverket. Formålet, mener Matthews, er å få tilgang til en «patriarkat-dividend», ved å lage en liten verden der diskurser om maskulin fysisk og psykologisk dominans var uutfordret. Han er også klar på at biologiske forklaringer på kjønnsforskjeller er «…increasingly challenged within late-modern social worlds…»[33] Matthews egne forsøk på å forstå dette, virker ikke som det går langt forbi såkalte “just-so”historier. Dette er en tilbakevendende tendens i disse tekstene, men det er muligens tydeligere her.
Alt dette faller inn i en tendens til å forklare ting på mer komplekse måter enn nødvendig. Boghossian nevner i sin egen gjennomgang at en av funksjonene til denne «bløffartikkelen» var å demonstrere hvordan disse fagområdene mystifiserer veldig lett-forklarlige fenomener. I tilfelle disse artiklene, mystifiserer Matthews boksing, og ønsket (for en mann) å være suksessfull. Om Matthews kunne tillatt biologiske forklaringsmodeller, ville artiklene nok vært en del kortere, men de ville nok hatt flere plausible forklaringsmodeller å ta av. Å presentere sin foretrukne modell som en av flere muligheter, ville kanskje også begrenset inntrykket av at forfatteren bare har satt opp en «just so»-historie.
[30] Charmaz, Constructing Grounded Theory.
[31] Matthews, “Exploring the Pastiche Hegemony of Men.”
[32] Matthews, “Biology Ideology and Pastiche Hegemony.”
[33] Matthews, “Biology Ideology and Pastiche Hegemony”, abstract.
Illustrasjon: Cornelis van Haarlem
Kommentarer
Legg inn en kommentar