Gå til hovedinnhold

Boghossian-affæren: Puppesjokket! (4/7)


Av Håkon Daniel Myhre
                
Velkommen tilbake til vår spennende føljetong. 

Vi har nå kikket på to falske artikler i Q1-tidsskrift. Boghossian og Co. fikk godkjent en Q1-artikkel til. «An Ethnography of Breasturant Masculinity: Themes of Objectification, Sexual Conquest, Male Control and Masculine Toughness in a Sexually Objectifying Resturant», som de kalte «Hooters», ble publisert i journalen Sex Roles. Den formelle tesen til denne artikkelen var at mennene som går til restauranter som «Hooters» gjør det grunnet nostalgi for tidligere tiders maskulinitet, og et ønske om å sjefe attraktive kvinner rundt. Dette skapte en tendens hos mennene til å identifisere seksuell objektivisering og mannlig dominans med «autentisk» maskulinitet. Det egentlige formålet med artikkelen var å se om journaler ville publisere papirer som problematiserte heterofile menns tiltrekning til kvinner, og svake argumenter som bygde opp under dette, om det passet deres ideologiske briller.

Artikkelen selv er en lang gjennomgang av en deltakende etnografi forfatteren hevder å ha gjennomført. Den bygger sin sentrale tese rundt at restauranter som «Hooters» er en slags «reservat» for «vestigale» former for maskulinitet. Den bruker mye tid til å utdype hvordan mennene snakker om kvinnene i lokalet, og kommer med veldig komplekse forklaringer på hvorfor heterofile menn liker å gå på en restaurant der de kan flørte med vakre, lettkledde kvinner. Særlig begreper knyttet til «erobring» og kontroll blir vektlagt, og det hevdes at særlig kontroll over kvinner er noe mennene på restaurantene er ute etter. Det er også påpekt hvordan mennene oppfører seg annerledes på restaurantene og at dette viser hvordan disse stedene fungerer som et slikt «reservat», og at dette er problematisk siden det reproduserer «hegemonisk maskulinitet» og mannlig makt over kvinner. Generelt er det ganske mange moralsk ladede begreper i denne teksten, og en vektlegging på den potensielle skadeeffekten slike maskuliniteter kan føre med seg. De føler sågar et behov for å rettferdiggjøre det mindre fokuset på kvinnene ved disse etablissementene, siden disse er «skadelidende» under disse systemene, ved å påpeke at dette er studert før. Deres fokus kommer ut av tidligere studier av særlige maskuline sportsmiljøer, som tidligere har blitt foreslått som slike mannlige «reservater». De håper at dette kan brukes til hjelpearbeid for å skape bedre resultater i samfunnet for menn og kvinner. Dette var i tråd med en teoretisk retning kalt «grunn-teori» (Grounded Theory).

Denne artikkelen ble faktisk forkastet av tidsskriftet Men and Masculinities før det ble akseptert av Sex Roles. Da Sex Roles skulle vurdere teksten, var de veldig interessert i å ha en etnografi inn i tidsskriftet. Til det formålet var en av fagfellene de skaffet en ekspert på nettopp kvalitativ etnografi. Generelt var kritikken av denne artikkelen stort sett konsentrert rundt struktur og språk, som tydeligvis stod svakt i den første versjonen av teksten. Fagmessig ønsket de en konkretisering av påstander, og en presisering av hvilke metodologier som er brukt, en klargjøring av begreper, samt attribusjon av noen begreper som er lansert av tidligere teoretikere, særlig Butlers begrep om kjønns-performativitet. Det er liten kritikk av det sentrale premisset, at steder som «Hooters» skapes av menns dominans og objektivisering av kvinner kulturelt sett, snarere enn at dette er forventet atferd i en seksuelt reproduserende art. Det virker som om Boghossian & Co i utgangspunktet gikk for langt i bruk av sære begreper og fagspråk, siden dette var noe av den mest sentrale kritikken. I denne artikkelen, hvertfall, virker deres inntrykk av at fagfellene gjør arbeidet verre å være feil. Mesteparten av kritikken ser ut til å være ganske rimelig, faglig sett, med unntak av at de må rettferdiggjøre fokus på menn i såpass stor grad som de gjør.

Som nevnt over bruker Boghossian «Grounded Theory» som basis for deres studier i denne teksten. Hva dette er, er noe vanskelig å uttrykke, men det kan beskrives et forsøk på å generere teori ut fra kvalitativ empiri med induksjon. (I sammenligning pleier naturvitenskap å generere teori utfra kvantitativ empiri, via induksjon.) «Grounded Theory» (grunnet teori) ble utviklet av Barney Glaser og Anselm Strauss i 1967, og det er litt vanskelig å si hva det egentlig dreier seg om. Ifølge Kathy Charmaz, som Bohossian og co. bruker som sin primære teoretiske kilde, dreier det seg om å utvikle teorier grunnet i det kvantitative dataen de samler inn, snarere enn å generere hypoteser basert på eksisterende teoretisk rammeverk.[30]

Den andre hovedtråden i verket, er ideen om mannlige preservater («Male preserves»), en idé artikulert av C.R. Matthews. I en serie artikler utvikler han tanken om at mens maskulin makt blir mindre gangbart i samfunnet, etableres det han kaller «mannlige preservater» for å gjenskape fordums ideer om manndom. I «Exploring the Pastiche Hegemony of Men»,[31] ser Matthews på hvordan menn fortsetter å være på toppen av samfunnet, på tross av at de tradisjonelle kjønnsrollene faller sammen. Artikkelen er basert på en rekke samtaler og oppfølgninger med et sett med suksessfulle «moderne menn», for å utvikle teorier om hvordan de klarer å opprettholde sin maskuline dominans i den moderne verden. Artikkelens empiriske arbeide er en kvalitativ forståelse av disse mennenes hverdag, det teoretiske ser ut til å være en serie betraktninger om patriarkatets seiglivethet og tilpasningsdyktighet. Dette handler ikke utelukkende om «pastisj», siden mye av fokuset er nettopp på hvordan disse mennene kan forbli på «toppen av pyramiden». Det som slår meg klarest er en fattig modellering. Det er bare en modell som vurderes av forfatteren, og den føles strukket. En kunne gjerne tenkt mange flere modeller for å forklare disse mennenes atferd, og samfunnet rundt dem.

Matthews har tidligere skrevet en artikkel om det han kaller «Biologi-ideologi», knyttet til mannlige bokseklubber.[32] Her hevder Matthews at de «vitenskapelige» forklaringene (han skriver det konsekvent i anførselstegn) skaper og unnskylder den aggressive oppførselen til bokserne, innenfor ringen og regelverket. Formålet, mener Matthews, er å få tilgang til en «patriarkat-dividend», ved å lage en liten verden der diskurser om maskulin fysisk og psykologisk dominans var uutfordret. Han er også klar på at biologiske forklaringer på kjønnsforskjeller er «…increasingly challenged within late-modern social worlds…»[33] Matthews egne forsøk på å forstå dette, virker ikke som det går langt forbi såkalte “just-so”historier. Dette er en tilbakevendende tendens i disse tekstene, men det er muligens tydeligere her.

Alt dette faller inn i en tendens til å forklare ting på mer komplekse måter enn nødvendig. Boghossian nevner i sin egen gjennomgang at en av funksjonene til denne «bløffartikkelen» var å demonstrere hvordan disse fagområdene mystifiserer veldig lett-forklarlige fenomener. I tilfelle disse artiklene, mystifiserer Matthews boksing, og ønsket (for en mann) å være suksessfull. Om Matthews kunne tillatt biologiske forklaringsmodeller, ville artiklene nok vært en del kortere, men de ville nok hatt flere plausible forklaringsmodeller å ta av. Å presentere sin foretrukne modell som en av flere muligheter, ville kanskje også begrenset inntrykket av at forfatteren bare har satt opp en «just so»-historie.  


[30] Charmaz, Constructing Grounded Theory.

[31] Matthews, “Exploring the Pastiche Hegemony of Men.”

[32] Matthews, “Biology Ideology and Pastiche Hegemony.”

[33] Matthews, “Biology Ideology and Pastiche Hegemony”, abstract.





Illustrasjon: Cornelis van Haarlem

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...