Gå til hovedinnhold

Bak teppet


Behind the Curtain: Real Pro Wrestling Stories
Fortalt av Jim Cornette
Manus: Brandon Easton 
Tegninger: Denis Medri
IDW, 2019

Jim Cornette er en velkjent figur for fans av profesjonell wrestling. Han har bekledd de fleste roller i bransjen som ikke primært dreier seg om direkte fysisk kontakt i ringen - mest kjent er han vel som manager og kommentator. Han er en omstridt type oghar nok av fiender, men en ting de fleste er enige om, er at han har imponerende kunnskaper om denne fascinerende blandingen av idrett, sirkus, teater og såpeopera.

Og for noen historier han har å fortelle! I denne tegneserieboken får vi møte et utvalg farverike personligheter som på ulikt vis har gjort seg bemerket i denne mest mandige av alle kampsporter. Noen av dem har til og med påvirket det amerikanske kulturlivet og samfunnet i videre forstand. Hovedvekten her ligger på perioden før Vince McMahon sikret seg kontroll over det nordamerikanske wrestlingmarkedet på 1980-tallet, som inntil da hadde vært delt opp i ulike territorier. På denne tiden var kayfabe, altså illusjonen om at wrestling er «ekte», fortsatt levende, og mange av historiene her handler om hvor langt wrestlere var villig til å gå for å opprettholde denne illusjonen. 



Vi møter blant andre Ed Farhat AKA «The Sheik», som spilte rollen som arabisk sjeik uten engelskkunnskaper for offentligheten helt til sin død, Ric Flair og Tim «Mr. Wrestling» Woods som overlevde en flystyrt sammen, men ikke kunne fortelle verden om det. «The Montreal Screwjob», som ifølge Cornette tok knekken på kayfabe (som om noen trodde på det i 1997) og feiden mellom Jerry Lawler og Andy Kaufman er også med. 

Mest gripende er fortellingen om Sputnik Monroe, som fra wrestlingringen kritiserte raseskillepolitikken og kjempet for negrenes rettigheter i Tennessee på 1950-tallet. Gjennom sin innsats som wrestler og privatperson bidro han på en ikke ubetydelig måte til borgerrettighetskampen som kulminerte med høyesterettsdommene som erklærte rasesegregering ulovlig på 1960-tallet.


Wrestling er en blanding av fiksjon og fakta, og det er ikke alltid så lett å vite hva som er hva. At utfallet av kampene er bestemt på forhånd, betyr ikke at feidene og konfliktene nødvendigvis er løsrevet fra virkeligheten. Virkelige personlighetstrekk og hendelser i utøvernes private liv inkorporeres ofte i den fiktive virkeligheten seerne presenteres for på TV-skjermen.

Tegneren Denis Medri er et nytt navn for meg, men internettet forteller meg at han er italiensk og at han har gjort noen greier for både DC og Marvel. Jeg synes tegningene hans er helt utmerkede. Han har en moderne, stilisert tegnestil med treffende karikaturer og dynamisk kroppsspråk. Veldig profesjonelt utført, behagelig å se på og lett å lese.

Jeg kan ikke annet enn å helhjertet anbefale denne tegneserien. 

Hvis du liker wrestling da

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib