Gå til hovedinnhold

Bak teppet


Behind the Curtain: Real Pro Wrestling Stories
Fortalt av Jim Cornette
Manus: Brandon Easton 
Tegninger: Denis Medri
IDW, 2019

Jim Cornette er en velkjent figur for fans av profesjonell wrestling. Han har bekledd de fleste roller i bransjen som ikke primært dreier seg om direkte fysisk kontakt i ringen - mest kjent er han vel som manager og kommentator. Han er en omstridt type og har nok av fiender, men en ting de fleste er enige om, er at han har imponerende kunnskaper om denne fascinerende blandingen av idrett, sirkus, teater og såpeopera.

Og for noen historier han har å fortelle! I denne tegneserieboken får vi møte et utvalg farverike personligheter som på ulikt vis har gjort seg bemerket i denne mest mandige av alle kampsporter. Noen av dem har til og med påvirket det amerikanske kulturlivet og samfunnet i videre forstand. Hovedvekten her ligger på perioden før Vince McMahon sikret seg kontroll over det nordamerikanske wrestlingmarkedet på 1980-tallet, som inntil da hadde vært delt opp i ulike territorier. På denne tiden var kayfabe, altså illusjonen om at wrestling er «ekte», fortsatt levende, og mange av historiene her handler om hvor langt wrestlere var villig til å gå for å opprettholde denne illusjonen. 



Vi møter blant andre Ed Farhat AKA «The Sheik», som spilte rollen som arabisk sjeik uten engelskkunnskaper for offentligheten helt til sin død, Ric Flair og Tim «Mr. Wrestling» Woods som overlevde en flystyrt sammen, men ikke kunne fortelle verden om det. «The Montreal Screwjob», som ifølge Cornette tok knekken på kayfabe (som om noen trodde på det i 1997) og feiden mellom Jerry Lawler og Andy Kaufman er også med. 

Mest gripende er fortellingen om Sputnik Monroe, som fra wrestlingringen kritiserte raseskillepolitikken og kjempet for negrenes rettigheter i Tennessee på 1950-tallet. Gjennom sin innsats som wrestler og privatperson bidro han på en ikke ubetydelig måte til borgerrettighetskampen som kulminerte med høyesterettsdommene som erklærte rasesegregering ulovlig på 1960-tallet.


Wrestling er en blanding av fiksjon og fakta, og det er ikke alltid så lett å vite hva som er hva. At utfallet av kampene er bestemt på forhånd, betyr ikke at feidene og konfliktene nødvendigvis er løsrevet fra virkeligheten. Virkelige personlighetstrekk og hendelser i utøvernes private liv inkorporeres ofte i den fiktive virkeligheten seerne presenteres for på TV-skjermen.

Tegneren Denis Medri er et nytt navn for meg, men internettet forteller meg at han er italiensk og at han har gjort noen greier for både DC og Marvel. Jeg synes tegningene hans er helt utmerkede. Han har en moderne, stilisert tegnestil med treffende karikaturer og dynamisk kroppsspråk. Veldig profesjonelt utført, behagelig å se på og lett å lese.

Jeg kan ikke annet enn å helhjertet anbefale denne tegneserien. 

Hvis du liker wrestling da

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...