Gå til hovedinnhold

De har skarpe tenner, men de tar små biter av gangen


Tex Willer nr. 661
Masken av Mauro Boselli og Michele Benevento
Egmont, 2019

Hvori bloggredaktøren fortsetter sitt anmelderi av Bonelli-utgivelser i Norge.

Etter hva jeg kan se, er dette del 1 av 3, og hvis man skal dømme etter denne episoden, og det skal man jo gjøre, virker det som dette kommer til å bli en bra historie. 

Vi befinner oss i Los Angeles, og Tex og Kit er i byen for å bistå Pinkerton-byrået med å etterforske en internasjonal forbryterorganisasjon som operererer under dekke av legitim forretningsdrift, men som i virkeligheten ledes av en maskert psykopat som mater pirayaene sine med menneskekjøtt og bruker eksotisk kledde orientalere som snikmordere, skjønt det vet selvfølgelig ikke våre helter. Den urbane settingen danner en fin ramme rundt en historie som med sine flamboyante karakterer og mystiske og (foreløbig) uforklarlige elementer i noen grad bryter med den forholdsvise realismen vi er vant med i Tex Willer-universet. Mauro Boselli har skrevet noen av de mest underholdende Tex-eventyrene jeg har lest de siste par årene, og det er ingenting som tyder på at denne historien kommer til å bryte med dette mønsteret. 

Tegner Michele Benevento forteller godt med sine atmosfæriske tegninger, som utnytter kontrasten mellom lys og skygge på en dramatisk måte og ellers preges av dynamiske figurer med livfulle og distinkte ansikter og naturlig kroppsspråk. Og det slående designet av skurken, Mister Doom (Ah, for et navn!) fortjener all mulig ros. Han er både stilfull og uhyggelig med sin maske, sin orientalske bekledning og sin iltre apekatt. Jeg festet meg også ved bakgrunnene, som i sin detaljrikdom gir tablåene koloritt og autensitet. I det hele tatt er det en imponerende standard på Tex-tegnerne, i hvert fall om man sammenligner med amerikanske kommersielle serier. (Om leseren tillater meg å fortsette mine komparative funderinger over de ulike serietradisjonene, og ha i mente at jeg generaliserer over en lav sko, vil jeg også si at det forekommer meg at Bonelli-stilen ligger et sted mellom den amerikanske og den japanske stilen med hensyn til lesehastighet. Det handler naturligvis både om tekstmengde og antall ruter pr. side, men også om hvordan historiene fortelles utover det rent kvantitive. Blant annet virker amerikanerne mer opptatt av å bruke språket litterært, slik at det ofte gir mer motstand under lesningen. Det er også forskjeller av rent visuell art som jeg ikke gidder gå nærmere inn på her.) 


Jeg synes dette var en spennende, godt fortalt og veltegnet historie som jeg er nysgjerrig på utfallet av. Jeg kommer helt sikkert til å kjøpe neste nummer. Check it out!d

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et