Gå til hovedinnhold

Ved årets slutt


År 2019 e.Kr. har nådd sin uunngåelige ende, og det er på tide å se tilbake på de siste 365 dager. Året har skjenket oss både vemod og munterhet, både tap og gaver, men først og fremst har det, som alle foregående år, vært kjennetegnet av oppløsning og forandring. Vi ser tilbake på året som har gått, og prøver å se fremover mot den ukjente størrelsen «fremtiden».

Vi har lyttet meget til powermetal det siste året, og vi har til og med omtalt de nyeste albumene til Twilight Force, Dragonforce og Majestica her, men også andre typer gitarbasert rytmisk musikk har nådd våre ører. For eksempel har det nye albumet til det finske ensemlet Insomnium vekket begeistring her i Würmstuggu. Heart Like A Grave inneholder adskillige mengder melodiøs deathmetal, tidvis med sterke innslag av doom, av utpreget høy kvalitet. Den interesserte leser vil trolig ha interesse av å beskue musikkvideoen til tittelsporet, som kan forefinnes på videotjenesten «Youtube». 

Vi har gledet og irritert oss over de vekslende værforhold i løper av året, og håper vinteren videre ikke vil forvolde oss for mange plager i form av lave temperaturer, isdekke på fortau og veier og uhåndterlige snemengder.

Vi har ergret oss over almennhetens lemenmarsj mot idiotiens yttergrenser, og vi har kjent på en tiltagende kynisme med hensyn til dagspressens beskrivelser av nasjonale og internasjonale hendelser. Würmstuggu har ingen tro på venstresidens tilbakekomst på toppnivå i politikken, hverken i Norge, Europa eller verden forøvrig. Vi er sikre på at regjeringen Solberg ikke blir nødt til å gå av i løpet av det kommende året. Imidlertid holder vi muligheten åpen for at det svenske regjeringssamarbeidet slår sprekker. Vi betviler ikke at Donald Trump vil forbli den frie verdens leder også efter valget til høsten. Vi tror heller ikke på en nært forestående apokalypse.

Imidlertid tror vi en svekkelse av liberaliteten som kraft i politikken og i den offentlige debatt vil finne sted over store deler av verden på sikt, og det er noe vi beklager. Det liberale demokrati er som alt annet et resultat av historiske forhold, og når disse endrer seg, vil noe annet presse seg frem. Men inntil videre mener vi at denne styreformen, slik den har utviklet seg i Europa og Nord-Amerika, er verdt å ta vare på.

Vi håper også at tradisjonelle former innen litteratur, kunst og musikk vil leve videre, at språket ikke vil forandres for menget den kommende mannsalderen, hverken i ortografi, semantikk eller ordtilfang, og at idrett og computerspill vil defineres ut av det utvidede kulturbegrep og finne tilbake til sin rettmessige plass i den menneskelige sivilisasjon: blant hasardspill, barslagsmål og pornografi.

Enda lenger frem ser vi at solen vil dø, og alt liv vil forsvinne fra jordoverflaten. 

Illustrasjon: Albert Bierstadt



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib