Gå til hovedinnhold

Ved årets slutt


År 2019 e.Kr. har nådd sin uunngåelige ende, og det er på tide å se tilbake på de siste 365 dager. Året har skjenket oss både vemod og munterhet, både tap og gaver, men først og fremst har det, som alle foregående år, vært kjennetegnet av oppløsning og forandring. Vi ser tilbake på året som har gått, og prøver å se fremover mot den ukjente størrelsen «fremtiden».

Vi har lyttet meget til powermetal det siste året, og vi har til og med omtalt de nyeste albumene til Twilight Force, Dragonforce og Majestica her, men også andre typer gitarbasert rytmisk musikk har nådd våre ører. For eksempel har det nye albumet til det finske ensemlet Insomnium vekket begeistring her i Würmstuggu. Heart Like A Grave inneholder adskillige mengder melodiøs deathmetal, tidvis med sterke innslag av doom, av utpreget høy kvalitet. Den interesserte leser vil trolig ha interesse av å beskue musikkvideoen til tittelsporet, som kan forefinnes på videotjenesten «Youtube». 

Vi har gledet og irritert oss over de vekslende værforhold i løper av året, og håper vinteren videre ikke vil forvolde oss for mange plager i form av lave temperaturer, isdekke på fortau og veier og uhåndterlige snemengder.

Vi har ergret oss over almennhetens lemenmarsj mot idiotiens yttergrenser, og vi har kjent på en tiltagende kynisme med hensyn til dagspressens beskrivelser av nasjonale og internasjonale hendelser. Würmstuggu har ingen tro på venstresidens tilbakekomst på toppnivå i politikken, hverken i Norge, Europa eller verden forøvrig. Vi er sikre på at regjeringen Solberg ikke blir nødt til å gå av i løpet av det kommende året. Imidlertid holder vi muligheten åpen for at det svenske regjeringssamarbeidet slår sprekker. Vi betviler ikke at Donald Trump vil forbli den frie verdens leder også efter valget til høsten. Vi tror heller ikke på en nært forestående apokalypse.

Imidlertid tror vi en svekkelse av liberaliteten som kraft i politikken og i den offentlige debatt vil finne sted over store deler av verden på sikt, og det er noe vi beklager. Det liberale demokrati er som alt annet et resultat av historiske forhold, og når disse endrer seg, vil noe annet presse seg frem. Men inntil videre mener vi at denne styreformen, slik den har utviklet seg i Europa og Nord-Amerika, er verdt å ta vare på.

Vi håper også at tradisjonelle former innen litteratur, kunst og musikk vil leve videre, at språket ikke vil forandres for menget den kommende mannsalderen, hverken i ortografi, semantikk eller ordtilfang, og at idrett og computerspill vil defineres ut av det utvidede kulturbegrep og finne tilbake til sin rettmessige plass i den menneskelige sivilisasjon: blant hasardspill, barslagsmål og pornografi.

Enda lenger frem ser vi at solen vil dø, og alt liv vil forsvinne fra jordoverflaten. 

Illustrasjon: Albert Bierstadt



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

Du vil ikke gjette hva redaktøren har lest

  Det har, kanskje ikke så veldig overraskende, gått endel i western her i det siste. Jeg selvfølgelig lest det siste Tex Willer , altså nummer 681, som inneholder tredje episode av historien som ble innledet i nr. 679. I tillegg har jeg lest et par Morgan Kane -bøker. Her skal jeg skrive litt om hvordan disse verkene stemmer overens med de kvaliteter jeg mener et genretypisk heltenarrativ med handling fra Den nye verden i annen halvdel av 1800-tallet bør inneha. I Tex Willer nr, 681 befinner våre venner seg fortsatt i Guatemala, der det er politisk kaos etter president Barrios’ død, og en bande, eller snarere en dødskult, bestående av indianere som går under navnet «La negra muerte» (som også er tittelen på denne episoden) sprer frykt i landet. Banden holder til i noen gamle maya-ruiner (Tikal, etter hva jeg kan se), hvor de blant annet bedriver menneskeofringer. Det blir selvsagt endel action i disse eksotiske omgivelsene, samtidig gjør gamle-Kit og unge-Kit seg kjent med en amerika