Gå til hovedinnhold

Ved årets slutt


År 2019 e.Kr. har nådd sin uunngåelige ende, og det er på tide å se tilbake på de siste 365 dager. Året har skjenket oss både vemod og munterhet, både tap og gaver, men først og fremst har det, som alle foregående år, vært kjennetegnet av oppløsning og forandring. Vi ser tilbake på året som har gått, og prøver å se fremover mot den ukjente størrelsen «fremtiden».

Vi har lyttet meget til powermetal det siste året, og vi har til og med omtalt de nyeste albumene til Twilight Force, Dragonforce og Majestica her, men også andre typer gitarbasert rytmisk musikk har nådd våre ører. For eksempel har det nye albumet til det finske ensemlet Insomnium vekket begeistring her i Würmstuggu. Heart Like A Grave inneholder adskillige mengder melodiøs deathmetal, tidvis med sterke innslag av doom, av utpreget høy kvalitet. Den interesserte leser vil trolig ha interesse av å beskue musikkvideoen til tittelsporet, som kan forefinnes på videotjenesten «Youtube». 

Vi har gledet og irritert oss over de vekslende værforhold i løper av året, og håper vinteren videre ikke vil forvolde oss for mange plager i form av lave temperaturer, isdekke på fortau og veier og uhåndterlige snemengder.

Vi har ergret oss over almennhetens lemenmarsj mot idiotiens yttergrenser, og vi har kjent på en tiltagende kynisme med hensyn til dagspressens beskrivelser av nasjonale og internasjonale hendelser. Würmstuggu har ingen tro på venstresidens tilbakekomst på toppnivå i politikken, hverken i Norge, Europa eller verden forøvrig. Vi er sikre på at regjeringen Solberg ikke blir nødt til å gå av i løpet av det kommende året. Imidlertid holder vi muligheten åpen for at det svenske regjeringssamarbeidet slår sprekker. Vi betviler ikke at Donald Trump vil forbli den frie verdens leder også efter valget til høsten. Vi tror heller ikke på en nært forestående apokalypse.

Imidlertid tror vi en svekkelse av liberaliteten som kraft i politikken og i den offentlige debatt vil finne sted over store deler av verden på sikt, og det er noe vi beklager. Det liberale demokrati er som alt annet et resultat av historiske forhold, og når disse endrer seg, vil noe annet presse seg frem. Men inntil videre mener vi at denne styreformen, slik den har utviklet seg i Europa og Nord-Amerika, er verdt å ta vare på.

Vi håper også at tradisjonelle former innen litteratur, kunst og musikk vil leve videre, at språket ikke vil forandres for menget den kommende mannsalderen, hverken i ortografi, semantikk eller ordtilfang, og at idrett og computerspill vil defineres ut av det utvidede kulturbegrep og finne tilbake til sin rettmessige plass i den menneskelige sivilisasjon: blant hasardspill, barslagsmål og pornografi.

Enda lenger frem ser vi at solen vil dø, og alt liv vil forsvinne fra jordoverflaten. 

Illustrasjon: Albert Bierstadt



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...