Gå til hovedinnhold

Pionér presenterer ved veis ende


Triste nyheter, folkens! Pionér presenterer er ved veis ende. Nr. 8 blir den siste utgivelsen i denne bokserien der vi det siste året er blitt presentert for italienske spenningsserier fra forlaget Sergio Bonelli Editore med handling fra Nord-Amerikas fortid. Mye bra har blitt publisert her, for eksempel «Magisk Vind», «Angela», «Sølvdollar» og den fantastiske «Cheyenne», samtidig har vi etter min mening fått litt for mye av den temmelig begredelige «Zagor».

Vel, i nummer 8 får vi noe ganske annerledes enn hva vi er vant med, både i Pionér presenterer og norske tegneserieutgivelser generelt. Hovedhistorien «Som etter regn» av Simone Gabrielli (både manus og tegninger) er nemlig ikke western i det hele tatt. Det er nemlig en episk anlagt fortelling der handlingen utspiller seg i Sør- og Mellom-Amerika samt Frankrike fra 1880-årene og frem til 1920. Dette er et generasjonsdrama der gammel spillegjeld og omstendigheter rundt byggingen av Panamakanalen danner utgangspunktet for intrigen. Høres ganske spennend ut, ikke sant?

Dessverre fungerer det ikke særlig bra. Åpningen er riktignok ganske OK, men det tar ikke lang tid før historien mister både nerve og rød tråd. Persongalleriet er overlesset og vanskelig å få overblikk over, dessuten skaper den fotorealistiske tegnestilen (som kan minne litt om Alex Ross) en avstand til karakterene som gjør det vanskelig for leseren å identifisere seg med dem. De blir ikke annet enn sjablonger som flyttes vilkårlig rundt i fortellingen uten synlig motivasjon eller emosjonelt engasjement. 

Et annet irritasjonsmoment er anakronismene. Det undergraver troverdigheten når folk går rundt i t-skjorter og klær med moderne snitt i scener som utgir seg for å finne sted i 1880-årene. Anakronistisk blir det også når den ene hovedpersonen etter å ha vendt hjem fra det krigsherjede Europa i 1920 sier: «Jeg dro tilbake til Italia, men krigen sto for døren, og jeg ønsket ikke å bli værende der sammen med fascistene.... Så jeg hoppet av, ble med i motstandsbevegelsen og endte opp i Paris.» For ordens skyld: Krigen det er snakk om her, er altså første verdenskrig, ikke andre... Den stadige hoppingen frem og tilbake i tid gjør det også vanskelig å følge med og engasjere seg i historien, som ellers skjemmes av at altfor mye skjer, og litt for lite henger på greip. Nei, dette var svake saker.

Boken avrundes med Zagor. Dette er en fjasete serie jeg ikke liker, men det gidder jeg ikke gå i detalj om her. Denne historien fra 1963 handler om pygmeindianere på krigsstien. Tex Willer-skaper Gian Luca Bonelli står for manus, og tegningene er ved Galliano Ferri.

Uansett hvor skuffende dette siste nummeret var, har Pioner presenterer vært et særdeles kjærkomment vitamintilskudd i et norsk seriemarked som ikke akkurat er kjent for å ta sjanser. Ikke alt har vært like bra, men noe har vært veldig bra, og det har vært interessant å bli kjent med andre serier fra Bonelli enn Tex Willer. Takk til Egmont og redaktør Ivan Pedersen for noen spennende og underholdende utgivelser. Til neste år kommer den originale Pioner-serien, Gino D’Antonios Storia del West, ut igjen (dette er vel tredje runde på norsk), denne gang i farver.

Pioner presenterer nr. 8
«Som etter regn» av Simone Gabrielli
«Det lille folket» av Gian Luca Bonelli og Gallieno Ferri 
Egmont, 2019



Omslagsillustrasjon: Simone Gabrielli

Kommentarer

  1. Det er triste nyheter dette ja. Som etter regn er jeg enig i ikke er av de bedre historiene, men jeg er, i motsetning til artikkelforfatter uenig i omtalen av Zagor, som jeg har likt veldig godt, det er en slags blanding mellom Tex SyFy og VillVest/Præriebladet. Humor og virkelige eventyr. Men å påstå at den var fjasete virker noe søkt og i seg selv fjasete skrevet! Sølvdollar var et høydepunkt for meg.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...