Gå til hovedinnhold

Pionér presenterer ved veis ende


Triste nyheter, folkens! Pionér presenterer er ved veis ende. Nr. 8 blir den siste utgivelsen i denne bokserien der vi det siste året er blitt presentert for italienske spenningsserier fra forlaget Sergio Bonelli Editore med handling fra Nord-Amerikas fortid. Mye bra har blitt publisert her, for eksempel «Magisk Vind», «Angela», «Sølvdollar» og den fantastiske «Cheyenne», samtidig har vi etter min mening fått litt for mye av den temmelig begredelige «Zagor».

Vel, i nummer 8 får vi noe ganske annerledes enn hva vi er vant med, både i Pionér presenterer og norske tegneserieutgivelser generelt. Hovedhistorien «Som etter regn» av Simone Gabrielli (både manus og tegninger) er nemlig ikke western i det hele tatt. Det er nemlig en episk anlagt fortelling der handlingen utspiller seg i Sør- og Mellom-Amerika samt Frankrike fra 1880-årene og frem til 1920. Dette er et generasjonsdrama der gammel spillegjeld og omstendigheter rundt byggingen av Panamakanalen danner utgangspunktet for intrigen. Høres ganske spennend ut, ikke sant?

Dessverre fungerer det ikke særlig bra. Åpningen er riktignok ganske OK, men det tar ikke lang tid før historien mister både nerve og rød tråd. Persongalleriet er overlesset og vanskelig å få overblikk over, dessuten skaper den fotorealistiske tegnestilen (som kan minne litt om Alex Ross) en avstand til karakterene som gjør det vanskelig for leseren å identifisere seg med dem. De blir ikke annet enn sjablonger som flyttes vilkårlig rundt i fortellingen uten synlig motivasjon eller emosjonelt engasjement. 

Et annet irritasjonsmoment er anakronismene. Det undergraver troverdigheten når folk går rundt i t-skjorter og klær med moderne snitt i scener som utgir seg for å finne sted i 1880-årene. Anakronistisk blir det også når den ene hovedpersonen etter å ha vendt hjem fra det krigsherjede Europa i 1920 sier: «Jeg dro tilbake til Italia, men krigen sto for døren, og jeg ønsket ikke å bli værende der sammen med fascistene.... Så jeg hoppet av, ble med i motstandsbevegelsen og endte opp i Paris.» For ordens skyld: Krigen det er snakk om her, er altså første verdenskrig, ikke andre... Den stadige hoppingen frem og tilbake i tid gjør det også vanskelig å følge med og engasjere seg i historien, som ellers skjemmes av at altfor mye skjer, og litt for lite henger på greip. Nei, dette var svake saker.

Boken avrundes med Zagor. Dette er en fjasete serie jeg ikke liker, men det gidder jeg ikke gå i detalj om her. Denne historien fra 1963 handler om pygmeindianere på krigsstien. Tex Willer-skaper Gian Luca Bonelli står for manus, og tegningene er ved Galliano Ferri.

Uansett hvor skuffende dette siste nummeret var, har Pioner presenterer vært et særdeles kjærkomment vitamintilskudd i et norsk seriemarked som ikke akkurat er kjent for å ta sjanser. Ikke alt har vært like bra, men noe har vært veldig bra, og det har vært interessant å bli kjent med andre serier fra Bonelli enn Tex Willer. Takk til Egmont og redaktør Ivan Pedersen for noen spennende og underholdende utgivelser. Til neste år kommer den originale Pioner-serien, Gino D’Antonios Storia del West, ut igjen (dette er vel tredje runde på norsk), denne gang i farver.

Pioner presenterer nr. 8
«Som etter regn» av Simone Gabrielli
«Det lille folket» av Gian Luca Bonelli og Gallieno Ferri 
Egmont, 2019



Omslagsillustrasjon: Simone Gabrielli

Kommentarer

  1. Det er triste nyheter dette ja. Som etter regn er jeg enig i ikke er av de bedre historiene, men jeg er, i motsetning til artikkelforfatter uenig i omtalen av Zagor, som jeg har likt veldig godt, det er en slags blanding mellom Tex SyFy og VillVest/Præriebladet. Humor og virkelige eventyr. Men å påstå at den var fjasete virker noe søkt og i seg selv fjasete skrevet! Sølvdollar var et høydepunkt for meg.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et