Familiesjokket

 

BOKANMELDELSE AV HÅKON D. MYHRE

Ferdinand Mount

The Subversive Family: An Alternative History of Love And Marriage

1982

Ferdinand Mount skrev boken The Subversive Family i 1982, i en verden som så ganske annerledes ut enn den vi lever i idag, og dette vil nok prege enkeltes tolkning av den. Den er likevel en fascinerende bok, og handler om forholdet mellom familien og dens historiske og nåværende konflikter med andre maktinstitusjoner i samfunnet. Med familie sikter han til en mann og en kvinne i partnerskap, og deres felles barn, altså den historiske kjernefamilien. 

Boken er består av to deler. Den første delen utforsker historien til familien og river ned en del myter knyttet til den. Den andre delen handler om familiens stilling i samtiden, og hvilke trusler og utfordringer som er knyttet til den. 

Den første halvdelen er den mest interessante. Den er i stor grad bygget på å undergrave en del myter som har oppstått om kjernefamilien, og forholdet mellom menn og kvinner, både ideen om at kjernefamilien er et produkt av den industrielle revolusjonen, og at romantiske kjærlighet var stort sett ukjent i forbindelse med ekteskap og familie før trubadurkulturen i høymiddelalderen. En særlig absurd og vemmelig myte som ofte dukker opp i utdannede klasser er at mødre ikke hadde omsorg for barna sine før de siste par århundrene. Mount viser elegant at denne bygger på en selektiv og kontekstløs tolkning av kildematerialet, og ved hjelp av både førstehåndskilder og litterære skildringer demonstrerer han at dette ikke var tilfelle i noe (vestlig) samfunn. Han er stort sett forsiktig hva gjelder ikke-vestlige samfunn, skjønt han drar fram noen datapunkter fra slike også, som underbygger hans standpunkt. 

Det historiske bildet han tegner, er et hvor kjernefamilien hele tiden har oppstått og gjenoppstått, og at forskjellige revolusjonære eller maktorienterte eller religiøse bevegelser har gjort sitt beste for å ødelegge eller kontrollere den.  Her drar han fram faktiske konflikter og viktige tekster. Hva gjelder kirken, er han veldig opptatt av Paulus syn på sex og kjærlighet, samt det faktum at ekteskapet ble ikke et kirkelig sakrament før i høymiddelalderen. Han drar også dette tilbake til Platon og frem til mer moderne Utopiere som Marx og Engels. (Mange moderne myter om ekteskap og kjønn kommer fra Engels.)

Den andre delen er litt vanskeligere å tolke. Han utvikler sitt perspektiv på familiens stilling, og hvem som går imot den. Hans argument er at de som hater familien er i stor grad de samme i alle tidsaldre, nemlig de som hevder seg drevet av noe “større”. Dette er alt fra kunstnere, profeter, akademikere, politikere, aktivister, m.fl. Hans hovedpoeng er at familien kan bare være en institusjon med egen «suverenitet» om dens medlemmer selv har valgt og velsigner båndene til hverandre. Slik sett er han tilhenger av relativt liberale skilsmisselover, skjønt han også vektlegger at familien er et langtidsprosjekt. (Han påpeker samtidig at ideen om at historiske ekteskap var korte grunnet tidlig død også er i stor grad en myte, da gjennomsnittslengden for et samliv i England på 1500-tallet var 20 år.) Han mener familiens fiender idealiserer «broderskapet», og at dette kommer av at fellesskapet med brødre er det tynneste familiefellesskapet. Tykke, forpliktende forbindelser oppstår i små grupper, makter og myndigheter tilbake til Platon ønsker at forpliktelser skal være tynne, brede, kommunistiske. 

Alt i alt en veldig interessant bok som går gjennom veldig mye historie og antropologi. Mounts historiske analyse er veldig sterk og underbygget, og hans vurdering av familie kontra ideellt fellesskap/broderskap har klart noe for seg. Det blir etter mitt syn noe paradoksalt ved hans positive holdning til skilsmisser, særlig hva gjelder hans vektlegging av familien som varig og forpliktende. Til tross disse litt paradoksale poengene vil jeg anbefale denne boken, kanskje mest for dens nedriving av myter om menneskers sentimenter og familien. Mount bygger et sterkt argument for at kjernefamilien er en gammel og sannsynligvis grunnleggende menneskelig institusjon som er en av de viktigste måtene mennesker strukturerer livene våre, og at de som er opptatt av makt, store prosjekter og idealiserte «broderskap» har stort sett brukt de samme argumentene mot familien til alle tider, som er et testament til familiens robusthet. 

Illustrasjon: Philipp Friedrich von Hetsch