Gå til hovedinnhold

Familiesjokket

 

BOKANMELDELSE AV HÅKON D. MYHRE


Ferdinand Mount

The Subversive Family: An Alternative History of Love And Marriage

1982


Ferdinand Mount skrev boken The Subversive Family i 1982, i en verden som så ganske annerledes ut enn den vi lever i idag, og dette vil nok prege enkeltes tolkning av den. Den er likevel en fascinerende bok, og handler om forholdet mellom familien og dens historiske og nåværende konflikter med andre maktinstitusjoner i samfunnet. Med familie sikter han til en mann og en kvinne i partnerskap, og deres felles barn, altså den historiske kjernefamilien. 


Boken er består av to deler. Den første delen utforsker historien til familien og river ned en del myter knyttet til den. Den andre delen handler om familiens stilling i samtiden, og hvilke trusler og utfordringer som er knyttet til den. 


Den første halvdelen er den mest interessante. Den er i stor grad bygget på å undergrave en del myter som har oppstått om kjernefamilien, og forholdet mellom menn og kvinner, både ideen om at kjernefamilien er et produkt av den industrielle revolusjonen, og at romantiske kjærlighet var stort sett ukjent i forbindelse med ekteskap og familie før trubadurkulturen i høymiddelalderen. En særlig absurd og vemmelig myte som ofte dukker opp i utdannede klasser er at mødre ikke hadde omsorg for barna sine før de siste par århundrene. Mount viser elegant at denne bygger på en selektiv og kontekstløs tolkning av kildematerialet, og ved hjelp av både førstehåndskilder og litterære skildringer demonstrerer han at dette ikke var tilfelle i noe (vestlig) samfunn. Han er stort sett forsiktig hva gjelder ikke-vestlige samfunn, skjønt han drar fram noen datapunkter fra slike også, som underbygger hans standpunkt. 


Det historiske bildet han tegner, er et hvor kjernefamilien hele tiden har oppstått og gjenoppstått, og at forskjellige revolusjonære eller maktorienterte eller religiøse bevegelser har gjort sitt beste for å ødelegge eller kontrollere den.  Her drar han fram faktiske konflikter og viktige tekster. Hva gjelder kirken, er han veldig opptatt av Paulus syn på sex og kjærlighet, samt det faktum at ekteskapet ble ikke et kirkelig sakrament før i høymiddelalderen. Han drar også dette tilbake til Platon og frem til mer moderne Utopiere som Marx og Engels. (Mange moderne myter om ekteskap og kjønn kommer fra Engels.)


Den andre delen er litt vanskeligere å tolke. Han utvikler sitt perspektiv på familiens stilling, og hvem som går imot den. Hans argument er at de som hater familien er i stor grad de samme i alle tidsaldre, nemlig de som hevder seg drevet av noe “større”. Dette er alt fra kunstnere, profeter, akademikere, politikere, aktivister, m.fl. Hans hovedpoeng er at familien kan bare være en institusjon med egen «suverenitet» om dens medlemmer selv har valgt og velsigner båndene til hverandre. Slik sett er han tilhenger av relativt liberale skilsmisselover, skjønt han også vektlegger at familien er et langtidsprosjekt. (Han påpeker samtidig at ideen om at historiske ekteskap var korte grunnet tidlig død også er i stor grad en myte, da gjennomsnittslengden for et samliv i England på 1500-tallet var 20 år.) Han mener familiens fiender idealiserer «broderskapet», og at dette kommer av at fellesskapet med brødre er det tynneste familiefellesskapet. Tykke, forpliktende forbindelser oppstår i små grupper, makter og myndigheter tilbake til Platon ønsker at forpliktelser skal være tynne, brede, kommunistiske. 


Alt i alt en veldig interessant bok som går gjennom veldig mye historie og antropologi. Mounts historiske analyse er veldig sterk og underbygget, og hans vurdering av familie kontra ideellt fellesskap/broderskap har klart noe for seg. Det blir etter mitt syn noe paradoksalt ved hans positive holdning til skilsmisser, særlig hva gjelder hans vektlegging av familien som varig og forpliktende. Til tross disse litt paradoksale poengene vil jeg anbefale denne boken, kanskje mest for dens nedriving av myter om menneskers sentimenter og familien. Mount bygger et sterkt argument for at kjernefamilien er en gammel og sannsynligvis grunnleggende menneskelig institusjon som er en av de viktigste måtene mennesker strukturerer livene våre, og at de som er opptatt av makt, store prosjekter og idealiserte «broderskap» har stort sett brukt de samme argumentene mot familien til alle tider, som er et testament til familiens robusthet. 


Illustrasjon: Philipp Friedrich von Hetsch



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H