Gå til hovedinnhold

Lys i tunnelen

 


Tex Willer nr. 702

«I Altar-ørkenen»

av Mauro Boselli og Fabio Civitelli

Egmont, 2023


Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på askueloggjøre verkets objektive kvaliteter.


Würmstuggus faste lesere vil ha fått med seg at jeg ikke er overvettes begeistret for Mauro Bosellis store Mefisto-saga. Heller ikke denne tredje episoden av fase to begeistrer meg. Det mest korrekte er vel at den kjedet meg så mye at det var et ork å komme gjennom. Det blir for mange trollmenn, demoner, astrallegemer og illusjoner, og for lite av det jeg liker med Tex Willer-serien, altså godt konstruerte og tildels plausible westernhistorier med action, skyting og nevekamper. 


Som jeg har nevnt flere ganger før, har jeg ingenting imot at Tex og Kit trer i bakgrunnen og inntar en observatørrolle, men da bør figurene som driver historien frem, ha en viss grad av troverdighet, noe disse halvguddommelige magikerne som med den storste letthet frem og tilbake mellom dødsrikene og de levendes verden slett ikke har. Men vi øyner lys i tunnelen. Neste episode er den siste. Hva kommer til å skje med Tex Willers erkefiende? Jeg bryr meg ikke. 


Men hvem vet? Kanskje avslutningen viser seg å være så god at må bite i meg hvert ord jeg har skrevet om de siste tre episodene og faktisk erkjenne at Mefisto-sagaen er et høydepunkt i italiensk seriekunst i det 21. århundret? Det er lov å håpe. Jeg er dog skeptisk. Akkurat nå fortoner denne historien seg like interessant som et tilfeldig nummer av Doctor Strange fra 90-tallet. Jeg må innrømme at jeg ser mer frem til nr. 704 (der vi får en historie tegnet av Alfonso Font!) enn avslutningen av denne historien. 


Nuvel. Fabio Civitelli skal uansett ha ros for de fine tegningene. Og Claudio Villas omslag er dramatisk og veltegnet. 


Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ
Legg inn en kommentar
Les mer

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken
Legg inn en kommentar
Les mer

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H
Legg inn en kommentar
Les mer