Lys i tunnelen

 

Tex Willer nr. 702

«I Altar-ørkenen»

av Mauro Boselli og Fabio Civitelli

Egmont, 2023

Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på askueloggjøre verkets objektive kvaliteter.

Würmstuggus faste lesere vil ha fått med seg at jeg ikke er overvettes begeistret for Mauro Bosellis store Mefisto-saga. Heller ikke denne tredje episoden av fase to begeistrer meg. Det mest korrekte er vel at den kjedet meg så mye at det var et ork å komme gjennom. Det blir for mange trollmenn, demoner, astrallegemer og illusjoner, og for lite av det jeg liker med Tex Willer-serien, altså godt konstruerte og tildels plausible westernhistorier med action, skyting og nevekamper. 

Som jeg har nevnt flere ganger før, har jeg ingenting imot at Tex og Kit trer i bakgrunnen og inntar en observatørrolle, men da bør figurene som driver historien frem, ha en viss grad av troverdighet, noe disse halvguddommelige magikerne som med den storste letthet frem og tilbake mellom dødsrikene og de levendes verden slett ikke har. Men vi øyner lys i tunnelen. Neste episode er den siste. Hva kommer til å skje med Tex Willers erkefiende? Jeg bryr meg ikke. 

Men hvem vet? Kanskje avslutningen viser seg å være så god at må bite i meg hvert ord jeg har skrevet om de siste tre episodene og faktisk erkjenne at Mefisto-sagaen er et høydepunkt i italiensk seriekunst i det 21. århundret? Det er lov å håpe. Jeg er dog skeptisk. Akkurat nå fortoner denne historien seg like interessant som et tilfeldig nummer av Doctor Strange fra 90-tallet. Jeg må innrømme at jeg ser mer frem til nr. 704 (der vi får en historie tegnet av Alfonso Font!) enn avslutningen av denne historien. 

Nuvel. Fabio Civitelli skal uansett ha ros for de fine tegningene. Og Claudio Villas omslag er dramatisk og veltegnet.