Gå til hovedinnhold

Würmstuggu tar avstand fra «Leiv Eriksson oppdager Amerika»

 


Idag morges kunne internettets nyhetsformidlere melde at Nasjonalmuset har plassert Christian Krohgs velkjente maleri «Leiv Eriksson oppdager Amerika» i et magasin i kjelleren. Bildet har tidligere hatt en svært sentral plassering i det ganle Nasjonalgalleriet trappeoppgang, men skal nå gjemmes bort inntil videre.


«Bildet er en romantisering av nordmenn som dro til Amerika. Det er et kolonialistisk bilde,» uttalte avdelingsdirektør Stina Högkvist ved Nasjonalmuseet til Aftenposten.


Og det har hun selvfølgelig helt rett i. Den kjente sjøfareren ble som kjent født på Island og vokste opp på Grønland, øyer som i sin tid ble kolonisert og befolket av skandinaver. Hans reise vestover til Canada må ses på som et tidlig forsøk på å erobre det nordamerikanske kontinentet, utrydde innbyggerne der og bygge opp en nordisk koloni på den andre siden av Vesterhavet. Det er all mulig grunn til å anta at Leiv Eriksson hadde til hensikt å basere denne koloniens økonomiske system på import av slavearbeidskraft fra Vest-Afrika, men ettersom den transatlantiske slavehandelen ikke hadde kommet i gang riktig ennå, handlet sannsynligvis hans mer umiddelbare planer om å utvide den hvite rases herredømme vestover. Vi ser uansett kimen til den norske kolonialismen og dens tilhørende slavehandel i Krohgs propagandistiske maleri. 


Sett i den konteksten synes vi det var både modig og moralsk rett å gjemme bort bildet. Vi har jo sett at akademia har begynt å våkne og ta inn over seg at vi lever i en ny tid. Flere forskermiljøer har iverksatt avkoloniseringsprosesser i fag som matematikk og fysikk de siste årene, så det er bare naturlig at dette også har nådd kunstfeltet. Kunstnere er jo «sjelens ingeniører», som det heter, og det innebærer at deres verker ikke bare er oppbyggelige, men også kan være nedbrytende for samfunnsmoralen. 


Derfor ble vår skuffelse stor da vi litt utpå ettermiddagen idag kunne lese at avdelingsdirektør Högkvist hadde snudd i spørsmålet om hvorvidt maleriet er kolonialiatisk. 


For nå har pipen fått en annen lyd: «Her vil jeg bare legge meg helt flat. Dette var en sleivete og lite gjennomtenkt bemerkning, sagt i forbifarten. Jeg mener ikke at Christian Krohgs maleri «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» er kolonialistisk,» sier Högkvist nå. 


Hva kan denne helomvendingen komme av? Vi aner at det er kulturkrigerne på ytre høyre som har satt henne under press. Selv om kalenderen forteller oss at det 2023, er det fortsatt innflytelsesrike personer i landet vårt som ikke har mistet troen på «den hvite manns byrde». Disse har som kjent liten, men iherdig følgerskare som forgifter kommentarfelt og sosiale medier med rasisme, sjåvinisme og transfobi dag ut og dag inn. Disse stemmene kan gjøre stor skade på vårt samfunn. Derfor må vi frata dem de våpnene de har til rådighet, deriblant kunstverk som legitimerer deres holdninger.


Vi foreslår defor at Christian Krohgs maleri destrueres. Dets ødeleggende kraft er så formidabel at den nye tids konsensus står i fare for å bryte sammen om det hentes opp fra kjellermagasinet og atter eksponeres for det kunstinteresserte publikum.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H