Gå til hovedinnhold

Würmstuggu tar avstand fra «Leiv Eriksson oppdager Amerika»

 


Idag morges kunne internettets nyhetsformidlere melde at Nasjonalmuset har plassert Christian Krohgs velkjente maleri «Leiv Eriksson oppdager Amerika» i et magasin i kjelleren. Bildet har tidligere hatt en svært sentral plassering i det ganle Nasjonalgalleriet trappeoppgang, men skal nå gjemmes bort inntil videre.


«Bildet er en romantisering av nordmenn som dro til Amerika. Det er et kolonialistisk bilde,» uttalte avdelingsdirektør Stina Högkvist ved Nasjonalmuseet til Aftenposten.


Og det har hun selvfølgelig helt rett i. Den kjente sjøfareren ble som kjent født på Island og vokste opp på Grønland, øyer som i sin tid ble kolonisert og befolket av skandinaver. Hans reise vestover til Canada må ses på som et tidlig forsøk på å erobre det nordamerikanske kontinentet, utrydde innbyggerne der og bygge opp en nordisk koloni på den andre siden av Vesterhavet. Det er all mulig grunn til å anta at Leiv Eriksson hadde til hensikt å basere denne koloniens økonomiske system på import av slavearbeidskraft fra Vest-Afrika, men ettersom den transatlantiske slavehandelen ikke hadde kommet i gang riktig ennå, handlet sannsynligvis hans mer umiddelbare planer om å utvide den hvite rases herredømme vestover. Vi ser uansett kimen til den norske kolonialismen og dens tilhørende slavehandel i Krohgs propagandistiske maleri. 


Sett i den konteksten synes vi det var både modig og moralsk rett å gjemme bort bildet. Vi har jo sett at akademia har begynt å våkne og ta inn over seg at vi lever i en ny tid. Flere forskermiljøer har iverksatt avkoloniseringsprosesser i fag som matematikk og fysikk de siste årene, så det er bare naturlig at dette også har nådd kunstfeltet. Kunstnere er jo «sjelens ingeniører», som det heter, og det innebærer at deres verker ikke bare er oppbyggelige, men også kan være nedbrytende for samfunnsmoralen. 


Derfor ble vår skuffelse stor da vi litt utpå ettermiddagen idag kunne lese at avdelingsdirektør Högkvist hadde snudd i spørsmålet om hvorvidt maleriet er kolonialiatisk. 


For nå har pipen fått en annen lyd: «Her vil jeg bare legge meg helt flat. Dette var en sleivete og lite gjennomtenkt bemerkning, sagt i forbifarten. Jeg mener ikke at Christian Krohgs maleri «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» er kolonialistisk,» sier Högkvist nå. 


Hva kan denne helomvendingen komme av? Vi aner at det er kulturkrigerne på ytre høyre som har satt henne under press. Selv om kalenderen forteller oss at det er 2023, er det fortsatt innflytelsesrike personer i landet vårt som ikke har mistet troen på «den hvite manns byrde». Disse har som kjent liten, men iherdig følgerskare som forgifter kommentarfelt og sosiale medier med rasisme, sjåvinisme og transfobi dag ut og dag inn. Disse stemmene kan gjøre stor skade på vårt samfunn. Derfor må vi frata dem de våpnene de har til rådighet, deriblant kunstverk som legitimerer deres holdninger.


Vi foreslår defor at Christian Krohgs maleri destrueres. Dets ødeleggende kraft er så formidabel at den nye tids konsensus står i fare for å bryte sammen om det hentes opp fra kjellermagasinet og atter eksponeres for det kunstinteresserte publikum.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...

20 spådommer for 2026

  Würmstuggus klarsyntredaksjon har atter funnet frem krystallkulen for å se hva det kommende året har å by på.  1. Donald Trump må gå av som president etter å ha blitt dømt i retten. J.D. Vance tar over, og de fleste synes han gjør en god jobb som den frie verdens leder. 2. Ukraina gjenerobrer alt tapt land fra Russland. 3. Antallet trygdede går ned i Norge. 4. Norske milliardærer som har emigrert til Sveits, begynner å få samvittighetskvaler, og mange av dem velger å remigrere til Norge for å hjelpe til med å finansiere staten. 5. Norge slår England i finalen i verdensmesterskapet i fotball. 6. Sex går av moten. 7. Høyrepopulismen går kraftig tilbake i Europa. 8. Palestinerne innser at Israel er deres venner, og at de jødiske bosetterne på Vestbredden bare er der for å helpe dem. 9. Sportsjournalistene blir endelig anerkjent som en viktig yrkesgruppe. 10. Det råder full harmoni i Würmstuggu-redaksjonen.  11. VG og Dagbladet oppdager at de som er in...

Bokomtale: Nettforgiftning

  Nettforgiftning Siw Aduvill og Didrik Søderlind Humanist Forlag, 2025 De siste årene har Würmstuggu skrevet en god del om fenomenet woke. Denne våren har vi publisert anmeldelser av to ferske bøker som tar opp temaet med en dybde vi sjelden ser i det offentlige ordskiftet, Wokeisme av Lars Erik Gjerde og Kateterprofetenes opprør av Andreas Hardhaug Olsen. Og i fjor sommer skrev vi om Frank Rossaviks De korrekte fra 2022. Nå er tiden kommet for å ta opp en bok som ser saken fra motsatt synsvinkel. I våres kom boken Nettforgiftning av Siw Aduvill og Didrik Søderlind. Boken, som har undertittelen Å miste noen til radikalisering og konspirasjonsteorier, har en helt annen tilnærming til stoffet og handler for så vidt ikke bare om woke i streng forstand, men også tilstøtende saksområder som klimapolitikk og håndtering av covid-pandemien. Didrik Søderlind er trolig en kjent skikkelse for de fleste av Würmstuggus lesere. Han arbeider som rådgiver for den statsfinansierte ateis...