Gå til hovedinnhold

Würmstuggu tar avstand fra «Leiv Eriksson oppdager Amerika»

 


Idag morges kunne internettets nyhetsformidlere melde at Nasjonalmuset har plassert Christian Krohgs velkjente maleri «Leiv Eriksson oppdager Amerika» i et magasin i kjelleren. Bildet har tidligere hatt en svært sentral plassering i det ganle Nasjonalgalleriet trappeoppgang, men skal nå gjemmes bort inntil videre.


«Bildet er en romantisering av nordmenn som dro til Amerika. Det er et kolonialistisk bilde,» uttalte avdelingsdirektør Stina Högkvist ved Nasjonalmuseet til Aftenposten.


Og det har hun selvfølgelig helt rett i. Den kjente sjøfareren ble som kjent født på Island og vokste opp på Grønland, øyer som i sin tid ble kolonisert og befolket av skandinaver. Hans reise vestover til Canada må ses på som et tidlig forsøk på å erobre det nordamerikanske kontinentet, utrydde innbyggerne der og bygge opp en nordisk koloni på den andre siden av Vesterhavet. Det er all mulig grunn til å anta at Leiv Eriksson hadde til hensikt å basere denne koloniens økonomiske system på import av slavearbeidskraft fra Vest-Afrika, men ettersom den transatlantiske slavehandelen ikke hadde kommet i gang riktig ennå, handlet sannsynligvis hans mer umiddelbare planer om å utvide den hvite rases herredømme vestover. Vi ser uansett kimen til den norske kolonialismen og dens tilhørende slavehandel i Krohgs propagandistiske maleri. 


Sett i den konteksten synes vi det var både modig og moralsk rett å gjemme bort bildet. Vi har jo sett at akademia har begynt å våkne og ta inn over seg at vi lever i en ny tid. Flere forskermiljøer har iverksatt avkoloniseringsprosesser i fag som matematikk og fysikk de siste årene, så det er bare naturlig at dette også har nådd kunstfeltet. Kunstnere er jo «sjelens ingeniører», som det heter, og det innebærer at deres verker ikke bare er oppbyggelige, men også kan være nedbrytende for samfunnsmoralen. 


Derfor ble vår skuffelse stor da vi litt utpå ettermiddagen idag kunne lese at avdelingsdirektør Högkvist hadde snudd i spørsmålet om hvorvidt maleriet er kolonialiatisk. 


For nå har pipen fått en annen lyd: «Her vil jeg bare legge meg helt flat. Dette var en sleivete og lite gjennomtenkt bemerkning, sagt i forbifarten. Jeg mener ikke at Christian Krohgs maleri «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» er kolonialistisk,» sier Högkvist nå. 


Hva kan denne helomvendingen komme av? Vi aner at det er kulturkrigerne på ytre høyre som har satt henne under press. Selv om kalenderen forteller oss at det 2023, er det fortsatt innflytelsesrike personer i landet vårt som ikke har mistet troen på «den hvite manns byrde». Disse har som kjent liten, men iherdig følgerskare som forgifter kommentarfelt og sosiale medier med rasisme, sjåvinisme og transfobi dag ut og dag inn. Disse stemmene kan gjøre stor skade på vårt samfunn. Derfor må vi frata dem de våpnene de har til rådighet, deriblant kunstverk som legitimerer deres holdninger.


Vi foreslår defor at Christian Krohgs maleri destrueres. Dets ødeleggende kraft er så formidabel at den nye tids konsensus står i fare for å bryte sammen om det hentes opp fra kjellermagasinet og atter eksponeres for det kunstinteresserte publikum.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib