Gå til hovedinnhold

Gregor & Gregor

 


Vi skriver 11. februar 2023 og markerer at det er 1292 år siden pave Gregor II døde etter å ha bekledd embedet som biskop av Rom i 15 år, fra 715 til 731. Gregor II er ikke like kjent som den første paven med dette navnet, han som med rette har tilnavnet «den store», men hans pontifikat var signifikant for hans befatning med med misjonsvirksomheten blant de hedenske stammene i germanernes land og hans motstand mot den iklonokastiske østromerske keiser Leo i striden om religiøse bilder. Også arabernes forsøk på videre ekspansjon i Europa etter erobringen av den iberiske halvøy har hatt betydning for Gregor IIs ettermæle. Et mirakel i forbindelse med slaget ved Toulouse i 721, der den kristne aquitanske hæren beseiret de muslimske araberne, er knyttet til hans navn. Gregor regnes som en av det åttende århundrets fremste paver.


Nøyaktig 804 år etter Gregor IIs død, 11. februar 1535, ble Niccolò Sfondrato, som mot slutten av sitt liv skulle bli kjent som pave Gregor XIV, født i Nord-Italia. Gregor XIV fikk fikk et betydelig kortere opphold på pavestolen enn sin navnebror. Kun ti måneder fikk han som Kristi stedfortreder på jorden, fra desember 1590 til oktober 1591. (Interessant nok var pontifikatene til hans forgjenger, Urban VII og hans etterfølger Innocens IX enda kortere.) Den protestantiske reformasjonen hadde nå fått fotfeste i Europa, og de franske religionskrigene opptok mye av hans tid. Gregor XIV bidro også til avskaffingen av slaveriet i Filippinene med en bulle der slaveeiere ble truet med ekskommunikasjon. 


Totalt har det vært 15 paver med navnet Gregor. De mest kjente er nok Gregor den store og Gregor XIII. 


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib