Gå til hovedinnhold

Sjokkbok om kjønn og samfunn


Roy Baumeister:
Is There Anything Good About Men: How Societies Flourish by Exploiting Men
Oxford University Press 2010

Bokanmeldelse av Håkon Daniel Myhre

Roy Baumeister er en kjent samfunnspsykolog som har skrevet vidtrekkende, både innenfor akademia og til et bredere publikum. Han er kanskje mest kjent for boken Evil: Inside Human Violence and Cruelty, der han snakker om menneskelig ondskap og hvordan det fungerer. I denne boken, Is There Anything Good About Men: How Societies Flourish by Exploiting Men, som kom ut i 2010, forsøker han å beskrive hvordan menn behandles av samfunn, hvordan menn fungerer, og hvordan forholdet mellom kjønnene best kan forstås, i historisk og sosiologisk perspektiv. 

Denne boken må sees som en motvekt mot et sterkt feministisk  perspektiv som dominerer "høykulturen». Dette perspektivet tar det for gitt at samfunnet kan forstås som en undertrykkelsesmekanisme som har holdt kvinner nede til menns fordel. Det er først i nyere tid at dette trykket har blitt lettet, primært av feminister, og det henger fortsatt mye igjen. Baumeister går imot dette, og forsøker å bygge et mer nyansert bildet av historien. Fremfor å påstå at “det er egentlig menn som er undertrykt”, argumenterer Baumeister for at menn og kvinner er forskjellige, og samfunn har ønsket å utnytte dem på forskjellige måter. Kort oppsummert, kvinner utnyttes for sin evne til å føde barn, menn utnyttes for sin evne til å stille sine liv i fare for sine samfunn.

Denne boken er stort sett ganske god. Den kunne hatt en lettere navigerbar noteseksjon, men Baumeister var mer opptatt av at den skulle være leselig enn lett å slå opp i. Den har en omfattende seksjon med noter, om man skulle være interessert i dypdykk. Videre er mesteparten av påstandene forholdsvis godt kjent, de bare presenteres ikke ofte sammen på denne måten. Om jeg har en kritikk, er det kanskje at forfatteren ofte gjentar sentrale poenger mer enn nødvendig. Alt i alt en fin, velskrevet bok, og et nyttig korrektiv til de sentrale fortellingene vi presenteres for i våre dager.

        

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib