Homosjokk i Morgan Kane!

Et liv på dødens rand gjorde nok en mann gjerrig på følelser, redd for det uforutsette, men livet sydet aldri sterkere enn like før et drap.

Louis Masterson

Morgan Kane: Kane’s lov

Bladkompaniet 1974

Det siste året har jeg lest en god del western. Walt Slade, Clay Allison, Tex Willer - og, selvfølgelig, Morgan Kane, Norges fremste westernhelt. Kane’s lov (ja, det er apostrof i tittelen) er en novellesamling fra 1974 bestående av fem noveller opprinnelig publisert i bladet Western. Her er det én novelle om den unge Kane fra Texas Rangers-perioden, og fire om den eldre og mer erfarne US Marshalen. 

Den første novellen var ikke all verden i mine øyne. Intrigen er grei nok, men det er noe med måten historien fortelles på som skurrer. Den allvitende fortellerstemmen refererer for eksempel flere ganger til ting som kommer til å skje i fremtiden, altså i andre bøker, men som ikke har noen relevans for handlingen her og nå. Frempek har selvfølgelig en funksjon om det det pekes mot faktisk skjer, men her blir det bare unødvendig, malplassert intertekstualitet. 

De resterende  novellene er glimrende skjebnedramaer fra den amerikanske sivilisasjonens utkant i annen halvdel av 1800-tallet. I alle fortellingene må Kane innhente eller uskadeliggjøre revolvermenn av ulik moralsk avskygning. Kane og de andre figurene vi møter her, er ikke på noen måte realistiske personer med psykologisk dybde, men det er heller ikke meningen. De er arketyper. Kane er en typisk helt med svake sider og et indre mørke, men først og fremst en representant for lov og orden i et lovløst samfunn. Men Kane er ikke bare en lovens mann, han er også nidkjær og ærgjerrig. Og han tolererer ikke at noen er bedre enn ham med revolveren. Ellers møter vi forføreriske, svikefulle femme fataler, jomfruer i nød, desperados og fordrukne sheriffer.

Det som gjør novellene så betagende, er ikke karakterene i seg selv, men hvordan de koreograferes rundt på scenen som i en klassisk tragedie. Det er til syvende og sist skjebnen som er protagonisten i disse fortellingene. Og våpnene, som uten unntak beskrives i inngående detalj, er alltid det som driver handlingen fremover. De fleste mennene vi møter her, er i bunn og grunn ikke mer enn menneskelige forlengelser av de våpen de bærer.   

Årene etter borgerkrigen var i De forente staters randsone en kaotisk tid preget av vold og minimal statlig inngripen i folks liv. Kommunikasjon over lange avstander var begrenset, og Morgan Kane må ofte handle like mye på instinkt som på kunnskap. Og hans måte å løse problemer på innebærer selvfølgelig alltid voldsbruk. Dette er western.

Det er som sagt de siste fire novellene her som er best. De er alle underholdende og godt skrevet. (Dessverre er det en del skjemmende trykkfeil.) De er i det store og hele dystre, men i den siste fortellingen er det faktisk også litt humor. Jeg satt i hvert fall og humret. Det er ikke mye utenomsnakk; vi får vite akkurat det vi trenger å vite, men ikke mer. Og alle novellene slutter på en måte som gjør at en må tenke litt. Alt i alt en ganske bra bok. Check it out! 

(Forøvrig er denne novellesamlingen sjokkerende heteronormativ. Det virker som forfatteren vil ha leseren til å tro at det ikke fantes homofil kjærlighet i det ville vesten.)